Om du og mannen din skulle gått bort

[Anonym bruker]

har du noen som du vet ville tatt vare på barna dine til de ble store nok til å klare seg selv da?

[Anonym bruker]

Vi har spurt et vennepar av oss. Og jeg vet de tenkte godt over det før de sa ja. Dette har vi også nedtegnet i testamentet.

 

Jeg har litt kompliserte familieforhold med masse halvsøsken som jeg overhodet ikke vil la barnet vårt vokse opp hos.

 

Ikke vil jeg at hun skal vokse opp hos min manns søsken pga av måten de oppdrar barna sine på.

[Anonym bruker]

Ja, vi har flere som sikkert kunne gjort det. Men har bare pratet om mamma og pappa om det. Jeg vil nemlig at det skulle vært dem. Føler de ga meg en magisk, trygg og fin oppvekst og klarer ikke helt se for meg noen andre gjøre det. Annet enn en bestevenninne. Men hun er singel, på folkehøyskole og ikke akkurat på et rett sted i livet til å ta over en annens barn. Men om hun skulle blitt passelig etablert (samboer som jeg liker kjempegodt, jobb og hjem) etterhvert, kunne det blitt henne hvis hun hadde følt seg komfortabel med det. Spørs om det hadde blitt akseptert av familien da.

 

Men foreldrene mine er de jeg og samboer er enige om. Jeg er ung, så de er unge besteforeldre og da går det greit. Ellers så kunne den ene søsteren til samboeren vært en god kandidat. Hun har mann og to døtre selv, og har nok med dem da trur jeg.

[Anonym bruker]

Dårligt med det :-(

[Anonym bruker]

Helt klart min mor:-)

[Anonym bruker]

jeg har ingen i min egen familie, men mor og far til samboer kunne jeg tenkt at hadde tatt ansvaret for min sønn og barnet vi venter sammen i april...

 

min mor er narkoman og min far er sosiopat...

[Anonym bruker]

Ja, eldste søsteren min

[Anonym bruker]

Har ikke tenkt over det, men om det skjer regner jeg med mine foreldre gjør alt for å få barna. Fars familie er ikke aktuelle, de er avdankete alkoholikere som ikke har vært snille med sine egne barn. Så jeg tror mamma hadde satt ut klørne, selv om hun er over 60, for å skåne barna for den jævlige oppveksten til far.

[Anonym bruker]

Ja. Foreldrene mine og søstrene mine. Familien til mannen har nok med seg selv, og har et helt annet syn på hva som er viktig her i livet enn oss.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tenkt så mye over det, noe jeg sikkert burde ha gjort.. Jeg håper besteforeldrene kan få fortsette å være besteforeldre ved at broren min og samboeren hans kan ta seg av datteren vår om vi skulle falle fra. De er mest lik mannen min og meg i oppdragelsesmetoder. Mamma fortjener å få slappe av nå, og ikke oppdra flere barn, de er veldig glad i å reise bort alene, hun og samboeren, noe som ville blitt vanskeligere om de måtte tatt til seg datteren vår. Svigers er altfor dullete og gamle(over 60 år) og skjemmer bort, noe ungene deres(inkl mannen min) er preget av, de er noe selvsentrete, på en måte, og søsteren hans er jo en flink mor, men ungene hennes blir så voksne i forhold til vårt barn, selv om jeg vet at hun alltid har ønsket seg en datter..

Håper i alle fall ikke det blir noen krangling, og at datteren vår blir satt i fokus og tatt inn i varmen.. Uff, nå fikk jeg tårer i øynene av tanken på at hun skulle miste oss begge..

[Anonym bruker]

Fadderene til mine barn får forelder retten om vi skulle gå bort. De vil ikke bli delt,men bo fast hos den ene fadderen og i helger hos de andre som kalles "tante og onkel".

[Anonym bruker]

Jeg er alene og har tenkt mye på hva som vil skje med jentungen om jeg skulle gå bort.

Har tenkt å spørre min fetter og hans kjæreste om de er villige til å stille opp. De er utrolig flotte mennesker og de har en sønn som er nesten jevngammel. Jeg stoler på dem 100% og vet at hun vil få en god oppvekst og et godt liv hos dem.

 

Men hvordan spør man om noe slikt?

[Anonym bruker]

Vi har begge våre foreldre i "behold" samt at de fortsatt er gift, og i god form og vil nok leve i mange år ennå. Samme hvem de bor til vil de tilhøre samme skolekrets som de gjør nå. I tillegg har vi henholdsvis 3 og 4 søsken som bor slik til at skolekretsen beholdes, de er i stabile forhold og har barn på samme alder som våre..SÅ vi har altså 9 alternative hjem til de, om det verste skulle skje, og barna våre er nå blitt såpass store at jeg tror deres ønske"Hjem" ville blitt tatt hensyn til, slik at det til slutt hadde endt med at de fikk bo der de helst ville bo:O) Mest sannsynlig i samme hjem, men kanskje også i to ulike, uten at de hadde mistet søskenkontakten sin )

 

Ja, vi er kjempeheldige )

[Anonym bruker]

vi har sagt at mine foreldre eller samboer sine foreldre skal få lillejenta hvis vi dør. de for bli enig om hvem hvis ulykken skulle skje.

 

Men jeg har en søster og samboer har en søster(barneløse) som begge er på vår alder, så hvis en av de har barn hvis vi dør får da henne og ikke besteforeldrene. Ikke kult å være singel alene mamma når barnet ikke er ditt. vet at min søster er dødelig fornærmet fordi hun ikke er førstevalget, men hun skjønner at jeg også tenker på henne.

 

Så hvis en av tantene har barn får den ene henne, hvis begge har barn må vi finne på noe;-) Og hvis de ikke har barn blir det et av besteforeldre parene.

[Anonym bruker]

Vi har laget en avtale med mammens ene bror og hans samboer. De har ikke barn selv enda, men det er der jeg vil mine skal om noe skulle skje. Selvfølgelig ligger det da i kortene at kontakt med min familie skal opprettholdes. Selv har vi avtaler om både venners barn og andre søskens barn, og er veldig glad for at dette er snakket om allerede. Håper selvfølgelig å få være her selv, men..