Vanskelig svangerskap, fødselsangst og fødselsdepresjoner - noen sammenheng?

[Gjest]

 

Med begge mine barn har jeg hat hyperemesis gjennom hele svangerskapet.

 

med første barn opplevdes fødselen som svært traumatisk, og med andre hadde jeg sterk angst men fødselen gikk ganske greit til tross.

 

Jeg har fått kreftige depresjoner noen måneder etter fødsel med begge barna og er nysjerrig på om det er noen sammenheng.

 

Noen andre som har hatt fødselsdepresjon som har hatt et vanskelig svangerskap eller en vanskelig fødsel?

 

[thricane]

ja det tror jeg

 

første barnet endte med akutt ks en mnd før termin. var syk og brukte lang tid på å komme meg. første året husker jeg som slitsomt hvor jeg var mye trist og ikke hadde det helt bra med meg selv (aldri fått konstantert om det var depresjon eller ikke)

 

andre barnet var jo fremdeles et tøft svangerskap, men alt endte bra, en rask og trygg fødsel. jenta var frisk og jeg var frisk. tiden etterpå har jeg udelt god opplevelse med. jeg ser tilbake på siste året som et flott år jeg kommer til å savne.

[Snuppa!]

Stemmer på meg, med første var jeg i grei form, dvs kasta opp mye, men klarte å holde meg ovenpå, klarte å beholde litt av mat og drikke uten noe medikamenter. Grusom fødsel og sykehusopphold, men når jeg kom hjem fra sykehuset var jeg bare glad.

 

Med andre, ekstremt kvalm, inn og ut av sykehus for oppvæsking, drlig samvittighet for barnet jeg hadde fra før, legene ga meg dårlig samvittighet fordi jeg måtte bruke medikamenter for å overleve selv. Når jeg kom til uke 19 og den store ultralyddagen følte jeg nesten ingenting, følte alt jeg gikk igjennom ikke var verdt det. Fikk en fin fødsel og barselopphold, var glad da, men når jeg kom hjem var jeg bare trist og lei. Tok meg rundt 3 mnd før jeg klarte å glede meg over den lille.

[Berta_78]

En vanlig forklaringsmodell på fødselsdepresjon er jo det motsatte - virkeligheten svarer ikke til forventningen om det lykkelige livet. Derfor er det nok mange som har hatt en enkel graviditet og en enkel fødsel som går på en smell når det viser seg at det å være nybakt mamma ikke er enkelt. Så det kan nok gå andre veien også... For øvrig er det sikkert like mange årsaker til fødselsdepresjon som det er tilfeller av det - hver enkelt situsjon har sikkert noe unikt. Personlig tror jeg også man har begynt å "overdiagnostisere", og synes det hadde vært sunnere om vi hadde kunnet være mer åpne om at barselstiden er blytung for mange, og at det er helt normalt, i stedet for å sette merkelappen sykdom på folk.

[Gjest]

Jeg hadde et fantastisk svangerskap fysisk. Ingen nevneverdige plager. La og kun på meg, 7kg. Folk kommenterte hvor flott jeg så ut med struttende mage.

 

Men innvendig var jeg et følsesmessig vrak. Slet masse med dårlig samvittighet, redsel, fødselsangst.

Fødselen var traumatisk, men heldigvis en god slutt. Barsel gjorde meg enda mer deppa. Mer dårlig samvittighet ventet mnd som kom. Jeg verken spiste, sov eller snakket. Fløy bare rundt i en liten boble.

Da jeg besvimte av utmattelse på badet, kjørte mannen min meg til legevakta og forlangte hjelp. ( Fastlegen hadde avvist meg, da jeg kom å ba om hjelp. Han mente at det er helt naturlig å ha det sånn under barselperioden og en mnd forbi.)

 

Fikk endelig plass på en dagpost hvor jeg hadde med baby, ble medisinert og fikk terapi med barnet. Sanseterapi, berøringsterapi.

 

Det viser seg nemmelig at når mor er i depresjon/ fødselpsykose. Vil hun ta på barnet mekanisk, og dette merker barnet.

 

Den første tiden kan det være ødeleggende. Jeg er fly forbanna på min tidligere fastlege som ikke tok meg alvorlig.

 

Jeg er akkurat blittkvitt de værste symptomene, poden er 4 mnd. Men noen ganger kommer depresjonen som et lag over livet mitt, den dag i dag.