Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Høres kanskje rart ut at jeg spør, men vil det bli så vondt at man får dødsangst?

 

Jeg var veldig redd for å føde, men det har gitt seg litt, og jeg tror jeg klarer det, jeg kanskje til og med gleder meg, men hva vet jeg det er min første!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Anbefaler epidural. Aldri tenkt at eg kom til å dø, men er bombesikker på at eg skal ha epidural dersom eg skal føde igjen. Hadde det første gang, men ikkje no sist (brukte badekar, akupunktur og lystgass) angra som bare det at eg var for seint ute til å bestille epidural på slutten...

Skrevet

Hei,

 

Epidural er ikke noe man får i Bergen på Haukeland utenom når det er er "normal" fødsel. De har badekar og akupunktur kun som smertestillende for "friske" kvinner.

 

Man har forvøring ikke juridisk rett på epidural, det er noe de vurderer medisink om kvinnen trenger det, sier både min JM og fastlege...

Skrevet

Nei, jeg ble ikke det, ikke på "ordentlig"=)

Men husker at det var spesielt EN rie som gjorde så utrolig sinnsykt vondt at jeg var sikker på at dette var slutten, men den gikk jo over like fort som den kom, så ikke noen seriøs dødsangst hos meg nei (det var forresten rien ved 10 cm åpning, hvor vannet endelig gikk).

 

Stort sett følte jeg at jeg hadde god kontroll på smertene og riene, spesielt i åpningsfasen- pressfasen derimot var noe mer panisk:p

Skrevet

altså, man får ikke epidural når alt er "normalt" var litt rart skrevet.....

Skrevet

novadona...det er det rareste jeg har hørt.. skal spørre min jm neste gang,hun jobber på kk...det der går ikke jeg med på hahahaha...not a chance!!

 

trengte ikke be om det engang sist så da har det skjedd noe på veien her jeg ikke har fått med meg....:/

 

og ja jeg er litt pinglete og trodde min siste time var kommet sist men det var før epiduralen som "reddet livet" mitt hehehehe....uff...ingen hemmelighet at det gjør vondt nei...

Skrevet

Jeg var langt unna sånne tanker under min fødsel hvertfall. Fødte helt uten smertestillende.

Jeg tror at hvordan man oppfatter smertene henger mye med innstillingen en har før fødsel. Er man veldig redd og gruer seg veldig, altså frykter smertene, så vil man også være veldig anspent, som igjen gjør at kroppen(livmoren) må jobbe hardere.

 

Jeg hadde "fødselsangst" før jeg ble gravid. Ønsket meg veldig barn, men tanken på å gjennomgå fødsel gjorde meg betenkt. Men jeg jobbet med det, og tenkte som så at hvorfor skal ikke jeg klare det når alle andre gjør.

Når jeg ble gravid forsvant også frykten for å føde, nå var det ingen vei tilbake. Jeg var så klart spent, men aldri redd. Det viser seg at jeg hadde ingen ting å grue meg til heller.

 

Jeg var veldig klar til å føde, ikke veldig forberedt, men hadde et par punkt jeg holdt fast ved, og det var å huske å puste(veldig viktig!) og å være mest mulig oppegående. Det siste var ikke så lett å gjennomføre da jeg hadde riene i låra, og mistet omtrent følelsen/styrken i beina ved hver rie.

Men jeg pustet, som en helt, gjennom hele fødselen, ved hver en rie. Jobbet MED riene, ikke mot. Og det er jeg ganske sikker på var det som hjalp meg så godt i gjennom fødselen.

 

Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var vondt/smertefullt, ubehagelig ja, men ikke vondt.

Jeg var i tillegg igangsatt, noe som ofte kan gi tøffe fødsler, men ikke i mitt tilfelle. Riene kom tett, annethvert minutt hele fødselen(9 timer), men absolutt overkommelige for det.

 

Lykke til :-). Som alle andre kvinner klarer du også dette :-)

Skrevet

Pøh! Jeg har født to ganger på Haukeland og fått epidural når jeg har bedt om det! Jeg hadde to normale fødsler!!!

Skrevet

eh..ikke smertefullt?? jøss...da har du jammen høy smerteterskel..hehehe..vepsestikk er ubehagelig liksom:D

 

alle kvinner klarer det ja men ikke vondt??!!! mulig det bare er meg altså.....må virkelig bøye meg i støve for deg babyønske-venter nr 2....

Skrevet

Enig med deg. Fått epidural med en gang på KK... Greit du ikke får noe på storken, men det er ikke KK!

Skrevet

jeg kødder ikke!! :)

Jeg har blitt fortalt at jeg må føde på Storken siden jeg ikke har noen "problemer", men kan hende jeg får komme på føden (hvor de har smertestillende) om det er plass, men det betyr lagt i fra at jeg kan velge å få epidural.

 

JM fra Årstad har sagt jeg må skrive brev til sykehuset om fortelle om mine ønsker pga dette.

 

Kom du rett inn på føden du da tøysekroppenღK.får lillebrorღ, var alt i "orden" med deg? ikke setefødsel, svangerskapsforgiftning eller andre "problemer"

 

 

Skrevet

Jeg tok keisersnitt og var våken under operasjonen. Pga spinalbedøvelse hadde jeg ikke følelse fra brystet og ned...

Keisersnittet var ikke planlagt og alt skjedde ganske fort +at samboeren min måtte vente på gangen så jeg var veldig stressa og litt redd. Hadde skikkelig hjertebank og klarte ikke å roe meg ned ved å puste m magen (siden jeg ikke haddde følese i magen..).. Følte at hjertet hamra i vei og at jeg bare lå og heiv etter pusten. Husker jeg sa til legen at "nå dør jeg!!" . Men han bare smilte og sa at her var alt under kontroll. Akkurat da begynnte babyen min å skrike og det var nok den beste "medisin" jeg kunne få ;-)

Masse lykke til!!

Jeg stiller jo som førstegangsfødende igjen, selv om det er mitt andre barn- så er spent jeg også :-)) Håper på å føde denne gangen !!

Skrevet

Tror nok de aller fleste opplever fødselen som svært smertefull ja, noe annet hører vel m til unntakene tror jeg.. Har ihvertfall høy smerteterskel til vanlig, men synes fødselen tok kaka gitt:p

Skrevet

Jeg har kommet rett inn på KK med begge mine troll. De har vært helt vanlige fødsler. Ikke seteleie, svangerskapsforgiftning eller annet. Bare å nekte storken når du kommer det om du ikke vil der!

 

Jeg kommer rett på KK nå også når jeg skal føde, ganske enkelt fordi jeg SKAL ha epidural om jeg vil ha det. Jeg har ALDRI skrevet et brev til dem. Når jeg har følt for det har jag fått det!

Skrevet

feilte ingen verdens ting og ble spurt om hvor jeg ville...kom på føden pga at jeg fødte tre uker før tiden og da kom du ihvertfall den gang automatisk på føden...men feilte ingenting.....

 

brev skrev jeg da heller aldri.....men snakke det kunne jeg ...høyt hehehe:)

Skrevet

til "tøysekroppenღK.får lillebrorღ"

 

skjønner, virker som det var kapasitet både på føden og ved storken da og at du var inn under "medisink rett tid" angående epidural, det er slik jeg forstår det i alle fall, etter samtaler med lege og JM.

 

og JA, snakke kan vi, men kjipern om de har rett, og jeg må mase på meg omtrent sinnsykdom for å få epidural, klikke i vinkel og rive håret av JM da jeg ligger der å skrever/strever ;)

 

Jeg har forent meg med at jeg ikke er sikker på å få epidural, men skal prøve om jeg føler jeg trenger det....

 

Jeg håper jeg ikke får helt angst, og har mest tro på at jeg takler smertene med hjelp av tankene om det gode som kommer i armene etterpå...

Skrevet

hehehe:) jeg utvikler angst hvis noe faktisk nekter meg noe på forhånd omtrent... kan godt rive håret av noen eg for å få en liten dose epidural...men herregud kna godt være jeg takler det bedre denne gangen uten at eg helt vet hvofor jeg skulle det.....men prøver ha en god innstilling og leser mye nå men ikke helt kommet i det positive moduset enda ser jeg nå hehehe:)er nok nervøs ja.....siden det er ganske "ubehagelig" å føde...kom ikke helt over den frasen der...imponert:)men må si meg enig med lykklig og glad her..DET hører til sjeldenhetene ja....

 

skal ha meg en prat med jm om to uker ja ;) når har du termin novadona...kanskje vi kan rotte oss sammen der oppe hahahaha..jeg har termin 3 nov..fikk ett lite barn sist og det samme nå og risken for at også han kom i uke 37 var veldig tilstede fikk jeg beskjed om så får vi se.....

Skrevet

Nei. Det ER vondt, veldig vondt. Men det er en slags "god" smerte, en ur-kvinne-smerte som vekker masse instinker hos oss og gjør at man ikke tenker på døden osv... Man er omtåket og ultra-fokusert på samme tid, og dødsangst tror jeg ikke er så vanlig å ha mens man føder nei.

 

Selvfølgelig klarer du det :) Alle vi kvinner som har barn inni oss, klarer dette! Bare gled deg - det er en så usannsynlig spesiell opplevelse at smerten bare er en liten del av det. Jeg gleder meg masse!!! :D

Skrevet

Jeg hadde ganske tøff fødsel. Det var det mest traumatiske jeg har opplevd men jeg fikk aldrig dødsangst. Det er viktig å huske gjennom hele fødselen at dette tar slutt. Det var kanskje den eneste tanken jeg orket og heldigvis så tok fødselen slutt og du sitter igjen med en utrolig premie!

Skrevet

Fint å lese innlegget ditt babyønske :) Jeg har samme innstillingen som deg før fødsel, det er også min første og jeg skal settes igang i morgen. Jeg har veldig stor tro på det du skriver om å jobbe med riene og puste riktig og klare å slappe av. Håper at det virker for meg også, slik at jeg kan få en fødsel som din :)

 

Lykke til med neste fødsel da :)

Skrevet

Ja, hør med din JM, jeg blir selvfølgelig glad for mer liberale ord.

 

Jeg rotter meg gjerne sammen med deg, lager spetakkel og setter beina fast på skrevs i dørkarmen ;)

 

Men da må du love meg å være klar litt før din termin, vi har nemlig litt før, 26.okt (jeg håper jeg får før også, ettersom de har sagt han er litt over gjennomsnittet stor)

 

Håper å høre fra deg.... )

 

Skrevet

Jeg har et råd til deg, og det er å forberede deg godt. Sett deg inn i fødselens ulike faser og hva du kan forvente deg at skal skje. Min erfaring fra første fødsel er i hvert fall at så lenge jeg skjønte hva som skjedde, så var ikke smertene noe skremmende. Selv om det jo er det vondeste jeg har opplevd. Men jeg visste at det var normalt og kom til å gå over. Synes andre, mindre intense kroppslige plager har vært mye mer skremmende fordi jeg har vært usikker på hva det har vært og på om det ville gå over.

 

Lykke til!

Skrevet

Jeg var ikke redd for å dø, men når jeg skulle presse ut ungen ble jeg plutselig veldig redd for at det tok for lang tid, (brukte totalt en time på å få han ut) og for at ungen kanskje kom til å bli hjerneskadet eller noe annet alvorlig. Men som regel går det så bra så=)

Skrevet

Jeg fikk også spinalbedøvelse da det viste seg at datteren min lå i seteleie og jeg ikke hadde klart en setefødsel pga trangt bekken. Dette skjedde raskt etter at jeg hadde ligget med pressrier i mange timer, daaaaa bar det inn på røntgen! Dæven jeg tror aldri jeg har vært så aggresiv i hele mitt liv som da jeg skulle røntges den gangen. Fikk jo streng beskjed av de hvite og grønnkledde at jeg måtte ligge rolig mens røntgen ble tatt... lett å si for de som ikke hadde rier:( :( Så fikk en heftig raptus der, og den varte ei stund- jeg må si at jeg er imponert over anestesilegen som satte spinalbedøvelsen på meg, jeg var jo like hissig da:S ikke lenge etterpå malte jeg som en katt og bare fløt av sted mens jeg kjente at de dro i magen min- og vips *vræl* : jenta mi var ute. Stefaren min fikk bære henne ut (han var den eneste i familien som taklet å være med uten å gjøre meg hysterisk og redd), og mer husker jeg ikke før jeg våknet på oppvåkninga til et vanvittig tordenvær som slo ut strømmen på sykehuset:S Uværet hadde begynt kort tid etter at jenta mi kom til verden...En liten kuriositet fra oppvåkninga: var en mannlig anestesisykepleier som satt ved siden av meg mens jeg våknet opp, dagen etter ble han selv pappa til en gutt- og denne gutten går i klassen til datteren min:)

Skrevet

novadon:vi får prøve å holde ett positivt fokus og satse på at vi treffes i døren og stiller mannsterkt opp med alle fødekreftene vår hahahahaha-- kanskje vi rekker en pølse på¨narvesen også:D'

 

vi får hoøde hverandre oppdatert...skal prøve å hukse på dette her etter jm besøk neste gang:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...