Er JEG helt teit her, eller?

[Anonym bruker]

Jeg har hverken snakket med mamma eller min søster på 2 uker.

Grunn?

Min søster ringte meg på jobb og spurte om jeg kunne passe hunden hennes over natten (jeg er sjitredd hunder, og det VET hun.. Har aldri passet den før), Jeg sa det ikke passet fordi jeg hadde senvakt, og skulle på jobb tidlig dagen etter. Barnet mitt var hos pappaen, og jeg trengte rett og slett de timene søvn jeg kunne få. Ellers måtte jeg gått tur etter jeg kom hjem, og før jeg gikk på jobb. Så tviler jeg strekt på at den hunden hadde klart å være stille hele natten og.

Min søster blir da sur, sier "takk for ingenting" og legger på røret.

 

Så ringer mamma, og sier at dette var da forferdelig dårlig gjort av meg, at ikke jeg kunne passe denne hunden (igjen; Har aldri passet den før).

Hvis det var så forbaska viktig, så kunne mamma passet den for henne da vel?

 

 

Men jeg har faktisk ikke hørt fra dem på to uker.

Vi 3har et godt forhold, har alltid hatt det, shopper sammen, snakker sammen hver dag osv. Jeg er faktisk helt på gråten når jeg tenker på det. Samtidig tenker jeg at jeg skal hvertfall ikke være førstemann som tar kontakt. "unnskyld for at jeg ikke passer hunden din, enda du vet jeg livredd den".

[Anonym bruker]

Hun spurte om du kunne passe den, du sa nei og da burde den saken være grei!!!

 

Har man skaffet seg en hun må man regne med at det ikke er bare bare å skaffe passere!!

 

Har selv hunder og aldri i verden om jeg ville blitt sur dersom noen sa nei til å passe dem. Det hadde heller aldri falt meg inn å spørre noen som jeg visste var redd for hunder!!

 

Synes søsteren, og ikke minst moren din som blander seg inn, skylder deg en unnskyldning!!

[Anonym bruker]

en sak har alltid flere sider, men jeg hadde iallefall godtatt at du hadde senvakt og tidligvakt, for jeg vet hvor slitsomt det er, når du så i tillegg er livredd hunder, og det gjelder en hund du ikke har passet før må jeg si at jeg holder med deg i at du ikke kunne passse denne hunden denne gangen...

[Anonym bruker]

Hvorfor i heiteste serverer du en lang unnskyldning om seinvakt etc da, når du er livredd hunden??

 

Mulig søstra di vet dette, men siden hun eier hunden, så har hun sikkert problemer med å tro at noen er redd den. Ikke er hun tankeleser heller, regner jeg med...

 

Så vil du at folk skal behandle deg med respekt, så kan du jo i det minste være ærlig.

 

Syns faktisk at DU skal ringe søstra di, be om unnskyldning og fortelle den virkelige grunnen til at du ikke ville passe hunden og at du aldri kommer til å ville passe hunden !!

(selv om det er sant med vaktene dine, så er det helt uvesentlig!!)

[Anonym bruker]

Ehhh? Jeg har bodd med henne i 20år da, så hun vet at jeg ikke liker dyr.

En ting er å klappe de på hodet i besøk, en helt annen ting å passe et dyr over natten vel?

HI

[Anonym bruker]

Les hele innlegget hennes da. Det står at søsteren vet at hun er redd hunder.

 

Det er lov å spørre, men man må også godta et nei uten å bli sur.

 

Jeg har ikke hund, men katter som jeg tidvis trenger noen til å se etter hvis vi skal reise bort.

 

Jeg spør alltid først og planlegger etter dette. Har du anskaffet deg dyr så må du ta konsekvensene av dette.

 

Det å blande moren sin inn i det synes jeg også blir en smule barnslig. Hvorfor kan ikke de passe hunden da?

 

Nei, jeg synes ikke du har noe å be om unnskyldning for. Her er det andre som blir sur for noe de overhodet ikke har rett til å bli sur for.

[Anonym bruker]

Vel, dersom du kan klappe hunden og være i samme rom som den, så kan du knapt kalles livredd, ikke redd engang!!

Så da skjønner jeg enda bedre at søstra di spurte...

[Anonym bruker]

Jeg ville ha kalt de inn på teppet og spurt: Hva er galt?

 

Jeg synest det er HELT OK å si nei til å passe andres dyr, uavhengig av om man er redd eller ikke. Dessverre forstår ikke mange hundeeiere at andre er redd DERES dyr. "jammen MIN hund er snill!" Osv. Frykt har ikke noe med det å gjøre.

 

Jeg forstår du er sur og lei deg, IKKE be om unnskyldning!

[Anonym bruker]

Ikke bruk andre unnskyldninger, da. Si sannheten: Du er livredd bikkja og vil ikke ha noe med den å gjøre! Jeg hadde aldri passet en hund! Aldri! Ingen kan tvinge på deg et dyr du er redd for!

[Anonym bruker]

Spør hva som er i veien!

Det beste når folk oppfører seg rart er alltid å spørre hvorfor de gjør det!

Da må de innse at de oppfører seg rart og forklare seg!

[Anonym bruker]

Ja du er tetit som ikke sa det som det var istedenfor en lang forklaring om nattvakt osv.

Du skulle bare ha sakt: "Beklager, men du vet jeg er livredd for hunder så der kan jeg nok ikke hjelpe deg".

[Anonym bruker]

Herregud folkens, leser dere ikke innlegget skikkelig eller?

 

HUN sier jo at søster vet hun er redd hunder. og unnskyldning var det jo langt ifra, hun sa hun ikkke kunne pga natte vakt og så opp igjen pga tidligt vakt og hun trengte de timene med søvn... og hadde hun passet hunden måtte hun gått tur med hunden og kansje hatt en hund som bjeffer og slikt så hun ikke får sove.

 

Og det er søstern sin hund, har man dyr kan man ikke forvente at folk skal stille opp og passe hund, katt eller andre dyr.

[Anonym bruker]

Hun er ikke livredd for hunder. Da hadde hun ikke klart å klappe den og være i samme rom. Jeg har hund selv og kjenner folk som faktisk er livredde for hunder. De klarer ikke engang å se på hunden min uten å få et angstanfall. Det er det som kalles å være livredd.

 

Men søsteren din kan umulig være god i hodet, skjønner ikke at det går ann å oppføre seg sånn. Sikker på at ikke mer ligger bak? Har møtt mye rare folk i mitt liv, men aldri hørt om noen som din søster. Blir forbanna fordi du ikke vil passe hunden hennes, som du aldri har passer før? Jøss jaja..

[Anonym bruker]

Har dere 3 virkelig et godt forhold?

 

Du kan begynne med å ringe moren din og snakke om helt hverdagslige ting. Kanskje hun nevner noe, kanskje ikke. Uansett kan du jo snakke med en av de og drite i å nevne den stygge kjøteren. Hunde-eiere er merkelige folk, de tror at bikkjene deres er alle andres favoritt også. Enda dyrene stinker, er uoppdragne og i tillegg tidvis uten bånd.

 

Lat som ikkeno, snakk om hverdagslige ting, si at du har vært travel men at du vil invitere f.eks moren din på kaffe en ettermiddag. Eller møte på cafe. Se på noe du har kjøpt, endret på.

 

IKKE lag noe stuss utav dette, det er en ikke-sak. Hvis det var noe spesielt så var det i så fall noe annet enn den kjøteren som var hovedsaken..