Gutt 2 år..unngår andre barn. Trenger litt hjelp her..

[Anonym bruker]

Har en sønn som akkurat har fyllt 2 år. Han er ikke interessert i kontakt med andre barn. Han kan studere dem litt, men rusler mest for seg selv i barnehagen. Kommer noen for nært "knurrer" han og skyver dem vekk. Han har alltid vært sånn, men tenkte det skulle begynne å "løsne" snart. Er dette normalt? Hvordan er deres barn?

 

[Anonym bruker]

Hva sier barnehagen om dette da? Har de reagert? Det er jo deres oppgave og hjelpe gutten i lek med andre barn osv.. Du beskriver så lite... Er han slik hjemme også? Eller er han en typisk "vanlig" gutt der? Barnehagen har observasjonsskjema de skal fylle ut av alle barn i barnehagen, be om å få se disse (TRAS og Alle Med i min kommune iallefall). De skal kartlegge barnets utvikling og se det i forhold til andre barn (ser fort hvis noen barn avviker da). Da er det barnehgen som skal ta kontakt med foreldrene og evt PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste).

Be om et møte med barnehagen og fortell om dine bekymringer. Det kan være så enkelt at gutten din er sta, og vil ha alle lekene for seg selv, og at å knurre er den beste måten å få lekene... Be barnehagen om råd og veiledning..

Fortell gjerne hvordan det går..

[Anonym bruker]

Hadde akkurat samme problemet med mitt barn da det begynte i bhg.

 

Men det kommer seg nok, han trenger gjerne litt ekstra tid:-)

 

Etter nesten 1 år i bhg (barnet er nå 4), så han h*n endelig begynt å sosialisere seg med andre barn.

Her har barnehagen vært oppmerksom på det hele tiden og jobbet veldig for å sosialisert barnet:=D

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene! Barnehagen sier også at han trives best for seg selv og holder seg litt unna de andre barna. PPT er koblet inn og vi skal i et møte med dem om en ukes tid. Han er slik hjemme også og er generelt svært skeptisk til fremmede voksne også. Han er til tider litt vanskelig å få ordentlig kontakt med (også for oss foreldre), men dette varierer litt. Grunnen til at jeg ikke beskrev dette i åpningsinnlegget var at jeg gjerne ville høre om andre som har hatt samme problematikk, der det ikke har vært noe "galt". Jeg håper jo på at det kan være det at han er sta, eller veldig sjenert. Men magefølelsen min sier at det er "noe"...

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert det er noe som feiler (jeg som svarte deg over her) Her viste det seg at barnet bare var ekstremt sta:=)

[Anonym bruker]

Det er godt å høre;) ..selv om det sikkert er vanskelig å takle riktig det også. Hvordan gikk dere frem for å hanskes med dette da? Håper på at min også er en skikkelig sta type!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter igjen;)