Gurine Skrevet 27. august 2010 #1 Skrevet 27. august 2010 Uff, bare en liten utblåsning. Jeg og min samboer skal gå fra hverandre. Vi har ikke hatt noe sammen på mange måneder. Vi er venner, men de store samtalene har vi ikke, finner aldri på noe sammen, kveldene går med på å se TV, og så setter jeg meg ved PCn og han med iphonen. Men hadde aldri trodd jeg skulle føle meg så ensom så fort, før vi i det hele tatt har flytta hver for oss. Dagene går greit nok når barna er våkne, men kveldene er verst. Vi har vært vårt soverom nå, og han har lagt seg og trykker nok på telefonen sin, mens jeg prøver å få noe ut av å sitte her med facebook og slikt. Men der lever jo alle sitt liv, og bryr seg katta om at jeg sitter her og er ensom og trenger en klem.. Føler meg bra idiotisk.. Er deprimert, og håper det snur snart.
Dronningen! Skrevet 27. august 2010 #2 Skrevet 27. august 2010 Vet du hva.... Det er mye bedre å være ensom og kunne bestemme over sitt liv enn å være ensom i ett forhold..... Nå skal du gå til speilet ditt og si: * Jeg er sterk! * Dette klarer jeg! * Barna er alt jeg skal jobbe for (og har barna det bra så har jeg det bra!!) Og husk: DU BETYR OG ER VERDT NOE FOR NOEN!!! Opp med haken og SMIL! Dette fikser du!
Gurine Skrevet 27. august 2010 Forfatter #3 Skrevet 27. august 2010 Takk for det. Jeg trenger nok en liten pep-talk ja Tror kanskje det kan føles bedre når vi kommer så langt at vi har flyttet hver for oss. For det er stusselig å være ensom i forholdet... Ønsker å føle at jeg lever igjen. Men skulle hatt noen til å sparke meg i ræva slik at jeg kom meg ut litt, istedet for å grave meg ned i selvmedlidenhet
BikkjeBisk Skrevet 27. august 2010 #4 Skrevet 27. august 2010 Huff stakkar deg:( Er ikke noe morro og føle seg så ensom, håper det ordner seg for deg snart, kanskje noen venniner kan hjelpe på humøret!
lille sprelle Skrevet 27. august 2010 #5 Skrevet 27. august 2010 Har dere prøvd parterapi? Dersom eneste grunn til at dere velger å gå fra hverandre er at dere er late om kvelden, så er det jo kanskje greit å prøve å se om dere kan finne noe som gir dere ny gnist i forholdet? Siden du er her inne, så er det vel fordi dere har barn. Da bør det ligge svært gode grunner til å gå fra hverandre. Lykke til! OG EN STOR KLEM I EN VANSKELIG TID!
Gurine Skrevet 27. august 2010 Forfatter #6 Skrevet 27. august 2010 Takk for det. Vi har tre barn sammen, og samvittigheten er ikke den beste for at vi gjør som vi gjør. Men vi har slitt med forholdet i mange år. Han har holdt på å gå to ganger tidligere. Vi har det ikke bra sammen, og det blir sur og negativ stemning hjemme, og dette går også ut over barna. Jeg har følt meg lite verdsatt over lang tid, og frustrasjoner har bygd seg opp. Nå er det veldig lenge siden jeg hadde "rette" følelser for ham, føler mest irritasjon rett og slett. Jeg har hatt ønske om parterapi tidligere, men han ville ikke. Nå syns jeg det er for sent, tror ikke ting kan rettes opp igjen. Håper bare vi klarer å skape et mer positivt hjem og miljø for barna hver for oss.
Dronningen! Skrevet 27. august 2010 #7 Skrevet 27. august 2010 Selv med de lange tynne bena mine så sparker jeg hardt.... skal jeg hjelpe deg? Du fortjener faktisk å væe ensom i selskap med deg selv- det er faktisk ganske hyggelig:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå