Bør vi gifte oss?

[Anonym bruker]

Vi vurderer å gifte oss tidligere enn planlagt fordi vi venter barn i mars. Grunnen er at han skal få lik mye foreldrerettigheter som meg ved et eventuelt brudd. Jeg synes også det er skummelt med rettighetene til samboere versus gifte ved et eventuelt dødsfall. Har dere andre argumenter for/imot?

 

I tilfelle blir det tjapt og gærli på tinghuset og så tar vi den store festen senere

[Anonym bruker]

Hvis dere er redde for brudd rett etter fødsel, da bør dere kanskje vurdere å ikke gifte dere.............. Fars rettigheter baseres vel ikke på ekteskap, men farskap?

[Anonym bruker]

Helt enig med hun over; ikke gift dere hvis du/dere tror at det kan bli et brudd. Da ville jeg heller tatt det med knusende ro og ventet til barnet var et par år og sett an situasjonen da.

 

Rettighetene til barnet er de samme.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe noen av oss tror kommer til å skje, nei. Jeg tror jeg kommer til å være sammen med mannen resten av livet. Men jeg kan jo ikke vite det.

 

Moren får automatisk foreldreretten når foreldrene ikke er gift ved fødsel. Man kan avtale annet seg i mellom skriftlig og melde dette til folkeregisteret. Farskapet gir bare lik rett til samvær.

 

HI

[Anonym bruker]

Syntes du at det er en god grunn til å gifte seg da? At grunnen skal være at han har bedre rettigheter ved et evt brudd? Hvis dere tror at dere kommer til å være sammen, så er jo det det som teller og ikke om dere gifter dere i hu og hast? Jeg ville ikke giftet meg på det grunnlaget.

[Anonym bruker]

Ut fra det du skiver her så NEI. Vent!!

[Anonym bruker]

Altså, spørsmålet er ikke OM vi skal gifte oss, men når. vi elsker hverandre og tror ikke dette er noe tidsbegrenset, men noe som vil vare livet ut. Men ingen kan jo vite noe sånt helt sikkert. Jeg vil ikke tro at alle de 50% som skiller se trodde de skulle bli skilt. Men ting skjer som man kanskje ikke har kontroll over. Og bare så det er sagt mener jeg at man følelsesmessig binder seg mer sammen med et barn enn et ekteskap. Og ja, jeg synes det er viktig at vi stiller på likt grunnlag med like rettigheter.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg mener at dere klarer å vente en stund etter fødselen med et bryllup. Du vil ikke sitte senere og angre for at dagen ikke ble det du håpet på. Og hvis du er sikker på at dere skal være sammen så haster det ikke.....

[Anonym bruker]

Setter pris på alle personlige meninger her, men er det noen som har mer økonomiske og praktiske fordeler/ulemper ved ekteskap når man har barn? Beklager om jeg formulerte meg uklart i hovedinnlegget:)

 

HI

[Anonym bruker]

Man har automatisk delt foreldreansvar når man er samboere når barnet fødes.... Trenger ikke gifte seg med andre ord for å få det...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gitftet meg "bare" fordi jeg ventet barn med min samboer. Det løser seg som regel greit dersom man selv ikke blir en ren heks ved et samlivsbrudd. Derimot hadde jeg tenkt i mer alvorlige baner, og det er også mye av grunnen til at jeg selv giftet meg med min mann. Vi giftet oss etter mange års samboserskap fordi han skulle til Afganistan. Ja, vi planla barn, og for å forsikre oss om at jeg arvet ham, og ikke hans slektninger, så giftet vi oss.

 

Dersom dere vil ha en "skikkelig" bryllup, så ville jeg ventet til etter fødselen. Dere kan skrive en samboerkontrakt i mellomtiden. Barnet vil uansett arve sin far.

 

Ett alternativ er selvfølgelig, som du nevner, å gifte seg på tinghuset, og så "regifte" dere senere for å få den store festen. Kanskje ikke det jeg ville foretrukket, selv om vi faktisk dro i all hemmelighet til utlandet og giftet oss. Sendte postkort hjem og sa vi hadde giftet oss ;-)

[Anonym bruker]

Oj! At folk skulle reagere sånn på gufteplanene dine!? Ja ja..

 

Loven ble endret i 2006 (?). Nå får barnefar foreldreansvar til barnet, men han må aktivt skrive under på farskapspapirer på sykehuset. Det slipper gifte fedre. De er flinke på sykehuset til å ordne dette.

[Anonym bruker]

Vent du jeg synes alle fortjener et skikkelig brylupp uansett om det er i kirken eller på tinghuset.

[Anonym bruker]

De er VELDIG flinke til å ordne det på sykehuset! De kommer med papirene som skal underskrives mens du fremdeles ligger med beina i bøyler, to jordmødre som diskuterer korssting i underlivet en blodig bylt på brystet og en skjelvende far i stresslessen. Ingen fare, fars rettigheter er vel ivaretatt ;-)

[Anonym bruker]

Den lovendringen har jeg ikke fått med meg, men det er jo flott at det har blitt sånn!

 

Til deg som giftet seg fordi mannen skulle i Afghanistan, det skjønne jeg godt. Er jo greit nok at barnet arver av far, men man risikerer jo ved død å ikke ha nok penger til å bli boende fordi barnet har pengene deres, og du ikke kan disponere disse. Flott med arv, for all del, men overleve i hverdagen først!

 

Skjønner også dere som vil ha et storslagent bryllup og kanskje føler jeg fjerner sjarmen fra det hele. Men å sikre meg og mine er for meg viktigere enn en prinsessedag:) En samboerkontrakt er desverre ikke like bindene som et ekteskap, og samboer kan ikke arve på lik linje som gifte ved død.

 

Takk for svar! Mulig vi tar en romantisk svipptur til utlandet selv:)

 

HI

[Anonym bruker]

Gift dere hvis dere har lyst:)

Er en fin måte å vise for dere selv og andre at dere elsker hverandre og at dere har lyst til å være sammens resten av livet. Samle nærmeste familie og venner, spise god mat og le og kose seg. Trenger ikke være dyrt og fancy. Eller bare ha familie til stede og ha en skikkelig bryllupsfest for venner senere når du kan være med på festen;)

Også mye enklere med tanke på arv etc, spesielt nå når dere får barn!

[Anonym bruker]

He he, bra vi var gift da. Tror faren hadde svimt av av den påkjenningen i tillegg. Og jeg trodde jeg var død, så lite hjelp å få der. Sånn sett kanskje lurt å gifte seg på forhånd

[Anonym bruker]

Vi forlovet oss i fjor høst, og hadde ikke planlagt å gifte oss dette året, men så gikk det superraskt å bli gravid. Så i sommer ble vi viet i tinghuset, med de fleste av familie og venner tilstede. Vielsen avsluttet vi utenfor tinghuset med en skål, litt sjokolade, jordbær og småprating før vi to stakk av til en koselig bryllupsweekend:o) Festen tar vi neste år, og da feirer vi alle tre:o) Jeg har ikke angret et sekund! Vi hadde i utgangspunktet ikke lyst på noe stort fancy bryllup, og i tillegg hadde vi lyst til å være gift når frøkna kommer. Blir jo tross litt mindre styr når hun kommer, og det føles sikrere dersom noe skulle skje. Rasjonelt eller ikke, var iaf helt perfekt for oss:o) Så har dere lyst til å gifte dere, så kan denne måten å gjøre det på absolutt anbefales:o)