Anonym bruker Skrevet 26. august 2010 #1 Del Skrevet 26. august 2010 Jeg flyttet ut fra mamma og pappa og rett inn til han. Aldri bodd alene. Alt fra mitt voksne liv har jeg opplevd sammen med han. Alt jeg eier har jeg kjøpt sammen med han. Alt i verden minner meg om han. I tillegg har vi et barn sammen. Kommer aldri til å komme over han!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 26. august 2010 #2 Del Skrevet 26. august 2010 Kjære deg, det klarer du etterhvert! Det vil ta tid, men la tiden gå... Jeg hadde det som deg, og forholdet endte etter 7 år... hadde to barn sammen, men hadde ikke det beste forholdet de siste årene. Jeg trodde uansett at jeg ikke ville overleve uten han, og var så lei meg og skuffa over at han ikke ønsket å være sammen med meg mer.... jeg hadde jo sett for meg livet med han, selv med de problemen vi hadde. For meg var det ikke så ille at det skulle enda sånn, men nå i ettertid ser jeg at jeg overhodet ikke var lykkelig i det hele tatt.. alt ble en vanesak! Det er 2 år siden nå, og jeg har igjen funnet kjærligheten... trodde aldri jeg skulle klare å bli forelsket igjen, men det ble jeg Ta tiden til hjelp, og det er lov å sørge... Men ting blir bedre, selv om det ser mørkt ut en stund! Klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 26. august 2010 #3 Del Skrevet 26. august 2010 De to barna vi HADDE sammen, har vi forresten enda hehe.. litt dumt formulert ja... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 26. august 2010 #4 Del Skrevet 26. august 2010 Huff, stakkars deg! Vil nok gå bedre etter hvert, men skjønner at du ser håpløst på situasjoenen. Vet ikke hva jeg hadde gjort selv hvis mannen plutselig gikk fra meg etter 10 års ekteskap. Orker ikke tenke på det en gang. God klem til deg!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 26. august 2010 #5 Del Skrevet 26. august 2010 Takk for svar Alt ser veldig mørkt ut! Alt var kanskje blitt en vanesak her også, men det var i alle fall trygt. Det aller verste er at jeg er gravid. Bare 6-7 uker, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Han kommer ikke tilbake for babyen sin del engang. Babyen er veldig ønsket og egentlig planlagt (ja, her snur ting fort) men vet ikke hvordan jeg skal klare det alene ;( Hi Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå