Er bekymret for jenta mi på 6 år

[Mamma til 2 søte jenter]

Jenta mi har akkurat begynt i 1. klasse. Hun leveres på SFO om morgenen og hentes på SFO etter jobb (i 16 tiden). Hun har gått med alle i klassen i samme barnehage i fjor og kjenner derfor alle. Hun er også på hils med de fleste barn på skolen. (Vi bor på landet...).

 

Vi har i alle år hatt problemer med å få i henne mat. Vi må mase på henne ofte, maser vi ikke på henne blir hun sittende - ofte opp til 1,5 time. Vi har prøvd å variere maten uten hell. Ser at hun på skolen spiser noe eller ingenting av nista. Vet hun får melk på skolen, men tror nok hun drikker opp den og da er hun mett. Hun har alltid vært tynn, men er innenfor sin kurve i forhold til vekt/høyde (den nest nederste kurven).

 

Hun har siden lillesøster ble født for 1 år siden vært skikkelig hardhendt med henne når hun skal gi henne klem, slik at lillesøster begynner å gråte. Vi føler vi må være på tå hev hver gang hun skal gi lillesøster klem. En sjelden gang innimellom gir hun en slik klem til lillesøster som vi pleier å gjøre og da roser vi henne masse, men det virker som om det ikke er nok. Hun tar også ofte fra lillesøster leker som hun sitter på gulvet og leker fint for seg selv med, og dermed blir det hylgråting fra lillesøster når storesøster tar leken og vi blir selvsagt fortvilet. Storesøster blir også veldig sjalu når lillesøster leker med lekene hennes. De skal hun ha for seg selv, mener hun. Vi sier til henne at hun må ta med lekene på rommet sitt dersom hun ønsker at lillesøster ikke skal leke med dem. På en måte så virker det som om hun har vanskelig for å dele, men samtidig så deler hun villig vekk av lørdagsgodtet som hun får til venninner og oss foreldre.

 

Fikk for noen dager siden beskjed fra SFO at hun alltid var veldig trøtt etter at hun har vært på skolen og gikk en del for seg selv. De hadde måtte lagt henne på madrass for å slappe av de fleste dagene etter skolen. Hun hadde også sagt at hun ville være alene og dette hadde de på SFO akseptert. (Og jeg fikk beskjed om dette hvis jeg hentet henne og datteren min gikk alene, så var det fordi hun ville dette selv). Har aldri opplevd at hun har vært slik i barnehagen, da har hun i tilfelle vært syk eller blitt syk det neste døgnet, noe som ikke har skjedd fram til nå.

 

Er vi på aktiviteter i fritiden og vi voksne er med inn er hun ekstremt klengete og vil ikke være med på noe. Legger seg ned på gulvet og vil ikke sitte i stolen.

 

Merker jeg blir litt fortvilet over dette, og begynner å lure på om det kan være noe.

 

Noen som har opplevd noe liknende?? Eller har noen råd??

 

På forhånd TAKK!

 

Mvh fortvilet mor

[verdens heldigste mamma]

Jeg har ingen råd etter egen erfaring, men vil allikevel foreslå at du prøver å snakke med jenta di. Hun er så stor at hun (om du spør litt forsiktig) kan fortelle deg om hvordan hun har det hvis noe er vanskelig. Kanskje dere kan få litt tid sammen bare dere to for best å invitere til prat.

 

Ellers ville jeg kontaktet helsestasjonen som kanskje har noen som kan hjelpe, eventuelt involvere PPT.

 

Men hun har jo akkurat begynt (i tillegg til den sjokkartede endringen det er å bli storesøster), så det beste er kanskje å se det litt an om det endrer seg den nærmeste tiden før du gjør noe annet enn å snakke med henne selv.

 

Lykke til!

[ellen-propellen]

Jeg har også problemer med min snart 6 åring ihht skole og SFO. Helsestasjonen gav med ett tips om Barne og Familie teamet i kommunen. Det er ett lavterskel tilbud på lik linje med helsestasjonen. De kan komme på hjemmebesøk,skolebesøk osv. Tilbudet er gratis.

Jeg vet ikke mer hva det går ut på enda,for de kommer antagelig hit neste uke.

Men sjekk om kommunen din har dette tilbudet,og ring de.All hjelp er god hjelp (i min verden) :-D

[Blubblubb]

Helt basic, har dere sjekka at hun ikke har stoffskifteproblemer eller noe annet galt siden hun er så trøtt og sliten? Ta en tur til lege så dere ighvertfall kan utelukke at hun ikke har en infeksjon. Barn skal normalt ikke være så trøtte midt på dagen. Det kan være greit å ha sjekka ut før dere går igang med den langt mer omstendelige prosessen å utrede mulig psykologiske forhold.

 

Når det er sagt hender det jo faktisk at også barn får depresjoner og angst uten at de har vært utsatt for noe alvorlig og traumatisk.

 

Men snakk med henne, prøv å få et inntrykk av hvordan hun egentlig synes det er å begynne på skolen. Kanskje er det helt overveldende selv om hun kjenner de andre barna. Det er nye krav og forventninger som hun kanskje ikke føler at hun mestrer og lever opp til? Eller kanskje noen har sagt noe og plager henne uten at de voksne ser det?

 

Lykke til!

[Kamomille]

Det kan sikkert være greit å ta barnet med til lege for en sjekk.

 

men egentlig er det jo overhode ikke noe rart at hun er slapp og sliten hvis hun hverken spier på skolen eller på SFO.

Skoledagen er mentalt krevende og uten energipåfyll i form av mat, er det jo helt naturlig at hun blir veldig sliten.

 

Det er du som froeldre som bestemmer om barnet skal ha melk på skolen eller ikke. dersom du føler at melken gjør henne mett og at hun derfor ikke spiser mat, så bør hun kanskje ikke ha melk på skolen?

 

la henne på være med å lage matpakke. Finn ut hva hun helt vil ha, og la henne være med på tilbredingen av dette. Matpakke trenker ikke være brødskiver og pålegg. Hva med egg? Salat? KJøttrester fra middag? grønnsaker? frukt? Knekkebrød? etc etc etc

[NormaJean]

Enig med kamomille, hvis jenta blir mett av melk så må dere kutte det ut. I barnehagen til min gutt får han melk ETTER måltidene, nettopp fordi han er så sær i matveiene! Hvis ikke hadde han drukket seg mett og fornøyd på melk;-)

 

Det kan jo virke som om jenta nå bruker mat som ett "pressmiddel" mot dere med tanke på oppmerksomhet! Mat er liksom en av de få tingene hun kan kontrollere! Snakk med henne og prøv å finn ut om hun feks føler seg skjøvet til side etter at lillesøster kom osv....?

Kansje starte med helsesøster?

[3småtroll♥]

Hei!

Har en jente som er veldig lik din! Nå har min snupp cøliaki og melkeallergi så mye av matsituasjonen her kommer jo av at hun har hatt et problematisk forhold til mat.

 

Da hun gikk i barnehagen spiste hun ganske godt der, så hun fikk hvertfall i seg noe ila dagen, men merker jo forskjell nå som hun har begynt på skolen!

Min snupp spiser så og si ingenting til middag, men kan spise bra (1-2 skiver) til kvelds.

Jeg har informert læreren hennes om situasjonen, og hun sa da at de skulle passe på at hun fikk god tid til å spise (noe hun ikke får desverre)

 

Jeg anbefaler uansett hva dere gjør om ikke å mase på henne! Det gjør det bare vondt verre!! La henne spise det hun vil selv, og la henne få slippe hvis hun ikke er sulten uansett hvor vanskelig det er!

Jeg vet hvordan det er for deg som mor, men det er faktisk viktig å ha et avslappet forhold til dette.

 

Ang niste så burde du lage en ekstra god niste til henne. Bruk mat hun liker og la henne være med å velge selv.

Kan jo komme med noen tips som jeg pleier å sende med;

grove horn med ost og skinke

matmuffins med skinke eller andre ting hun liker

grove piroger med kjøttdeig, raspet gulrøtter og div grønsaker hun liker

frukt etter smak, prøver å variere. Noen ganger deler jeg opp eple, annanas, mango, druer... andre ganger får hun med en banan eller en mandarin feks

tørket frukt

nøtter (uten salt)

rosiner

 

Når vi lager en litt spennende niste øker vi kjangsen for at det blir spist noe;)

 

Ellers er det ikke rart at jenta er trøtt etter skolen-husk det er enda mye nytt og de blir slitne etter en spennede dag:) Og det hjelper ikke på at hun spiser dårlig heller så det har nok en naturlig sammenheng:)

Snupp her ligger på sofaen på sfo noen ganger jeg henter henne og hun trekker seg også unna og vil være alene innimellom.

Jeg jobber heldigvis ikke så mye så hun slipper sfo hver dag. Hun sier hun trives på sfo, men at hun er så sliten etter skolen...

 

Annet enn nistetips så har jeg desverre ingen råd til deg. Klart du kan ta henne til legen, men mange barn er jo småspiste og "sære" i matveien..

Har hun noe mageproblemer? Vondt eller problemer med avføring?

 

Kan jeg spørre hvor stor jenta di er? Her er snupp 118 cm (målt hjemme) og veier 20 kg. Høres jo ikke så ille ut, men hun er smal og lav i forhold til jentene i klassen.

 

Ble lagt og rotete det her, men ble litt ivrig når jeg leste innlegget ditt- var jo som å lese om snupp her;)

[Silja FullFres McQueen]

Jeg har svært få råd, kan bare fortelle om Minsten sitt opplegg.. Begynte å tenke på han og hans "mønster" når du forteller om hvordan hun er til søsteren sin...

 

Nå er det jo litt mer med han, enn hva det er med frøkna di, men uansett..

Han har jo vært innom ganske mange instanser, lege, div avd på sykehuset, og nå sist barnehabiliteringen, som henviste han videre til Bup. Det pga hans manglende empati og mulighet til å forstå konsekvenser av det han gjør... Nå har vi ikke fått noen time der enda, men barnepsykologen på barnehab. sa at de vil ta samtaler med Minsten, og lage et opplegg etterhvert.

 

Nå har jeg prøvd å skrevet en bra avslutning flere ganger, men aner ikke hva mer jeg skal skrive. Poenget mitt var uansett at dere kan be om å bli henvist til Bup. De Kan om ikke annet, snakke med henne, og prøve å finne ut hvorfor hun er slik som hun er til søsteren sin...

 

Uansett masse lykke til, og hyl ut om det er noe! =)

[tullla]

Hei, jeg fikk vondt av jenta di jeg også, det virker jo som hun sliter med noe. Og det er kanskje ikke så lett å bli storesøster i en alder av 5, hun er kanskje sjalu/utrygg.

 

Har egentlig ikke andre tips enn å skaffe deg en samtalebok, f.eks denne: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=145788

 

Det kan gjøre det lettere for henne å beskrive sine egne følelser gjennom å snakke om de personene hun ser på bildene i tredjeperson. Du kan finne en situasjon som du tror kan passe, og så kan dere sette dere ned og se på bildet. (ta gjerne kopi av noen få aktuelle sider, så blir dere ikke distrahert av resten av boka). Har opplevd selv at ungene plutselig snakker i vei om jenta på tegningen sine følelser, og sett at det er dem selv de snakker om.