Gå til innhold

Hvilket førsteinntrykk gir jeg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå bruker jeg beskrivelser andre har gitt av meg på utseende.

 

Du som ser meg, ser en kvinne som du antar er ca 23-25 år. Hun er høy og slank og kler seg med klær som fremhever en figur med mye former. Håret er satt opp i en høy hestehale, hun er ganske pent sminket og har pene klassiske ansiktstrekk. Store øreringer og smykke, fin veske over skulderen. Holdningen, blikket og måten hun beveger seg på er kanskje litt overlegen og kjølig. Hun har med seg en liten jente på 10-12 mnd i en typisk motevogn med rosa detaljer på.

 

Om du hadde sett meg slik jeg beskriver nå, hva hadde du tenkt om meg? Antall barn, yrke, utdanning? Bare nysgjerrig (;

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Og hvordan mener du at noen skal kunne gjette antall barn, yrke og utdanning ut fra dette?

Skrevet

Hadde ikke tenkt noe om yrke, utdanning eller antall barn, men høres ut som om du hadde gitt et ubehagelig førsteinntrykk. Ville nok tenk at du virket litt "full av deg selv", slik personer som tydeligvis er opptatt av utseendet og samtidig virker overlegne gjerne gjør.

Skrevet

Huff jeg er sikkert stygg, men tenker kredittkort..

Skrevet

Du virker ikk hvert fall ikke spesielt sympatisk.

Skrevet

Ville ikke tenkt over det bare jeg så deg, men dersom jeg ble bedt om å tenke over det ville jeg ha gjettet lavt utdannet, type yrkeslinje.

Skrevet

Du høres litt skummel ut, vet ikke om jeg hadde turt å hilse på deg...

Skrevet

Takker for svar så langt, og håper på noen til. Det har ant meg en stund at det er slike type førsteinntrykk jeg gir, men ville gjerne høre, vennene mine kjenner meg jo så godt at jeg ikke kan spørre dem om førsteinntrykk lenger.

 

HI

Skrevet

Ja, jeg er kjempeskummel. Kan være jeg hadde bitt deg (; Neida,..snill som et lam jeg.

 

HI

Skrevet

Kom ikke så mange svar som jeg hadde håpet. Litt av grunnen til at jeg spurte er ikke bare nysgjerrighet, men at jeg så ofte opplever å få kommentarer i gaten "oi, det hadde jeg aldri trodd om deg!". Så har lurt på om jeg gir et veldig galt førsteinntrykk, og det kan se sånn ut.Ante virkelig ikke at jeg så overlegen og kjølig ut før to venner uavhengig av hverandre kommenterte det på under en uke. Jeg er veldig vimsete og en drømmer, så går ofte litt i min egen verden, i tillegg er jeg litt sjenert og vet ikke alltid hvor jeg skal gjøre av blikket mitt når jeg møter andre, og dette får meg visst til å se overlegen ut ): I tillegg får jeg ofte høre at jeg ser mye yngre ut enn jeg er, men at når de blir kjent med meg forstår de fort at jeg er eldre enn jeg ser ut.

 

Jeg er faktisk veldig snill og grei, har mange venner og jobber i et yrke der nettopp empati og omsorg er viktig. Har også høyere utdanning og tre til barn. Ikke er jeg noe videre rik heller slik en antydet, men jeg liker å se så fin ut som jeg kan, og bruker derfor sminke og flatterende antrekk på daglig basis. Har få basisklær som jeg kombinerer på ulike måter, så bruker lite penger på klær og tilbehør, kjøper gjerne på salg. Og håret i hestehalen er så praktisk.

 

Lurer litt på om jeg likevel bør oppdatere meg litt. Kjedelig å bli sett på som en helt annen enn jeg er ): Noen gode råd til hvordan jeg skal gi et mer sympatisk og mindre skremmende førsteinntrykk?

 

HI

Skrevet

Her er førsteintrykket, etter raskt gjennomlesning: Kort utdanning, ev fortsatt under utsdanning, kobber som lege-/advokatsekretær, helsesøster el.. Har foreløpig ett barn og har tenkt å jobbe deltid. Store øredobber og høy hestehaøe hører ungdommen til. Litt kjølig/overlegen holdning hører ofte hjemme hos noen med litt lav selvfølelse, som kaskje synes de har litt lite å vise til?

 

Hva er fasit?

Skrevet

Skrev nettopp fasit over her (:

 

HI

 

ps, hvorfor er høy hestehale og øreringer en ungdomsting? Er jo så praktisk med den hestehalen jo! Og synes jeg ser mange i alle aldre som går med store øreringer?

Skrevet

OK, leste ikke siste innlegg fra deg.

Jeg blir nok også oppfattet som litt overlegen, fordi jeg også er distre og ikke "ser" etter folk når jeg er ute og går alene, og er ofte i mine egne tanker. Men mulig litt lavere hestehale og mindre øredobber er en lett start, samt se litt glad ut, selv om man ikke ser på folk, virke opptatt av noe i vogna eller veska eller sjekk mobilen etc, om du føler ubehag (folk ser iallefall ellers at vi prøver å unngå blikk, et blir ikke natrurlig) :-) Kanskje ikke rosa vogn er tingen :-)

Skrevet

Hei, så først etterpå at du hadde skrevet mere :-) Prøvde skrive bytt innlegg, men det forsvant i lagringen.

Litt lavere hestehale og mindre øredobber er litt mindre "prangende", om du skjønner hva jeg mener. Jeg også virker nok litt overlegen, da jeg også er distre og ikke "ser" folk og går litt i mine egne tanker. Jeg prøver likevel åg huske å se glad ut der jeg farer avgårde, og dresser litt ned på fritiden når jeg er ute og triller, flatere sko og ledigere bukse.

Skrevet

I måten du kler deg på høres du ut som en av dagens advokater eller siviløkonomer? Det er jo ikke sånn at disse bare er middelaldrende menn med antydning til ølmage lenger:)

Den rosa motevognen vognen "drar det hele ned litt". Eiendomsmegler, kanskje?

Du høres generelt ut som en som liker rene og ryddige omgivelser, fks å jobbe på kontor og i en bedrift. Du liker ikke "blod og gørr" som du signaliserer i måten du kler deg på. Tror ikke du er legesekretær eller medisinutdannet av noe slag.

 

Skrevet

Dette er en feil jeg selv har brent meg på flere ganger. Jeg mener; å være forutintatt og tro at folk er overlegne. Som regel, 99% av gangene har det vist seg at de er sjenerte.

 

selv de aller peneste, for ofte sliter de med den dårligste selvtilliten (om å alltid møte forventningene til de rundt).

Skrevet

Vel, vognen blir (; Synes ikke jeg er noe fin med lav hestehale, men kan sikkert oppdatere meg litt på øreringer. Skal forsøke å smile mer også, ikke være så distre. Takk for tilbakemelding!

 

HI

Skrevet

Jeg får ihvertfall inntrykk av at du er veldig selvopptatt og har et stort oppmerksomhetsbehov...

Skrevet

Hjelpes, jeg må virkelig jobbe med førsteinntrykket mitt...er faktisk en skikkelig rotekopp og den i familien som skifter dekk på bilen og tåler godt en brukket negl :) Jeg er spesialpedagog og jobber med tenåringer. Men du har rett i at jeg er litt pysete når det kommer til blod og nåler. Går greit å lappe sammen barna mine, men blir svimmel når jeg må ta blodprøver og sånt selv.

 

HI

Skrevet

Det er/har vel de fleste av oss ? :-) Ikke HI

Skrevet

Tja, kanskje litt ja. Jeg må ærlig innrømme at jeg liker å ta meg så godt ut som jeg kan, og jeg blir ikke akkurat lei meg når jeg får komplimenter for utseende mitt. Likevel bruker jeg ganske lite tid på dette, altså ta på klær og sminke, er bare godt innøvd rutine. Det kommer fort nok en tid da jeg ikke lenger vil høste beundrende blikk fra menn, så enn så lenge så nyter jeg det.

 

Men at jeg liker å ta meg bra ut er derimot ikke det samme som at jeg bare tenker på meg selv, er usympatisk eller bare overfladisk. Jeg jobber med mennesker, går ofte i dybden på dem (jm at jeg er spesialpedagog og jobber med ungdom). Jeg føler lett med andre mennesker, bruker mye tid på være med barna mine, familie og venner, er hjelpsom og en person som er god på unne andre ting. Synes jeg selv i hvertfall. Føler ofte at mange mener det ikke går an å kombinere det å like og få positiv oppmerksomhet på utseende sitt, og å faktisk være en god person med dybe. Ja takk, begge deler, er det ikke noe som heter det? Likevel kjedelig å kun bli sett på som selvopptatt, så bør vel endre på noe ja.

 

HI

Skrevet

Barn, utdanning ol hadde jeg ikke ofret en tanke. Hadde bare konstatert at jeg ikke hadde prioritert å ta kontakt med deg ut fra førsteinntrykket og så ikke tenkt mer på deg. Kjedelig, overfladisk.....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...