Overreagerer jeg når det gjelder min venninne?

[Anonym bruker]

Har en venninne som har en sønn på 3 år, hun og bf bor ikke lenger sammen (flyttet fra hverandre da sønnen var ca 1 år), så nå har bf sønnen annenhver helg. Nå det siste, ja nesten året, har hun satt sønnen sin bort også de helgene hun skal ha sønnen og drar da enten på byen eller har hjemmefest. Syntes det har blitt veldig mye drikking i det siste og jeg merker hun setter alt annet på vent, som feks venner kun for og drikke seg full..

 

Tenker hun har drukket hver helg nå i 16 - 18 uker og gjør alt hun kan for og finne barnevakt til sønnen sin i helgene. Spør vennene sine på fb osv.. Jeg begynner og bli litt bekymret, men mulig jeg overreagerer, hva syntes du?

[Anonym bruker]

Det er jo veldig ofte da,når man har barn. Og siden barnet er hos pappan annenhver helg skulle en jo tro det holdt med å drikke og feste de helgene. Er liksom ikke så mye å få gjort i en sånn situasjon, for jeg regner ikke med venninnen er mottakelig for kritikk ang dette,da de fleste mødre ikke vil ha på seg at de er en dårlig mor...

Ble litt langt det her, og ikke fornuftig,men jeg er da hvert fall enig med deg

[Anonym bruker]

Syns ikke du overreagerer. Damen har et problem, og håper hun får hjelp, før det går for langt.

[Anonym bruker]

Hvis din versjon stemmer, og du har fortalt det som virkelig er fakta så høres det jo litt bekymringsfullt ut.

[Anonym bruker]

Man trenger jo ikke komme med kritikk, men komme med tilbud om hjelp. for hun sliter tydeligvis med dette å være alene.

 

Hva med å invitere deg hjem til henne de helgene hun har barnet og gjøre noe sammen som ikke inkluderer festing?

[Anonym bruker]

Huff slik holdt jeg også på. Fra barnet var 1-2 år og det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg var 20 år ikke klar for å være mamma og hjemme i helgene. Så mine foreldre passet i mine helger.

Jeg har nå 3 år etterpå kjempedårlig samvittighet og har de siste 3 årene drukket kanskje tre ganger(ikke vært full, kun et par glass)

Jeg var ikke klar til slå meg til ro, og fikk raset fra meg

Nå drikker jeg omtrent aldri lenger. Men dette var i en vanskelig fase, jeg visste ikke helt hvem jeg var, hvem jeg skulle være.. mamma, venninne, partyjente osv. Satt alene hele uka med barnet så bare ventet på at det skulle bli helg. Folk prøvde å forandre meg, foreldrene mine nektet å sitte barnevakt i helgene en god stund, men da bare skaffet jeg andre barnevakter.

 

En dag var jeg bare lei rett og slett, fant meg en fantastisk kjæreste og slo meg til ro med han. Nå 3 år etterpå er vi samboere Jeg skammer meg over oppførselen min, men får ikke gjort noe med det nå.

 

Men bare for å si det, jeg hadde det ikke noe godt med meg selv på den tiden. Jeg drakk mye for å døive bort smerten barnefar ga meg, drakk for å få bort den dårlige samvittigheten for barnet mitt. Prøvde å vise alle vennene mine at jeg fortsatt var den samme kule partyjenta jeg alltid hadde vært. Men innerst inne hadde jeg det ikke noe godt. Men ingen fanget opp dette. Klarte heller aldri å ta dette opp med noen.

 

Jeg vet ikke hvorfor venninna di gjør dette, kan være mange grunner. Men kanskje hun trenger en god venninne å snakke med?

[Anonym bruker]

dette hørts mye ut!

Men jeg har også den instillingen med et vennepar av oss, annonserer titt og ofte på fb at det er drikking på gang.

 

Men etter å ha tenkt over er det ikke hver helg.

Jeg forstår du reagerer, det hadde jeg også. er dette en god og nær venninne ville jeg invitert henne over til deg en helg/kveld/natt. Del en flaske vin og prat, si det du har på hjertet.

Og mest sannsynlig vil hun fortelle ståa, og kanskje hun ikke har det så bra. Kanskje hun trenger mer hjelp, kanskje hun syntes det er krevende å være alenemamma og flykter unna hverdagen med fest og morro og tenker kun på seg selv.

 

Men det høres virkelig ut som trenger en hjelpende hånd.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Dårlig råd å be de dele en flaske vin, det vil ikke være noen bra løsning. Hun bør snakke med deg uten denne vinen, vet godt av erfaring hvor mye "lettere" livet føles med vin innabords. så prøv denne kvelden uten alkohol!!

[Anonym bruker]

Er litt bekymret for at det er noe mer bak slik du skriver over her. At det kanskje er noe psykisk og at hun rett og slett rømmer litt vekk fra det med alkoholen. Jeg vet at hun syntes det er litt tøft og være alene og at hun føler det håpløst og finne seg en og dele hverdagen med. Vet også at hun føler at hun liksom ikke har fått helt festet fra seg. Men tror kanskje det kan være litt mer som hun ikke sier til meg.

 

Har foreslått og ha en filmkveld med god mat, ta en bowlekveld eller andre lignende ting. Hun sier ja der og da og at det høres veldig koselig ut, men når helgen kommer avlyser hun bestandig fordi en eller annen fest dukker opp.

 

Syntes det er vanskelig og spøre rett ut, men er kanskje det jeg bør. Ønsker ikke dømme henne, men syntes ikke det er noe bra slik det er nå. Heller ikke for sønnen hennes som sover forsjellige steder annenhver helg også hos mennesker han ikke er godt nok kjennt med til og føle seg trygg på.

 

hi

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle besøke henne en kveld en hverdag istedenfor. Da er hun edru(forhåpentligvis) og hun liker nok å ha noen å snakke med der hun er "stuck" med ungen kveld etter kveld!

 

Film og bowle er ikke settinger som egner seg til personlig prat. Jeg ville tatt en kopp te i sofaen til sånt.

 

Bare være der, se om hun åpner seg litt?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det virker som alkoholinntaket i seg selv er et problem. Hvem er det ikke som er singel og barnløst som drikker støtt og stadig. Ikke alle, men mange gjør det.

Problemet her er jo at hun ikke vil tilbringe sine helger med barnet sitt. Kanskje hun ikke føler seg helt tilpass med rollen som mamma. At hun savner det gamle livet. Det ble vel ikke helt som hun hadde tenkt dette her da, at hun skulle ende opp som alenemor. Og at hun prøver å gjøre ting som får morsrollen litt på avstand, og glemme at hun er alenemor.

[Anonym bruker]

Vi har en venninne som hadde samme tendensene en stund.

Da tok venninneflokken affære og konfronterte henne med festingen og det at hun skaffet barnevakt i "sine" helger såpass ofte.

 

Hun skjerpet seg etter det.