Prater ikke folk sammen i et forhold?

[Anonym bruker]

Føler det kommer nye innlegg her hver dag som går på kommunikasjon partnere mellom. Halvarten av partnerproblemene her inne kunne vært løst ved at partene snakket sammen og ble enige om hvordan de vil ha forholdet og hva som er greit og ikke greit, hvem som har ansvar for hva osv.

 

 

Mitt beste råd:

 

Prat sammen!

[Anonym bruker]

Det er veldig lett for deg å si, hvordan skal man få en person som overhode ikke vil snakke til ¨å faktisk gjøre det???

[Anonym bruker]

Signerer denne! PRAT til dere blir blå! Og for all del jenter, for deres eget beste er det viktig å holde seg saklig når man prater med partneren sin. Ikke bli overdramatisk og gråt mye eller press partneren deres. Det er utrolig hva som løser seg når man prater sammen på en voksen måte Takler ikke partneren deres å prate, ta han med på familievernkontoret eller kvitt dere med han! (Jeg høres sikkert litt krass ut her, men alt er ment vel)

[Anonym bruker]

Har kvittet meg med han , nettopp fordi han ikke ville prate

[Anonym bruker]

Prøvde å prate med mannen min igår om at jeg føler vi ikke ha et forhold lenger. Han var for opptatt med PC spill to å engang høre at jeg snakket.

 

Da han endelig var ferdig for kvelden prøvde jeg igjen, og da ble han bare forbannet fordi jeg "absolut MÅ ta opp disse tingene" når han skal legge seg.

 

[Anonym bruker]

Herregud for en "mann" (heller gutt kanskje).. Jeg hadde slått av PC´n hans og blitt skikkelig forbanna!!

[Anonym bruker]

Det er lett å sitte og dømme andre, ikke sant?

[Anonym bruker]

Et godt tips er å sette av tid til prat. Gjerne ha fast hver søndagskveld etter barna har lagt seg så legger dere av 1 time til hverdagsdiskusjoner eller andre ting dere ønsker å ta opp. Er lettere når det er planlagt enn når kjerringa maser sånn plutselig når det passer henne og mannen er opptatt med noen annet.

[Anonym bruker]

Hvis han synes det blir myemas å ha en fast pratekveld i uken, kan du jo spørre ham når det passer for ham å ta en prat. Så kan han ike komme seg unna. Da er den tiden satt av, og da må han være med.

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en familie hvor vi alltid har snakket sammen om alt.

Vi krangler til tider så busta fyker, men så har vi fått det ut og er ferdig med det.

 

Så blir jeg sammen med en mann som kommer fra en familie hvor de ikke prater om noe. De bare feier det under teppet og lar det ligge og forventer at ting skal blåse over av seg selv for så å bli glemt.

 

Jeg trodde jeg skulle bli gal i starten. Hver gang det var noe satt mannen min stille og hørte på, eller konsentrerte seg veldig om pc/tv ol, sa ikke et ord hverken under eller etterpå.

 

Det har tatt mye jobb fra min side, mange trusler jeg egentlig ikke mener for å endelig få han til å kommunisere med meg.

 

Det er ikke alle som er vant til å prate om ting.

 

Ja, mange forhold kunne sikkert vært reddet om kommunikasjonen mellom partene hadde vært bedre.

Men det nytter ikke at en av partene jobber vettet av seg hvis den andre overhodet ikke vil.

 

Selv om mitt råd vil være at en ikke må gi seg hvis en virkelig vil beholde forholdet, så er det ikke alle tilfeller hvor det hjelper.

 

Jeg har måttet pakke kofferten et par ganger (uten egentlig tanke for å dra) for at han skulle forstå alvoret.

Jeg er overhodet ikke langsint (noe han har visst å utnytte), men har måtte tvunget meg til å være det for at vi ikke skulle bli stående i samme gjørma som før.

 

Jeg hadde en romantisk drøm da jeg var liten at forelskelse og kjærlighet var nok i et forhold. Som voksen har jeg skjønt at forhold faktisk MÅ jobbes med om de skal beholdes..