Er dette barnslig av meg?...

[Anonym bruker]

Samboer og jeg holder på å gå fra hverandre,og jeg verker i hele kroppen.Aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Han overser meg,og vil ikke snakke med meg.Vi klarer ikke å kommunisere,og det er mye av grunnen til at vi går fra hverandre.Jeg sliter med depresjon,og dette hjelper ikke akkurat.Hadde vi i det minste bare pratet om det,og avklart det,hadde det vært til hjelp.Men han går og ligger seg og ser på tv,prøver jeg å snakke med han,sier han at alt er min feil.Men grunnen er at han sliter med depresjoner selv(har skrevet om det her inne før..) han nekter å gjøre noe med det,og jeg er blitt en hoggestabb for han.Og jeg orker ikke mer,klarer bare ikke å holde ut lenger.

 

Ser at dette ble forferdelig rotete,men jeg må bare prøve å tømme meg litt:-(

 

Skrev et brev til han i går,siden han ikke vil snakke.Tenkte han kunne få lese i fred om hvordan jeg føler det,hva jeg tror og hva jeg drømmer om..Fikk ikke respons på det,og han har heller i dag ikke snakket med meg.

Så i sted rev jeg brevet i mange biter og kastet det.Føler det er det han har gjort med meg,jeg la hele sjelen og hjertet mitt i det brevet,og det betydde ingenting for han.

Og nå har jeg lyst å gå gjennom hele huset og ødelegge alt som har med oss to å gjøre,alle kort,gaver,bamser og ting og tang.Jeg er helt i fra meg,verker i hele kroppen,og har bare lyst å ødelegge alt også reise langt vekk:(

[Anonym bruker]

Huff. Har dere barn? Spørr om å få en klem. Kanskje du kan få han ut fra den sinte plassen han er nå!

 

Ikke sikkert det er så enkelt da!

[Anonym bruker]

At du føler det sånn er helt normalt, men jeg synes du burde la det være. Pakk det heller vekk og ikke ta det opp før om mange år når dette er følelsesmessig på avstand:)

Har dere barn? Hvis ikke ville jeg nok ikke lagt noe mer arbeid i å prøve å snakke sammen heller. Det beste er at en av dere flytter ut så fort det lar seg gjøre siden dere nå har kommet fram til at dere skal gå fra hverandre. (det var det du mente med den første setningen, ikke sant?)

Og har dere barn så kan det være en ide å ikke forsøke å megle dere imellom før dere kommer til kommunal megler. Hvis han ikke vil snakke med deg i det hele tatt blir det ikke noe annet enn frustrasjoner av det.

 

Skjønner at dette er vanskelig, men det bedrer seg når dere har fått dette på avstand og kommet i orden hver for dere. Sender over en trøsteklem. Det ordner seg, selv om det er vondt nå så kommer det ikke til å alltid være vondt:)