Gå til innhold

voffa mi skal bli storesøstert :) Men ehhh???


Lenamor 81

Anbefalte innlegg

Har en Staffordshire Bull Terrier og hun er min beby nr 1, hun sover mellom meg og gubben og vi krangler om å få ha henne under dyna, hun er smart og deler ;)

Hun er i soffan og hun er i bilen og vi eeelsker henne som et barn. Nå forstår jeg at hun ikke kan være i senga mer når knærten kommer, og jeg vil ikke hive a ut når bebyn kommer hjem for da kan hun bli sjalu. Noen som er med meg i denne situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes det er ekkelt med hund i senga jeg da, og har hund selv. Men han ligger i stua om natta. Dere får bare begynne å venne henne av med sengeliggingen nå. Jo før jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder. Ei lita engels setter tispe på 6 år og ei rottweiler tispe på halvannet år. Setter'n ligger i senga vår om natta(under dyna). Vi har så smått begynnt å venne henne av dette nå. Hun har fått en egen seng på soverommet vårt. Det går foreløpig bra, selv om det er kjedelig at hun ikke lenger skal ligge i senga=(

 

Hun får også være i sofaen. Dette ser ikke på som et stort problem da hun er veldig forsiktig av seg og legger seg der hun får beskjed om å ligge så lenge hun får et teppe der=)

 

Rottweileren sover i bur og trives ellers på gulvet der det er kaldere, så hun er ikke noe problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg med samme både rase og vaner fikk baby nå i mai. Hun sa at hunden skjønte det av seg selv da magen begynte å bli virkelig stor. Han ble veldig overbeskyttende ovenfor henne, så lå på gulvet ved sengekanten hennes hele natten, men ville ikke lenger sove der. Men som sagt, han skjønte det av seg selv da han forsto at det skulle komme en "valp" inn i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hund som gjerne sover i senga under dyna, men vi er godt i gang med avvenning, 21 uker i dag jeg, nå sover han i senga si på gulvet, men "spør" et par ganger om natten om han får komme oppi, må være konsekvent, og ta ned forlabbene fra sengekanten , og han legger seg i senga igjen. Er litt trist nå, men det er nok verdt det når babyen kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voffa min endret oppførsel den dagen vi fikk positiv test, hun avviste meg og enset meg ikke dersom pappan var hjemme og det varte i 3 mnd, sååå snudde det, nå er hun mammadalt til tusen og veldig opptatt av nærhet og varme, og seff brustvortenen haha

Hun har selv nå begynt i løpet av natta å hoppe ut av sengen og ned i enten kurv eller buret sitt på natta og så oppi igjen når vi begynner å våkne litt. Da er hun hoppenede glad akkuratt som hun vil at vi skal si hun har vært flink, krever en suss fra oss begge og legger seg i skje med en av oss i en times tid for kosestund :)

Herregud å jeg elsker voffa mi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...