Skal ta en vanskelig tlf til barnefar

[Anonym bruker]

Nå skal jeg ta en tlf til barnefar som ikke har sett barnet sitt på nesten 8 år. Barnefar er narkoman og får ikke være i livet vårt. Han pleier å dukke opp med jevne mellomrom for å lage et skikkelig helvete. Det er en lang historie..

Kort fortalt så er han så langt på kjøret at det snart ikke finnes noen vei tilbake. Han er godt voksen og sliter veldig med narkotika og psyken sin. Han har drapstruet meg og sitt eget barn. Er voldelig og ustabil.

 

Vi skrev under papirene på sykehuset på delt foreldrerett. Jeg vil ha det alene. Også så min nåværende mann, som er som en far til barnet og har vært det hele livet, skal få mulighet til å adoptere. Det vil han gjerne. Så blir den eldste likestilt med den yngste også på papiret mtp rettigheter, arv osv.

 

Dette er noe jeg har tenkt og gruet meg til lenge og nå har jeg fått høre at han har "skrevet fra seg" sitt andre barn. Han har 2.

 

Er det noen som har vært i min situasjon? Hvordan begynte dere det?

 

Jeg håper på at vi kan ordne dette uten å dra det til retten, selv om jeg vet det vil gå min (barnets) vei. Han gjorde det veldig lett med sitt andre barn. Skrev under uten noen problemer. Familievernkontoret og barnevernet mener at det ikke skal være samvær pga av hans livsstil og problemer. De mener også at barnet har det mye bedre uten han i livet sitt.

 

Noen råd til meg?

[Anonym bruker]

Selv om du får full foreldrerett så gir ikke det automatisk åpning for adopsjon. Det er noe barnefaren må samtykke til.

 

Du får ringe ham og så løser det seg sikkert. Lykke til

[Anonym bruker]

Det trodde jeg.. jeg viste han måtte samtykke når han har foreldrerett men trodde jeg bestemte selv hvis jeg fikk den alene..? Må lese mer om dette. Takk for svar

[Anonym bruker]

Han vil fortsatt være far til barnet, og ha samværsrett, selv om du har full foreldrerett og han må samtykke til adopsjon.

 

Du får lese deg opp og ta kontakt med barnevernet ang. adopsjon og hvordan du skal gå frem

 

17:19

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke så mye om akkurat din situasjon, men det å adoptere er super vanskelig. Selv om barnefar sier fra seg alle rettigheter OG barne samtykker. Jeg anbefaler deg å lese om det, ikke bare kjekk lesing.

 

Ser situasjonen din og skulle gjerne fått samboer til å adoptere min eldste så alle barna står likt. Men vet rett og slett ikke om jeg orker hele den prosessen.

 

Ellers ønsker jeg deg lykke til. Håper alt ordner seg!! :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar dere!

Jeg har lest om dette. En god del faktisk og her står det:

"Foreldreansvar er det juridiske overordnede ansvaret, rettigheter og plikter foreldre har til å fatte beslutninger på vegne av sitt umyndige barn. Foreldreansvaret er automatisk felles for samboende (folkereg. p samme adresse) og gifte. Dersom foreldrene ikke bor sammen/ bodde sammen på fødselstidspunkt, har mor foreldreansvaret alene. De kan senere avtale felles foreldreansvar ved å fylle ut blankett Q0199B og sende inn til folkeregisteret. Foreldreansvar har ingenting med hvor nært/langt fra hverandre barnets foreldre bor. Det har kun med hvem som kan fatte beslutninger på vegne av barnet; beslutninger om medisinsk behandling, søknad om pass, adopsjon, bytte av navn, valg av skole, trosretning og flytte utenlands, blant annet. I disse tilfellene må de som har foreldreansvar/begge foreldre dersom det er felles, samtykke."

 

Jeg har til nå bare lest om stebarn adopsjon der far har foreldreansvar. Og trodde ut fra det jeg har lest at det ble enklere hvis han skrev ifra seg dette. Men må nok lese mer om dette

 

Det er ikke hovedgrunnen til jeg vil at han skal skrive det fra seg, men en av grunnene.

Igjen takk for svar

 

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom stebarnsadopsjon for en tid tilbake. Det tøffeste er ventingen. Så lenge far godkjenner adopsjonen så går ting ok. Barnevernet blir innkoblet og er barnet over 7 (?) år så skal de prate med barnet + mor og stefar. Med oss gikk dette helt flott. De kom også på hjemmebesøk over en kopp kaffe . Ellers er det noe papirarbeid. Men alt er verd strevet ).

 

Lykke til dere klarer dette. PS snakk med barnevernet de vet hvilken vei dere skal gå.

[Anonym bruker]

Her er også en link der noen skriver om rettigheter osv. Ikke se på HI hehe.

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/140371655

 

 

[Anonym bruker]

Takk for link og svar. Den linken var veldig grei og fikk en del info der

Når det kommer til adopsjon så må vi kontakte barnevernet, det var jeg klar over. Vi har vært i kontakt med dem før. Da hadde bf flere dommer på seg ang narkotika og de ville forsikre seg at far ikke hadde samvær. Det hadde han ikke så da var den saken grei. Vi ble enige om å ta det over tlf neste gang det kom en dom. De har vært veldig greie å forholde seg til

 

Men nå er det første steget å ta denne tlf.. om han er villig til å skrive under på å frata seg foreldreansvaret. Det er så lenge siden vi snakket sammen. Han er helt ødelagt og det er som å snakke til en trassig tenåring. Han lever i en annen verden og er virkelighetsfjern. Som f eks da jeg pratet med han forrige gang. Da dro han opp hans barndom og min barndom og var helt på bærtur. Da sa jeg til han at "dette handler ikke om deg eller meg eller vår barndom, dette handler om Barnets Navn!" Da fikk jeg til svar om at det gjorde det ikke, "det handler om narkotika!!!!!" brølte han..

 

Jeg lurer på om han skjønner begrepet foreldreansvar? Ikke lett dette her..

[Anonym bruker]

Men om du ikke får et fornuftig svar så må du bare få en dommer til å sette foreldreansvaret over på deg. Du kan også få adopsjon innvilget ved dom. Ja det er vanskelig MEN slett ikke umulig. Ikke gi opp uten å ha prøvd. Om barnets far skikker seg om 10 så ville du vel ikke nektet ham å se sitt barn? Uansett om stefar har fått adoptert det. Man trenger ikke bryte for alltid. Men det kan være greit at man har en trygg havn for barnet og en stabil pappa som er der hver dag. Og en som er der om det skulle skje deg noe eller ved en evt skilsmisse.

 

Dette klarer dere!!

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke tak i han i går men skal prøve igjen. Dette er ingen lett tlf å ta. Er redd jeg starter noe fælt.. Jeg vil bare så gjerne ha han ut av livet vårt. Orker ikke flere drapstrusler og gå rundt å kikke seg over skulderen. Men jeg er redd for jeg får han sint nå. Han har sagt før at han vil gjøre alt for å ødelegge meg og vet at barna er mitt såreste punkt. Jeg vet at han komme jo alltid til å være der uansett hva som står på papiret..

 

Om det skulle skje et mirakel og han skikker seg vil jeg aldri nekte for at de kan få et forhold. Det er jo den biologiske pappaen uansett hva som skjer. Jeg vil kun det beste for barnet, men det vil ikke han..

 

Jeg vil jo bare ha en stabil pappa til barnet og et trygt hjem hvis det skulle skje meg noe. Det er mitt største mareritt!

Jeg vet jo at barnet ikke hadde blitt overlatt til han men hvis det skulle skje meg noe så hadde vel familien hatt det vondt nok om det ikke skulle bli en sak om hvor barnet skal bo.. Barnet hører hjemme med sin familie og sine søsken.

 

Takk for svar alle

[Anonym bruker]

Vanskelig å adoptere??

 

Tja, vil ikke si det sålenge barnefar er enig.. I min familie har flere menn adoptert. Gikk rimelig raskt