Blir man redd for å dø ved fødsel?

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

Har bare en anestesi legen som setter epidural på kk i bergen, så hvis den legen er opptatt med keisersnitt eller noe, får man rett og slett ikke epidural...slik er det bare

Født raskt med begge mine, så rakk ikke å få noe smertelindring sist siden legen var opptatt

[★tøysekroppen&prinsene★]

jaha??? det var jo oppløftende...sikker på at det ikke ble sagt til deg på tull?hihihi:) bare lyg hvis du må det går helt fint........grue seg ja....

[Hjertelyd & Knøtteline]

Jeg opplevde det samme som maiblomst og babyønske - som de anbefaler jeg å jobbe med riene og ikke mot de! Dess mindre angst, dess mindre anspenthet, dess fortere går det

 

Når du vet at du har en stor muskel i kroppen som skal åpne seg og at det er derfor det gjør vodt trenger du ikke være redd heller. Det er jo ikke farlig!!! Smerte uten fare, liksom. Jeg har ikke høy smerteterskel til vanlig, men det er nok fordi jeg ofte også blir redd/bekymret når jeg har vondt (hva er dette/hva feiler det meg? etc) som er med å forsterke den objektive smertefølelsen. Under fødsel kan du eliminere den subjektive smerten (redsel og uro) fordi det ER tungt og vondt å gå fra null åpning til ti cm og det SKAL det være! Men er det en ting det IKKE er så er det farlig.

 

Jeg fokuserte på å slappe av så mye som mulig under åpningsriene - hang som en klut over badekarkanten. Bruk de inneldende og lettere riene til å finne en stilling som passer deg og hold deg unna de som ikke passer. Masse forskjellige muligheter, alt fra badekar (som jeg anbefaler på det sterkeste!) til pilatesball.

 

Masse lykke til!

[Løvemor77]

Jeg fikk ikke dødsangst, men ønsket til gjengjeld å dø fordi jeg tenkte hva som helst var et bedre alternativ enn det smertehelvetet jeg havnet i... Hehehe. Ba mannen min om å skyte meg - og mente det alvorlig der og da.

TRØSTEN til deg er at det ble ikke verre og verre for min del. Jeg fikk en tøff start på fødselen fordi jeg ble satt i gang. Dermed gikk jeg fra null smerter til MYE smerter på no time, og kroppen min fikk ikke forberedt seg. Men etter en stund jevnet det seg på en måte ut, og alt gikk veldig greit. Fikk dessuten et eller annet i en sprøyte mot kvalme som gjorde meg så avslappet at jeg nærmest sov meg gjennom fødselen.

Å presse ungen ut, som jeg alltid trodde var det verste, var piece of cake. Og jeg er jo gravid igjen, slik som så mange andre som har født før, så HELT for jævlig er det nå ikke... Dessuten er premien verdt hvert eneste au <3

[Lillevenn33]

Jeg fødte uten smertelindring, men døden kom aldri i tankene mine. Så nei, ingen dødsangst overhode.

 

Hvis du har fødselsangst ville jeg tro at de kunne tilby deg epidural?? Lurt å snakke med sykehuset en gang til altså!

[Novadona]

Til Lillevenn33

 

Godt å høre du klarte deg bra, det hjelper å høre. Om du ser litt lenger oppe i trden, kommer det frem at det ikke tilbys epidural på den vanlige fødeavdeling i Bergen.

 

Takk for støtte...

[2 boys & now pink]

det er kun storken som ikke tilbyr epidural, men tingen er at om du blir plassert på storken så får du faktisk flytte over på føden om det blir sånn at du trenger medisinsk smertelindring! Og på føden får du lett epidural!

 

Vil du ha epidural og har bestemt deg for dette før fødsel gir en beskjed når en kommer, og da blir en IKKE plassert på storken!

 

 

[Nat27]

Når jeg fødte sist på KK ønsket jeg å komme på storken, men det var rett og slett ikke plass der. Hadde et normalt svangerskap og fødsel, og kunne få epidural om jeg ønsket det. Det gjorde jeg IKKE i utgangspunktet, men kom jo til et punkt i fødselen der jeg virkelig ba om det. Hadde fått også, om det hadde hatt noen hensikt. Jenten min var ute før de i det hele tatt hadde fått tak i en anestesilege....

 

SÅ - til dette med dødsangsten...hehe...jeg har relativt høy smerteterskel men trodde at det skulle være vondere å føde enn det faktisk var. (da babyen var ute ventet jeg fremdeles på at det skulle bli verre, liksom..Så smerte oppleves SÅ forskjellig. Men det gjør jo j**** vondt uansett...) DET var en liten digresjon...

Men nei, jeg hadde ikke dødsANGST, men heller et iherdig ønske om å dø helt på slutten, like før pressriene. Det var ikke pga smerten, men rett og slett pga jeg var så utslitt at jeg bare ønsket å sove og aldri mer våkne...hihi...er en merkelig tilstand man befinner seg i når man føder!

 

Men uansett - det var en fantastisk opplevelse, og jeg gleder meg sånn til å føde igjen! (sykt som det enn høres ut- det er sant ) )

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dette er ikke personlig mot noen her inne, men jeg får en fölelse (når jeg leser mange innlegg her og andre plasser) at mange mener epidural er en selvskreven rett når man skal föde. At det nesten går hånd i hånd, og at de ikke hadde orket å föde frem barna hvis de ikke hadde fått det. Det er ikke alle plasser det er mulighet til å få det, spesielt ikke på små plasser. Og hva gjorde de för i tiden? Da var det ikke snakk om akupunktur og basseng engang. Jeg er selvfölgelig mottakelig for all hjelp under födselen, jeg önsker selv å pröve uten epidural, men jeg kommer ikke til å nekte det hvis ting blir veldig vanskelig. Men jeg synes det blir litt feil å "kreve" dette bare fordi man önsker en "himmelsk" födsel, eller å "komme til paradis" som mange beskriver det som. Ja, det blir vondt igjen under pressriene, det vet jeg, men hvorfor skal man "cruise" seg gjennom de förste lange timene? Og hvorfor ikke, er det da mange som svarer...men da mener jeg seriöst man får revurdere sitt synspunkt på hva en födsel faktisk er. Og hvorfor man valgte å bli gravid.

[HELomvending]

"det er en slags "god" smerte"--> HESTESTUDINA, Dette synspunktet skal jeg ta med meg på fødestuen, for det hørtes såå flott ut. (= Jeg blir så gla når jeg leser det mange av dere skriver. Det gjelder spesielt innlegget til Hjertelyd; Når jeg leser dette så gleder jeg med skikkelig til å føde!!! KLART det gjør vondt!!!Men om man er forberedt, og jober MED smertene, og er KLAR over at det SKAL være vondt, og HVORFOR det er vondt, så tror jeg egentlig det kan bli en ganske flott opplevelse. Kanskje en syk tanke, men siden jeg går inn med blanke ark, hvorfor ikke dra med seg en god innstilling, og en psyke som er på topp!!!?? (=

 

Når det gjelder smertelindring, så skal iallefall JEG gjøre det jeg kan for å komme med igjennom på den naturlige måten, men kjenner jeg at jeg MÅ krype til korset, så leker jeg ikke helt mer enn nødvendig. Men med riktige pusteøvelser og urkvinne-krefter tror jeg vi kan få til det meste. (=

 

(Ang pusteøvelser og forbredelse vil jeg bare komm med et lite tips! "The best Birth" DVD, er kåret til det este svangerskapskurset i USA, og er gitt ut på DVD, som kan lastes ned fra hjemmesiden deres, koster noen dollar, men Gud, det var verdt det!! 3 timer med masse info om pust, opp-psyking før fødsel, fars rolle, og ulike smertelindre metoder DU selv kan gjøre, stillinger under rier, stillinger under fødsel, +++++ Kjempe bra. Gubben så den faktisk selv, og var meget fornøyd. Anbefakes på det sterkeste for dem som ikke har fått tilbud om et veeldig bra svangerskapsmøte... Føler jeg stiller litt forberedt, om dette i det hele tatt er mulig. :-) )