får ingen støtte eller noe fra min mann

[Anonym bruker]

jeg sitter her i uke 35. var på sykehuset på onsdag med veer..

lå å vred meg i smerte. fikk morfin etter en del timer for å kunne slappe av..

veene stoppet heldigvis etter jeg fikk morfin og fikk sovet litt..

min mann satt å så på bare at ejg hadde vondt.. sa ingenting, gjorde ingenting.. føler at han er så fraværende under graviditeten.

han har hvert med på kunn 3 kontroller. resten har jeg måttet ha med mamma på siden min mann ikke gidder..

 

vi venter unge nr 2.

med første unge var han med på kontrollene, men var først til støtte når fødselen var igang.. merket ingenting før det..

 

kjenner jeg er lei meg og såret pga dette..

vil bare ha støtte.. men får det ikke,.

 

hvorfor forstår han ikke at han må støtte meg.?

 

han ville ha ungen like mye som meg..

 

vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

å si det til han gjør han bare sinne og får han lengre vekk fra meg..

 

noen som har råd??

[Anonym bruker]

Mitt råd er å prøve å overse hormonene litt. Han har vært med på 3 kontroller, det er ca. 3 mer enn normalt. Det syns jeg du skal tenke litt på. Han har ikke et barn i magen sin, han har heller ikke samme dose med hormoner du har. Han forstår nok ikke helt hvordan han skal støtte deg og at det er nødvendig fordi han er en mann. Så lenge han er en støttende partner på de andre områdene i livet syns jeg du skal være fornøyd. Jeg trodde forresten ikke det var normalt at man skulle ha med noen når man går på svangerskapskontroll. Her er det i hvert fall vanligst å delta på ultralyd.

[Anonym bruker]

Han reagerer vel ulikt på de tingene som skjer med deg. Kanskje han ikke vet helt hva han skal gjøre, kanskje han føler seg redd og handlingslammet.

 

Og hvorfor skal han være med deg på alle kontrollene med nummer 2?

Hvorfor må du ha moren din med deg???

Har dere snakket om at han skal være med, eller tar du det som en selvfølge?

Jeg har da dratt alene på alle kontrollene, unntatt 1, fatter ikke hva mannen skal ha der å gjøre, når det bare er snakk om deg som er gravid.

Hvilken støtte er det du er ute etter? Mannen kan vel ikke lese tankene dine. Hva er det du trenger så mye støtte til når man er gravid?

 

Syns det var mye surk på deg. Skjønner du blir nervøs av rier i uke 35, men hva med mannen din da? Støtter du han noe da? Kan ikke forvente at han skal være så inni følelsene dine, og forstå hvordan du vil ha det.

Du sier du skyver han mer og mer bort, er det rart at han blir fjern og rar og ikke klarer å bidre med noe, han føler seg sikkert helt maktesløs. Stakkars mann.

[Anonym bruker]

16:12

 

det der var vel unødvendig? Hi er sikkert både sårbar og redd. og føler seg nok ensom og uten støtte, og så må du halshugge henne sånn. Tenk deg om du var i hennes sted?

 

Jeg skjønner hva du prøver å formidle men liker ikke måten du gjør det på! Om du skriver det om på en noe mer konstruktiv måte er det gjrne til stor hjelp!

 

Ha forøvrig en fin dag:-)

[Anonym bruker]

han er ikke spes støtte ellers i livet heller. vil bare være ute med venner, mens jeg sitter igjen hjemme med en toåring og er høygravid. sier ikke at min mann ikke skal få være med venner. men hadde hvert koselig å se han ville være hjemme med sin egen familie litt og..

 

han var med på ultralyden.

 

men syns det er utrolig synd han ikke deltar mer med ting..

[Anonym bruker]

16.12 her.

 

Ja, jeg var kanskje litt krass, men blir så drit lei av å lese innleggene til damer som tror at mennene deres kan lese tankene og utstrålingen deres, og dermed skjønne hva som er galt.

Hvis man bare sitter hjemme og bare venter på at mannen skal ta initiativ selv, så blir man sittende der!

Hvis HI vil at mannen skal engasjere seg, så må hun ta initiativet til det selv, og ikke være sint eller sutrete.

Hun må kunne si i klartekst: Vet du hva, jeg synd dette er feil. Jeg syns du kan være mere støttende, jeg liker ikke den måte forholdet vårt utvikler seg i.

 

 

Dessuten, hvorfor skal man bare være støttende? For meg virker det som om HI ikke klarer å se hva hun selv kanskje gjør feil. Kanskje hun faktisk må blir flinkere til å løsrive seg og være mer selvstendig? Kanskje hun må være mere åpen om følelsene sine, men likevel godta at mannen hennes reagerer anderledes, og har en annen måte å bearbeide følelser og uventede hendelser på.

 

KOMMUNIKASJON er stikkordet her. Ingen som kan lese tanker, så fremt du ikke er en Sookie eller en Edward..