Når den ene ønsker flere barn enn den andre

[Anonym bruker]

Ser flere her råder hun dama som ønsker flere barn enn mannen om å "glemme" noen piller.

Og mange sier "hvorfor skal man respektere mannens ønske?"

 

Vel, hva vis det hadde vært den andre veien?

Mannen ønsket en til, men ikke kvinnen.

Skulle hun da bare legge seg på ryggen å bli gravid da?

 

 

[Anonym bruker]

Man skal alltid respektere den parten som ikke ønsker flere barn. Å lure eller tvinge noen til å bli foreldre er det verste jeg kan tenke meg....

[Anonym bruker]

Men hvis man er i et parforhold der man allerede har barn sammen, hvorfor skal ønset om ikke flere barn respekteres mer enn ønsket om flere barn?

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal man bare respektere det, når det var en enighet om hvor mange barn man skulle ha, før mannen (eller kvinnen) går tilbake på det og nekter flere barn før det er ordentlig diskutert?

 

Jeg mener det at selv om en mann ikke ønsker seg barn/flere barn, vil han elske dem ham får uansett, og det vil være verre for en kvinne å gå med en knust drøm, og en følelse av at noe mangler, fordi hun ikke fikk det siste barnet hun ønsket seg og opprinnelig var lovet.

[Anonym bruker]

Helt enig med 21.45!!

 

Mannen min ønsket seg gutt og jente. Fikk det på de to første forsøkene og da var han igrunn fornøyd, men jeg vil ha en til og det får jeg. Spurte om vi kunne ha 4 og det ville han ikke. Det respekterer jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig!!!

[Anonym bruker]

Da spesielt også siden mannen til hun som ønsket seg en til ikke må gi opp noen ting. Han elsker jobben sin, og skal få jobbe like mye selv om de får en til, så det vil jo være dama som må ta seg av barna mest uansett om det er 2 eller 3, så hva er egentlig problemet hans? Hun må gi opp drømmen sin, mens han ikke må gi opp noe uansett utfall?

 

For meg ville faktisk dette vært grunn nok til samlivsbrudd.

 

[Anonym bruker]

jeg må si dere frister meg til å gjøre noe dumt, men jeg har spiral, og det er ikke lett å glemme at man var hos gyn og tok den ut liksom...

 

Men at man har hatt en mening før man fikk barn trenger ikke å bety så mye. For de fleste så blir det ikke sånn som man tror, man klarer ikke å forberede seg på hvor omveltende det er.

 

Hmm... Går det an å ta ut spiralen selv tro?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er meg du snakker om her 21:56!

 

For meg er det ikke grunn nok til noe brudd. Jeg føler meg veldig sviktet iogmed at jeg skal ta meg like mye av barna om det er 2 eller 3.

Han vil ikke ha 3 barn å ta seg av hvis han skal være alene med dem. Han syntes at det virker som for mye og at dette vil ødelegge forholdet vårt = krangling.

 

Jeg elsker å være med barna, så en til hadde ikke forandra noe hos meg.

 

Vi har hele familien rundt oss på begge sine sider, så hvis vi skulle noe, så er det plenty med barnevakt.

 

Jeg tror det som ligger til grunne for at han ikke vil ha et barn til, er at han ikke orker alt "stresset" som kommer med barn til.

 

Rart dette temaet ble tatt om i en ny tråd. Ser flere forstår meg og det er godt. Kanskje jeg skulle vist han denne og den andre tråden?!

 

hehe

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ta den ut og si at det har falt ut. Gynekologen min sa det skjedde innimellom. Da finner de den aldri. Men da må du bytte gynekolog da. Og vet ikke hvordan det er med deg, men jeg klarer ikke å juge.

[Anonym bruker]

Evt ta den ut og gi beskjed til mannen at det nå er hans ansvar å stå for prevansjon om han ikke ønsker seg barn.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha to barn, han ville ha to barn, vi ble enige om å få to barn, så lenge siste ikke vart tvillinger, eller flerlinger, og vi har fått våre to barn, spiralen er på plass, og vi skal ikke ha flere. Vi er begge fornøyde og trives med det.

Det verste jeg leser om her er menn som har "lovet" henne 2 eller 3 barn, men som går tilbake på det etter et barn, særlig når han selv har flere barn. Da burde han virkelig forstå gleden med å ha flere barn, og da å nekte sin kjære denne gleden er et stort svik.

Hvem er det som er så rigide at de ikke kan bli enige om ting, å gi litt til sin kone/livspartner.

Nei slike menn er ikke mye verdt! Hvorfor skal de respekteres, de respekterer ikke sin kvinne. Slike ting skal gå to veier. Det er bare rett og slett trist.

[Anonym bruker]

går det an å ta den ut selv? Er det bare å dra?

[Anonym bruker]

Ville gått til gynekolog. Tenk om du ødelegger noe inni der hvis du bare drar den ut?

[Anonym bruker]

Gode parforhold = kompromiss !!!

 

Mannen min var mer enn fornøyd med de 3 barna vi har, og ønsket ikke flere. Det gjorde jeg...

 

Han visste dette og vi har snakket om det noen ganger inni mellom.

Jeg har aldri vurdert å "lure" ham, heller ikke kutte prevensjon slik at han må "ordne" seg selv... Noe så barnslig!!

 

Ei heller maste eller gråt jeg. Etter et par år skjønte mannen min at jeg faktisk "savnet" dette barnet jeg ikke hadde (jada, vet at ikke alle kan skjønne dette!!), og han ville ha ett til, for min skyld (skjønt han var klar over at han kom til å elske barnet over alt når vi først fikk det!)

For det viktigste for han er å ha en lykkelig kone. )

 

Så nå skal vi snart ha nr.4 og vi gleeeeeder oss !!

[Anonym bruker]

Like barnslig som en mann som går over hodet på kvinnen og bestemmer alene at det ikke blir flere barn?

 

Fint for deg at du er så heldig å ha en mann som skjønte ditt savn, og ble med på ett barn til. Men så ser det også ut for at dette var noe dere snakket om dere imellom, og ikke noe mannen din bestemte over hodet på deg når han ikke ville ha flere.

 

Men kvinnen skal vel behandle sin mann med respekt samme hvordan han behandler henne?

[Anonym bruker]

ok, la oss stille spørsmålet: hvorfor skal mannen bestemme i en så viktig diskusjon? Og motsatt: Hvorfor skal kvinnens mening veie tyngre?

 

Er det slik at mannens ønske bare betyr noe om det samsvarer med kvinnens?

[Anonym bruker]

Jeg synes at man bør bli enige om antall barn man ønsker når man går inn i forholdet. Hvis en av personene endrer mening er dette noe som bør snakkes om, og begge parter bør bli hørt på lik linje.

Det jeg reagerer på er at den ene parten har gått inn og bestemt at slik blir det. Det er bare uhørt!

Om det er slik at den ene parten ønsker færre barn enn opprinnelig avtalt, så diskuterer man dette, og om ingen forandrer mening, så kan en avtale å diskutere det igjen om 6 mnd til 1 år. Men ingen part har rett til å bestemme noe over hodet på den andre, og hadde det blitt gjort mot meg, så hadde jeg enten "glemt" pilla, eller brutt ut av samlivet og fått mitt siste barn på annet vis.