Flere som er kvalme?

[Pappajenta]

Heisann!

 

Jeg har akkurat meldt meg inn her, og burde være storfornøyd med å tilhøre klubben. Problemet er at jeg ikke klarer å glede meg over det fantastiske som har skjedd ett eneste sekund, fordi jeg er så kvalm.

 

Jeg har lest om andre som er ekstremt kvalme, og sier at det hjelper å gå en tur. Men her handler det mer om å gå mellom senga, sofaen og do. Dvs. jeg kaster ikke opp, men det føles som om jeg må det hvert våkne minutt, og noen ganger i søvne. Jeg klarer ikke åpne kjøleskapet, og lar helst være å sette mine bein på kjøkkenet. Om jeg prøver å gå noen skritt, hender det ofte at jeg må støtte meg mot veggen for ikke å besvime.

 

Mannen min må gi meg mat på senga, og lage klar mat til meg for hele dagen, så jeg har til han kommer tilbake fra jobb. På en vanlig dag finner han meg fremdeles i morgenkåpa på sofaen når han kommer hjem klokka 17, fordi jeg ikke har klart å vaske meg eller få på meg klær. Hvis jeg vet at jeg må til legen en dag, gruer jeg meg mange dager i forveien, fordi jeg blir så grusomt kvalm og svimmel av å gå.

 

Jeg blir kvalm av å spise, kvalmere av ikke å spise, kvalm av lukter, kvalm av å tenke på ting som lukter. Da noen jeg kjenner fortalte meg at de skulle på fisketur ble jeg for eksempel kvalm, fordi tanken på fisk får meg til å brekke meg.

 

Jeg har ikke orket å treffe venner på snart en måned pga. kvalmen, og føler meg veldig alene med mine tanker. Det er jo ingen i min omgangskrets som er i nærheten av å skjønne hvordan jeg har det. Har prøvd akupunktur, ingefær og sea band uten effekt.

 

Huff, dette ble mye elendighet. Men det er jo sånn det føles. Ikke lett å glede seg over spiren når man aldri før har vært så nær å ville hoppe ut vinduet for å gjøre ende på alt. Attpåtil føler jeg dårlig samvittighet for å tenke som jeg gjør når mange jeg kjenner ville gjort hva som helst for å være der jeg er nå...

 

Puh! Tror det var det jeg hadde på hjertet. Var godt å få det ut! Kom gjerne med tips eller trøst om dere har noen. Jeg hører også gjerne fra andre som har det på samme måte.

 

Klem fra Pappajenta (32 år, er i uke 10)

[de tre bukkenebruse]

jeg er i uke 13+1,og trodde det skulle være over da det ga seg i uke 11 men neida...begynnte med kvalme og spying hver morgen og kvalm om kvelden igjen tirsdag denne uken. er sykemeldt da jeg ikke klarer å komme meg på jobb aå tidlig pgav dette...

[Pappajenta]

Så kjedelig at kvalmen kom tilbake! På en måte er jeg nesten misunnelig på deg som klarer å spy. Det hadde vært en befrielse å få det til! Samtidig er det bra å slippe å være redd for å måtte spy på offentlig sted...

Jeg er kanskje naiv, men jeg går og håper på at livet skal bli bra etter uke 12... Har nok med å komme meg gjennom dagene time for time, så jeg orker ikke tenke tanken at dette kan vare lenger enn få uker til. Håper det gir seg snart for din del. Det er kjipt å være kvalm og kjipt å være sykemeldt! Har du forresten vært kvalm i alle svangerskapene?

[de tre bukkenebruse]

off,syns synd på deg!=(

jeg var bare kvalm med han eldste,er ikke bra det heller,er godt å få det ut liksom hehe...med hun minste var jeg kvalm og spydde til jeg var 4-5 måneder på vei,gikk bare nedover med vekta frem til da,men etter det skulle visst kroppen min ta igjen det tapte hehehe.... så håper jeg slipper å spy så lenge som med henne,for sjefen min er ikke så forståelses full å ble nesten litt sur da jeg sa jeg hadde fått 50% sykemelding i 2 uker for å se hvordan det går

[de tre bukkenebruse]

i begynnelsen av dette svangerskapet når jeg var gravid,så hjalp bare bonaqua ( den med kulsyre og nøytral smak) drakk ca 2-3 liter til dagen av den,men den måtte være kald =) var nesten som at jeg gjemte meg bort når jeg skulle drikke sllik at ungene ikke skulle få ( slemt) men jeg delte med meg altså viss de så meg og ville ha=)hehe

[de tre bukkenebruse]

mente da jeg var kvalm =p hehe

[Pappajenta]

Hehe.. Ikke greit å nekte barna når mor får... Jeg har heldigvis ingen unger å ta meg av akkurat nå. Takk og lov for det! Synes også nøytral Farris eller Bonaqua funker. Problemet er bare at jeg får brekninger etterpå, der det eneste som kommer ut er luft. Føler at jeg blir en oppblåst ballong som må rape hele tiden, og det er utrolig ubehagelig! Er det ikke det ene, så er det det andre... Vi får håpe at du ikke er kvalm til femte mnd. denne gangen. Kjedelig med en sånn arbeidsgiver. Fatter ikke at det går an å jobbe i det hele tatt når man er mye kvalm! Sjefen skulle prøvd det sjøl...Jeg er heldigvis 100 prosent sykemeldt, så da kan ikke sjefen si så mye.

[Ada81]

Heisann!

 

Kjenner meg igjen i en del av det du skriver her ja...

 

Jeg er også dårlig. Akkurat over i uke 13 og venter med et lite håp om at jeg snart skal føle meg vel etter 6 uker med konstant uvelhet/kvalme og oppkast opptil flere ganger for dagen.

 

Skjønner at du skulle ønske du kunne kaste opp. Når kvalmen virkelig topper seg er det en viss lettelse samtidig som det er helt jævlig å spy. Som regel blir resten av dagen mye dårligere og preget av flere runder oppkast hvis jeg først har måtte kaste opp en gang. Kvelden er ofte ille.

 

Har vært sykemeldt i 4 uker etter å ha kommet fra ferie som bare besto av sengeligging og zombiegange mellom soverom, bad og kjøkken i mine foreldres hus, mens mannen min måtte ta seg av all sosialisering og barnepass. Ikke gøy å være sykemeldt heller. Har dårlig samvittighet for det også selv om vet at det er fint lite jeg hadde fått utrette på jobb. Driver å vurderer fra uke til uke om kan begynne litt igjen. Men ingen stor forbedring enda.

 

Er veldig glad for å være gravid fryder meg over å kjenne at livmoren begynner å titte frem, men herregud så lei av denne tilværelsen her...

 

Jeg prøvde akupunktur. 6 ganger gikk jeg og fikk jeg nåler i mage, arm, føtter, rygg U name it, av godkjente akupunktører. De sa jeg var en av veldig veldig få det ikke hjalp på... Jeg sa ingenting på det. Det er fint hvis det hjelper på de som mener det hjalp. Men beklageligvis ikke på meg. Var glad når var ferdig for turen ut av huset var også kjip. Torde ikke ta bussen som tar en lang rundttur mellom meg og akupunktøren, fordi en gang kastet jeg opp i grøftekanten med en gang kom meg av bussen. Så det ble noe dyre taxi-turer til å fra "behandling" for å komme meg fort frem og tilbake.

 

Har vel ikke funnet ut noe som virkelig hjelper av alle gode råd som finnes der ute. Spiser hver andre time for å holde det noe i sjakk men kvalmen er der likevel.

Jeg holder pusten når åpner kjøleskapet, napper ut det jeg trenger og lukker fort igjen. Det hjelper litt!

Og så lufter jeg huset hele tiden fordi innestengt innelukt gir meg brekninger.

 

Forrige gang sluttet jeg å kaste opp rundt uke 16. Denne gangen ble jeg kvalm tidligere, og håper da at det også skal gi seg tidligere. Vi får bare se.

Resten av svangerskapet gikk veldig fint sist. Fikk masser av tid å nyte det også.

 

Føler veldig med deg og dere andre i denne "grusomme tåka".

Krysser fingrer for at formen skal stige snarest! Og tenkt så fantastisk det blir til slutt! (Faktisk så fantastisk at jeg fortrengte sist hvor ille det faktisk var å være dårlig i nesten 2 mnd)

 

Klem

[Pappajenta]

Hei, igjen!

 

Jeg tror det som skal til for å komme seg gjennom kvalmetilværelsen er en stor dose galgenhumor. Må nesten le litt når jeg leser innlegget ditt, Ada81. Det er som jeg skulle skrevet det selv, og det er helt sykt hvordan livet har forandret seg på kort tid! Kjenner meg sånn igjen når det gjelder kjøleskapet! Da mannen min var borte noen dager, spiste jeg kun tørre rundstykker fordi jeg ikke klarte å åpne kjøleskapet...

 

Taxitur hjem fra akupunktøren har jeg også prøvd. Det var jo bare ti minutter å gå, men beina ville ikke bære meg og magen ropte etter sofaen ellen doen. Det føles forferdelig å vandre rundt som en asosial zombie, men vi får prøve å trøste oss med at det ikke varer evig (selv om jeg må innrømme at en dag for tiden føles som et år).

 

Håper at vi våkner som "nye" mennesker i morra!

 

Klem fra Pappajenta

[Mia29]

Hei!

 

Jeg har det helt likt. Var det samme i første svangerskap også. Kanskje litt verre første svangerskap enn nå, men nå har jeg en 16 mnd unge å forholde meg til i tillegg, så det går litt opp i opp. Det er lettere å spise denne gangen enn sist. Det smaker ikke godt, men jeg får det stort sett ned uten å brekke meg. Til gjengjeld sliter jeg med å få i meg nok drikke denne gangen så er tørr og flassete som bare det og ånden min lukter gift.

 

Stakkars mannen min. Var jo slitsomt for han sist jeg var gravid også, men nå skal han i tillegg ta seg av datteren vår. På kjøpet får han ei kone som ligger på sofaen med bøtta ved siden av seg og blir kvalm av hver minste lukt og lyd. Dusj er som dere skriver utrolig slitsomt, så hyppigheten er betydelig redusert. Jeg prøver å presse meg til å hente i barnehagen slik at jeg kommer meg ut en gang om dagen. Hadde det ikke vært for det hadde det vel grodd mugg på meg snart.

 

Det er kanskje litt lettere denne gangen fordi jeg vet det går over. På den annen side så trodde jeg at jeg skulle bli raskere frisk, så når jeg omsider innså at jeg måtte sykmeldes denne gangen også ble jeg ganske skuffet. føler meg så totalt ubrukelig når jeg bare ligger på sofaen. Sitter litt på nett innimellom. Men blir utrolig kvalm av det også, så må begrense det. Kan ikke se hva som helst på tv en gang fordi jeg blir så sliten av for mye lyd og skiftende lys. Takler bare "rolige" programmer. NRK dokumentarer og slikt ;o) Så forrestenen veldig fin serie som het "Mens vi venter på storken." som handlet om adopsjon. så har forberedt mannen min på at hvis vi skal ha flere barn nå så må vi adoptere. Det er ikke bra for sinnet mitt å gå i gjennom for mange slike kvalmerunder tror jeg.

 

Men det er faktisk sant. Plutselig er det over og da glemmer man utrolig fort hvor fælt det var. Vi har bedre dager i vente )

[Ada81]

Jeg blir også kvalm av å lese. Det er synd, for da blir det mest tv-titting mens jeg har hauger av uleste bøker i hyllene. Jeg har nå blitt hekta på Dynastiet som sendes 2 timer på hverdagene.

 

Mannen min gjør det meste med datteren vår på 2 og huset. Men han jobber borte noen dager i uken, så da er det bare meg og henne. Hun har blitt vant til at mamma kaster opp eller "hoster" som hun sier. Det går sånn passe disse dagene. Fjordland og lapskaus på boks er det jeg klarer å diske opp med....

Jeg synes ikke synd i mannen min som må jobbe ekstra. Når vi får et barn til blir det større arbeidsmengde på begge uansett. Han er veldig flink med datteren vår, men generelt litt treig med å få ting gjort i huset. Forrige svangerskap var han borte nesten hele kvalme/oppkast perioden, det var nesten like greit for jeg var ikke noe menneske å bo med. Han synes selvsagt det er utrolig kjipt at jeg ikke har det bra.

 

Nå er jeg godt ute i uke 13. Ikke spesielt bedre enda men ikke fullt så hyppig oppkast som på det meste. Krysser for at det snart blir bra! Da skal jeg ut og gå tur. Jeg skal dra til byen og handle deilige varme høstklær. Kontoen min har stått nærmest ubrukt de siste 6-7 ukene sett bort ifra et solid innhogg til akupunktur og taxi. Så skal jeg lage sunn og herlig mat til hele familien. Og kose meg masse med den voksende magen.

 

Lykke og god bedringsønsker til dere alle!

[Yasmine28]

Uff dette er ikke noe særlig,jeg misunner de som ikke blir dårlig de første tre månedene

Jeg begynte å spy siden uke 3:-( og jeg er i uke 13 nå,og like dårlig.Jeg håper at dette gir seg snart.Lykke til alle sammen.

[glede83]

Hei alle!!

Føler så med dere.... jeg er i uke 12 nå og har vært kvalm noen uker.

Mitt ubehag kommer så fort jeg setter snuta mot kjøkkenet og en eneste ting....:brødposen!!

Jeg klarer ikke røre den,da kommer brekningene med engang.

Så min kjære samboer må gjøre klar matpakke og litt frokost hver morgen

Og det er så sant at en må ha litt galgenhumor,hvis ikke kan det ødelegge dagene ens helt.

Håper vi snart er over det verste,og at vi kun vil glede oss fremover:)

 

Og husk,vi går gjennom dette for senere å møte verdens største mirakler:)

[chic]

Hei! Føler m dere her inne. Jeg har også vært kvalm men ikke kastet opp. Det er visse lukter som gjør at jeg blir kvalm fremdeles men heldigvis har d begynt å gi seg. Ikke godt å gå sånn. Jeg er tredje gangs fødende og m første kastet j opp i 4 mnd, med andre mann var j veldig kvalm i 4 mnd og resten av svangerskapene da gikk veldig greit. Jeg har ikke prøvd noe form for behandlig av kvalmen for j veit at kvalmen går over etter kort tid. Ja ja disse hormonene gjør mye m kroppen. Lykke til videre til dere andre her inne.

[Lullada]

Ja her hører vel jeg hjemme! Er 12+1 i dag og spyr som en gris,er akkurat som om kvalmen har tatt seg opp den siste uka (hurra liksom) mens jeg har gått og håpet på at den skulle gi seg snart.

 

Jeg bare håper så inderlig at det ikke skal bli like ille som sist svangerskap,da hadde jeg hyperemesiss (ekstrem svangerskapskvalme) og gjikk ned 8 kg i begynnelsen. Endte med sykehus innleggelse i uke 19,og det var det som var min kur.etter jeg kom hjem fra s.huset spydde jeg ikke en eneste gang,så jeg trur snart legene med at de må legge meg inn,for som dere sier det er helt grusomt å gå med en slik intens kvalme uke etter uke!

 

Til nå har jeg gått ned 7-8kg og det kommer sikkert til å fortsette om ikke kvalmen gir seg snart =/ Men jeg har et lite håp,en healer prøver å lese på meg for tiden og skal prøve å gjøre slik at jeg blir kvitt kvalmen,så blir spennende å se hva hun får til. Så fikk jeg tips av henne om å spise havregrøt å banan,noe jeg faktisk ikke ble kvalm av å spise!

 

Å som mange av dere andre har jeg kjøleskap og kjøkken angst =(

[Roselille]

Heisann Hoppsann....Jeg var dårlig hele mitt forrige svangerskap, og nå er jeg 11+3 uker på vei, og foreløbig intenst dårlig dagen lang....mega slitsomt, så jeg føler med alle som har det sånn her... og lykke til alle sammen...