hva tenker dere?

[Anonym bruker]

 

jeg har en venn, en venn som er veldig glad i meg og som har vært det i mange år. han kom akkurat ut fra et langt forhold og har hovedomsorgen for en liten baby. en fantastisk liten en som jeg mer en gjerne vil være stemor til. jeg har et barn selv og sammen ser vi ut som den perfekte kjærnefamilie. når vi er sammen alle fire så har vi det helt super bra sammen alle sammen. sånn idyllisk bra.

 

men jeg tror ikke jeg er forelsket i han, men i situasjonen. med han kan jeg få alt jeg ønsker meg, en flott hel familie. en bolig som vi sammen eier. trygghet og kjærlighet.

 

er det nok? eller skal man vente på den store kjærligheten som aldri dukker opp?

[Anonym bruker]

Godt spørsmål! Er "den store kjærligheten " oppnåelig eller har du så høye krav at det ikke vil være realistisk å finne et slikt menneske?

Ville denne personen vært ekte kjærlighet om du hadde senket dine krav, eller vil du om du blir sammen med han angre i ettertid?

 

Ikke enkelt, du får bare prøve å følge hjertet så godt du kan. Om man finner den store kjærlighet så er det ingen garanti for at det vare livet ut heller.

[Anonym bruker]

dytt