Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #1 Skrevet 1. september 2010 Jeg har en 2 åring som bare sier hei og hade, og en sjelden gang sier hun mamma. Ho skravler hele tiden men det er de eneste ordentlige ordene hun bruker. Og jeg har en 3 åring som prater ganske dårlig. I løpet av sommern har språket kommet ganske mye men alikevel føler jeg at ho ligger langt bak i forhold til alle jevngammle i bhg. Desutten er det ofte vanskelig å høre hva hun fakisk sier fordi hun til tider er veldig uklar. Bhg hun gikk i i fjor jobbet litt med språket hennes, men desverre måtte vi bytte bhg og den nye sier bare at de vil se det ann. Jeg prater mye med barna, synger og leser for de her dag. Og i tilegg jobber jeg nok litt bevisst med å legge inn språktrening i ting jeg gjør med største. Prøver med yngste men ho er ikke spesielt intresert så jeg presser ikke heller. Men jeg føler meg litt mislykket som mor hver gang jeg møter på 2-3 åringer som prater som en foss og veldig klart. Er det bare mine barn som er sene med språket? De ligger langt framme på allt annet da.
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #2 Skrevet 1. september 2010 Synes absolutt ikke du skal føle deg mislykket på noen som helst slags måte; det høres da virkelig ut som barna dine får massevis av kjærlig oppfølging og språktrening på alle måter du kan. Hva har de på helsestasjonen sagt, når dere har vært på kontroll? De pleier jo være oppmerksom på dette, og til 2-årskontroll må man til og med fylle ut et skjema med alle ordene de sier (i alle fall måtte vi det). Tror de først og fremst er ute etter å fange opp tidlig de som har nedsatt hørsel. Har det noen gang vært testet på dine barn?
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #3 Skrevet 1. september 2010 Nå er nok eldstedattera mi på 2,5 av den typen som prater som en foss og bruker ord/uttrykk som kanskje ikke er helt normalt for denne alderen... men hun henger litt igjen på det motoriske. Er vel som de sier at ungene "deler seg i to", altså de som utvikler seg språkmessig og de som utvikler seg motorisk først..etter noen år "treffes" de igjen i utviklingsfasen. Når det er sagt, så har jeg et søskenbarn på 3,5 år som går i samme barnehage som datteren min. Den ene foreldren her er utenlandsk og bevisst på å lære ham begge språkene.. han begynte først å snakke de siste månedene og han er heller ikke tydelig i uttalen...men han har igjen en fantastisk motorikk! Unger er forskjellige, det er stor grad av hva som er "normalt", så for å være helt ærlig så hadde jeg bekymret meg litt mindre om jeg var deg..prøvd ihvertfall!
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #4 Skrevet 1. september 2010 De har testet hørselen det er ikke noe galt med den. på helsestasjonen vi gikk hadde vi ny helsesøster hver gang så det ble aldri pratet om stort ihele tatt, men nei jeg har ikke måttet fylle inn noe skjema med ord. Nå er mine barn tospråklige og forstår 2 språk uten problem da. Og jeg vet jo at tospråklige barn kan være tregere men jeg kjenner jeg bekymmrer meg alikevel spesielt for minste som overhode ikke er intresert i å prate så andre forstår heller. Største prøver ihvertfall og blir litt irritert når man ikke forstår ho. (noe som deserre skjer en del) og om ho etter flere forsøk ikke blir forstått bytter ho språk.
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #5 Skrevet 1. september 2010 Jenta mi på 2år prater veldig mye. Begynnte å prate veldig tidlig, og er veldig flink. Men når gutten min var 2år, sa han så og si ikke et eneste ord... Begynnte å si mamma og pappa når han var rundt 2år. Når han var 3år løsnet det, og fra sommeren og frem til jul(er født i september) ble han utrolig flink til å prate. Så bare ta det helt med ro. Språket kommer nok etter hvert. Ikke alle er like interessert Gutten min var forresten veldig flink motorisk, og en utrolig smart gutt. Jenta mi er flink å prate, men ikke særlig flink motorisk..Tror nok det er en sammenheng der
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #6 Skrevet 1. september 2010 Hei. Det er store forskjeller på barn. Mitt første, nå 5, pratet litt utydelig og litt lite. Barnehagen ønsket ikke å gjøre noe da det plutselig kommer. Hadde han vært slik enda da han ble 4, hadde han fått oppfølging, logoped. Ordene kom og han skravler i vei. Vi syntes ordene var litt feil og han oppfattet ordene feil- viste seg at han hørte dårlig, fikk dren. Han var tidlig ute med enkelte ord og var tidlig flink men det stagnerte og kom ca ved 3,5 år. Mitt andre barn, 3 nå. Var sent ute med å prate. Var mye mamma, pappa, god natt, hei, sulten, mett. Han begynte å skravle som en foss ved 2 års alderen tror jeg eller 2,5. Hører om barn som ikke sier mye, men plutselig skravler de i vei, som om de bare lytterog smaker på ordene. Skjer ofte ved 3 års alderen. Tror ikke du behøver å være engstelig ennå, men se det an når de nærmer seg 4 år. Kanskje hjelper det å ta en lesestund med den yngst med pekebøker. De synes det er morsomt når de til slutt klarer det. Spør hva det er i begynnelsen, når han vet det kan du spørre hvor er så "ordet", slik at han/hun får peke på det. Del opp ordene hvis de er lange og vanskelig, hjelper veldig. Må gjøre det til min 3 åring på vanskelig ord han ikke har hørt før. Han skravler som ei nysgjerrig dame. Dette ble langt...lykke til :-)
Anonym bruker Skrevet 1. september 2010 #7 Skrevet 1. september 2010 jeg har en sønn på 2,5 år som prater som en foss med lange setninger og gjenforteller eventyr og synger sanger. Han bruker ord og uttrykk som ikke er vanlig blant så små barn, så jeg klapper meg selv på skulderen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå