Anonym bruker Skrevet 28. august 2010 #1 Skrevet 28. august 2010 Hvordan skal et forhold egentlig være? Er det greit å ikke være glad mesteparten av tiden, og ikke føle seg verdsatt? Jeg kan ikke huske sist jeg følte en lykkefølelse i forholdet, enda det er relativt nytt(snart 3 år) Jeg føler at blir kun fordi jeg vil ikke utsette barnet mitt for et nytt brudd. Stakkars barnet mitt opplevde at hennes far dro fra oss, uten et ord. Ikke en eneste forklaringen engang. Han fant seg en ny dame med en gang og de fikk etter ett år et barn sammen. Jeg gikk i dyp sorg i flere år. Min nåværende samboer lettet litt på dette trykket, men har liksom aldri klart å bli lykkelig igjen etter dette. Få følelsen av at jeg aldri får følelsen av å elske noen igjen. Untatt barnet mitt da. Blir det krangling så går jeg alltid på hennes side, uansett hva det gjelder. Jeg støtter alltid henne, aldri samboeren min. Men hun har jo bare meg da, kan jo ikke la henne stå alene da. Hver kveld dagdrømmer jeg om at jeg treffer en mann som "ser" meg. For den jeg er han bryr seg og tar vare på meg. Min samboer er mye borte i forhold til jobben, så føler meg ganske singel sånn sett. Er mye alene. Og når han er hjemme så forventer han at jeg er på topp. Men egentlig er jeg utslitt etter lange uker med mye ansvar. Er hvertfall ikke tipp topp form til at han kan komme hjem å bli vartet opp. Jeg har sagt alt dette til samboer, så går ikke inne med noen ting. Han sier han skal bli bedre men det skjer ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå