Jeg begynner og bli deprimert av ventingen..:( (Syte innlegg)

[Sommerbebiss]

Jeg går hele dagene alene hjemme og bare venter på at noe skal skje.. Men her er det ingen tegn til at det kommer noe kommer til å skje med det første.. I tillegg til at sambo bare prater om at han vil jobbe overtid, eller ekstra i helgene.. Dette er jo bare for at vi skal få litt ekstra peng, men jeg føler meg så ensom..

 

Jeg har liksom ingenting og bruke dagene til, så jeg går bare og kjenner etter signaler. Og teller nye strekkmerker som kommer..

 

Syns virklig ikke det er noe koslig og gå gravid noe mere! Er så tung i hele kroppen, årker liksom ikke så mye mer.. I tillegg til at jeg har vondt over alt..

 

Noen andre i samme situasjon eller?

[Voyeur]

Vet hvordan du har det, men tenkte å si at det blir ikke bedre av å gå hjemme å vente på fødselstegn:) Har du ingen venninner som du kan gå på kafe med i helgen? Noen søsken eller foreldre du kan besøke?

Det er gørrkjedelig på slutten, men da er det ekstra viktig at man kommer seg ut og får gjort litt, slik at man tenker på noe annet.

 

Si til samboeren din at du kunne tenke deg å gå på kino eller ut å spise i helga, og at han godt kan ta seg fri en dag slik at dere kan finne på noe koselig sammen.

 

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men ta deg en tur på museum eller kunstutstilling.. et eller annet;)

Eller gå på biblioteket og lån deg noen bøker, så du kan drømme deg litt bort...

 

Opp med humøret, snart har du baby som blir å spise opp tiden din;))

[likss *på overtid*]

Jepp, jeg kjenner følelsen.. Mannen jobber 14 timer om dagen, og jeg er fire dager over og bare venter og venter. Han er verdens søteste og ringer flere ganger hver dag - men hvis han spør en gang til om det skjer noe snart tror jeg at jeg klikker!! Hehe, jeg skjønner han så godt, men det hjelper ikke akkurat på utålmodigheten..

Har masse vonde kynnere og nedpress, men ingen tro på at det skjer noe med det første.

Jeg sitter forresten også og kjenner på strekkmerkene spre seg utover magen - herlig.

 

Hvor langt er du over Sommerbebiss?

[Sommerbebiss]

De fleste jobber jo selv, i tillegg til at De har sine egne ting og styre med, så er liksom ikke så mye håp der. De er jo på jobb, og så hjem og lage middag osv. Så De har jo omtrent bare kveldene ledige, og da er jo sambo hjemme. Vil være så mye som jeg kan med han også..

 

Men De er veldig flinke til å spørre om jeg vil være med De å spise middag osv, så er De med meg når De har tid.. Men jeg vil liksom spise med sambo også. Så blir litt vansklig akkurat det der..

 

Ja, her jobber ikke mannen mer enn maks 10 timer daglig, så han er litt mer hjemme med meg. Ja, det spørsmålet er jeg veldig lei nå også!

I tillegg til alle meldingene som kommer inn på telefonen i fra venner, og familie, om det ikke er noe på gang, eller om ungen er kommet osv..

 

Fikk faktisk en telefonsamtale fra en venninne som bor langt unna her. Da hadde noen sagt til henne at jeg hadde født alt! Da måtte jeg både le litt, i tillegg til at jeg ble veldig irritert,.. Ble ikke sint på venninna mi heldigvis, men på at noen hadde sagt til henne at jeg hadde født..

 

Ja, jeg har så vidt noen kynnere, men det er veldig lite..

 

Var hos jordmor på tirsdag, og hun skulle skjekke modning og prøve å strippe meg.. Men jeg var helt umoden, og hun fekk ikke gjort noe..

Det var virklig ikke noe jeg likte å høre.. Men skal på modningsakupunktur i morgen, og da skal De prøve å strippe meg i gjen, så håper det kan ha blitt litt forandringer!

 

Jeg er bare 2 dager på overtid, men det virker som en evighet!

[Oppnedx2]

Forståelig ! kjenner meg godt igjen i det du skriver, bare at jeg verken er på overtid eller i nærheten, jeg har 10 uker igjen og føler for å stange hode i veggen!

Mannen jobber også 14 t dagen her i hus, vi bor (bare) 35 min unna med bil fra der jeg har hele mitt liv, men det er likevel nok til at man blir ganske så ensom om dagen . Da sambo tar bilen på jobb, og venninner har jo sitt eget liv også å tenke på også med jobb, studier, kjærste, osv, og ikke alle har det like lett å bare svippe utom her heller. Vært sykemeldt siden 1 juli nå, og er sykemeldt ut svangerskapet pga full bekkenløsning så sier jo sitt på bevegeligheten min og. Blæ!

 

Det er godt med syteinnlegg :-)

[lykkelig med2 gutter]

signerer

[Sommerbebiss]

Ja, det er godt med slike syte innlegg i blandt. Da kan vi få ut frustrasjonene her, i stede for at det skal gå ut over andre..