Er så ufattelig irritert på typen min...

[Anonym bruker]

 

Uten at jeg vet helt hvorfor, enten er det noe galt med meg ellers har jeg småå grunner til å irritere meg..

 

Vi har avstandsforhold, vært samen 6 mnd nå, har kontakt hver dag, blitt kjempegod venn med familien hans + venner, han med min familie osv. Men avogtil svarer han seint og føler han ikke helt forteller alt hva han gjør på , feks på lørdag var han ikke på msn på kvelden, da sa han at han jobbet litt med noe han måtte jobbe med, ba ham komme på msn da skulkle han plutselig ut med kompisen og ta noen øl.. Idag sendte jg en mld og fikk ike svar på den, så sender jg en til og han sier han ikke fikk den men spør hvordan det gåår med meg osv og at han savner meg blabal.. Jeg vet ikke hvorfor men drømmer mye om han at ha n feks er utro og jeg har akkurat mistet i SA, vi ble veldig glad for jeg var gravid osv.. Og ble så skuffa da jeg mistet.. Nå er jeg bare irritert/lei på ham.. Vet ikke hvorfor

[Anonym bruker]

Veldig trist at du har mistet! :\

 

Men det med kjæresten din tror jeg ikke du trenger å ta så tungt... Høres ut som du kanskje maser litt på han ? Ellers så bare leser ikke jeg mellom linjene Men for meg virker det ikke som han er slem hvert fall, og egentlig ikke burde gi deg noen grunn til å bli irritert på han

[Anonym bruker]

Du som skrev inn for noen dager siden?

Han har ikke meldeplikt til deg da, så om han svarer seint, tror jeg ikke du skal bry deg så hardt om det. Ikke alle som sitter med telefonen i hånda 24/7.

Avstandsforhold er vanskelig, man kan fort bli lei og trist, jeg har vært der selv. Hvis dere begge vil det skal fungere, så må du bare bite tennene sammen. Mannfolk er litt annerledes enn oss damer, de stresser ikke så mye, analyserer ikke meldinger og samtaler osv. Hvis du er sikker på han, så ikke bekymre deg. Men du? Avstandsforhold varer sjeldent, så vil dere være sammen, tror jeg dere må vurdere å flytte sammen ganske snart.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Kjære deg, pust dypt et par ganger og slapp av:-)

 

Han kan jo ikke løpe rundt med telefonen hele tiden, dessuten er han gutt. Ofte er ikke gutter så glad i all den skrivinga og ser vel heller ikke helt vitsen med det kanskje.. Betyr ikke at det er noen ugler i mosen av den grunn.

 

Jeg skjønner at avstandsforhold er vanskelig. Man mister kontrollen og tillit er ufattelig viktig. Kan du ikke stole på at han forteller sannheten så vil det bli vanskelig med forhold.

 

Håper du kan slappe av og stole på han, ellers må du kanskje revurdere?? Synes hvertfall ikke det virker som han skjuler noe...

[Anonym bruker]

 

Takk for svar:-)

 

Ja det var forresten meg som skrev her for noen dager siden.. Føler vi ble veldig skuffet da jeg mistet , og han som var så overlykkelig fortalte alle, så ble jeg så lei meg da jeg mistet, og på noen måte føler jeg gjorde noe galt, selv om jeg VET det ikke var min skyld og at det skjer naturlig.. Han vil gjerne ha barn med meg, og nå sparer vi opp penger sånn vi kan flytte ut sammen (han ønsker at vi flytter sammen alt i desember, men sier vi må jobbe hardt for det).. Han hjelper meg mye med ideeene mine og for at jeg skal få startet opp mitt firma, så studerer jeg i tillegg.. Han jobber veldig hardt etter han mistet alt i firmaet sitt for noen år siden, og begge har ikke det såå bra økonomisk nå det gjør det vansklig for oss å flytte sammen på dagen. Jeg elsker ham utrolig mye, har ikke følt noe så sterkt for noen noengang, ikke engang bf til barnet mitt.. Vi vil prøve å bli gravid igjen snart, men må først få alt på plass.. Og grunnen til jeg bekymrerm eg er for at jeg har blitt såret nesten i hvert forhold, og han har adhd, redd for at han kan bli impulsiv i fylla osv (som alle sier adhd\er blir..) .. Han har et godt hjerte, veldig omsogrsfull og verdens beste kjæreste og jeg savner ham såånnn ;( Det sliter på meg med avstanden, og nå har jeg mistet og kanskje jeg tar ut all fustrasjonen på ham?!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart dere prøver å få barn når dere må spare opp penger for å flytte sammen, du studerer, skal starte firma og han jobber veldig hardt. Høres litt for impulsive ut begge to. Syns kanskje dere bør roe ned littegranne så du plutselig ikke sitter alene med to barn. Det er ikke vondt ment selv om du sikkert føler det slik, men dere bør ha et mer struktert liv før dere skaffer dere (flere) barn.

[Anonym bruker]

Jeg beklager, jeg ser nå at du skriver dere vil få alt på plass først. Det var godt!

 

Du vil nok ikke lære han å kjenne skikkelig før dere flytter sammen, at han skal være tilgjengelig når du ønsker er nok å kreve for mye, nå så lenge dere bor et stykke fra hverandre

[Anonym bruker]

 

Skjønner utifra det jeg skrev virket det sånn, men vi prøvde ikke nå å få meg gravid, men vi har lyst til å prøve, legen mente det kan være noe galt med meg siden jeg har hatt 3 spontanabort.. Så vi tenker at om det er noe galt med meg er det greit å finne ut av det nå og begynne å planlegge sånne ting siden det kan ta mange år ... Men vi vil først ha stabilt hjem osv før vi får barn selvsagt..

 

hi

[Anonym bruker]

 

Du må bare stole på ham...!

[Anonym bruker]

 

Vet ikke hva jeg vil

 

HI