HVORDAN kunne jeg gjøre dette???? (lot sønnen min flytte til sin far)

[Anonym bruker]

Både far og sønn var innstilt på dette, jeg så det som riktig for gutten, har da ikke noen førsterett på han, og har ikke opptdaget noen grunn for at det ikke skulle funke. Nå han bodde hos meg var jeg og far enige, samarbeidet om det meste. Nå etter at han flyttet dukker mere og mere opp :/

Gutten går forøvrig i 2. klasse, så har dere en idè

På tusenfrid i sommer hadde sønnen min måttet vente på far og samboeren hans da de kjørte de "stor" turene.

1. her kan køen være lang, s¨å det blir lenge å vente, og hva som helst kan jo skje!Far så ikke problemet, og mente jeg ikke skulle blande meg :/

2. Sønnen min er blitt NØKKELBARN! Seriøst, de er så jævla opptat av selvstendighet at han går hjem alene fra skolen, låser seg inn i leiligheten, noen ganger til tom leilighet! han er jo bare straks 7, alt for liten:(

Når han kom hjem hit i dag var han kledd i utslitte klær som så ut som om far kunne gått i de da han var ung. Selvfølgelig ingen KRISE, men tenker litt på guttens sossiale liv også da.

Han går rundt å spytter og oppfører seg som en "ganstah" gutt, du vet, en sånn med buksen mitt på rompa omtrent.

Vi diskuterte matpakken i sta, da presterte min lille gutt å prøve å overtale meg til saft og sjokoladepålegg!!!! Han har vert opplært til ¨å tenke litt på sunnhet, i fjord forsto han veldig godt at grønt og sundt var viktig. At det gav mest energi osv... men han fikk alltid sjokolade og syltetøy av pappa... :/

 

Noe av dette er jo kunn bagateller, det ser jeg men andre ting kan jo være farlig, og ellers uheldig oppdragelse?

Åh, jeg har mest lyst å bare hente lillegutten min hjem! Men det går ikke, da må han bytte skole, flytte langt mm... Samvær med far vill også bli vanskelig da han ikke har bil (Jeg bor en time unna far med bil)

 

Nå føler jeg meg jo litt som nr 2 da, iforrhold til at jeg lurer på om jeg har noe jeg skulle ha sagt??

 

Jeg vet jo at jeg har det, men på den andre siden kan ikke jeg bestemme hvordan de skal ha det ?

[Anonym bruker]

Hvis du er bekymret for din sønn og om han blir tatt godt nok vare på, sender du en bekymringsmelding til barnevernet.

[Anonym bruker]

Er disse tingene virkelig alvorlige nok for bv, eller handler det om meningsforskjeller?

Jeg vill gjerne høre hva dere sier? Vist det virkelig er alvorlig, rådfører jeg meg med bv og får han hjem om det er rett... men synes dette er veldig vanskelig da..

Synes dere jeg overreagerer?

 

HI

[Anonym bruker]

NEi det synes jeg ikke.Hadde søsnnen min kledd seg i slitene klær og spist søtt til hverdags(går ofte som forsømmelse hvis tenne hans blir ødelagt) og vært alene flere timer alene( hvis han faller og slår hode,sjangsen for det er større hos barn) Og i tilegg oppført seg slik,UTEN TVIL!!

 

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du overreagerer. Som mor er det også vanskelig å slippe taket...

Men helt ærlig så synes jeg folk råder alt for fort til å sende bekymringsmeldinger til BV for den minste ting. Herregud da damer, det er da ikke rart at BV har for mange saker med så mye usaklig som de må få inn..

 

Uansett, snakk med far i første omgang iallefall. Du er jo fortsatt mamma, og har fortsatt noe du skulle ha sagt, og prøv og løs det dere imellom.

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen erfaring å dele med deg her, men synes det høres litt vel drøyt ut å kontakte barnevernet!

 

Er vel lite du kan gjøre annet enn å si ifra til barnefar hva du mener. Kanskje dere bør forhøre dere hva som er vanlig for barn å kunne gjøre selv i den alderen. Sikker på at læreren og helsesøster kommer til å reagere hvis matpakkene bare består av det du beskriver...

 

Sikkert ikke mye til hjelp dette, men lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer. Min sønn går også i 2.klasse, og tar buss hjem og er alene noen timer. Han storkoser seg. Når det gjelder klesstil vil jeg tro gutten er mer påvirket av klassekamerater enn av at han bor til far. Barn i den alderen begynner å høre mer på venner enn på hva mor og far synes er pene klær...

 

Ang. tusenfryd så ser jeg ikke helt problemet, så lenge gutten din ikke har vært redd mens han sto og ventet. Sjokoladepålegg og saft er selvfølgelig ikke bra for tennen, men det er ikke noe bv har noe med så lenge gutten ellers spiser sunn og variert mat og ikke lider av overvekt e.l. andre plager som følge av kosthold.

[Anonym bruker]

Høres ut som det er litt slakke grenser hos faren. Vet ikke om jeg ville kontaktet bv i første omgang. Hva med familievernkontoret? De kan kanskje gi deg veiledning, og evt samtaler med dere begge to, slik at du får formidlet dine meninger med en tredjeperson tilstede.

 

Skjønner du blir bekymret.

[Anonym bruker]

Altså, det skal sies at JEG aldri hadde sendt en beskymrings mld til bv, men jeg snakket om å snakke med de anonymt om hva de mener! De er skyndige fagfolk...

 

Når det gjelder klær er iallefal min sønn foreløpig der hvor han tar på det han får utlevert. Så han bestemmer ikke selv, og er ikke påvirket av andre. Ikke at dette var krise.

 

Tusenfryd, klart han ble redd, ellers hadde han ikke fortalt meg det! Når det gjelder maten er det ikke bare tennene jeg er opptat av, men energi nivå i løpet av dagen, vanskelig å prestere på skolen uten skikkelig næring og synd om han blir skole lei nå, bare fordi far ikke kan sende med annet enn sukker

 

Men poenget et i førsteomgang, hvordan ta dette opp med far, uten å tråkke på han? Kanskje tar jeg bare mere gjennomtenkte valg enn han rundt disse tingene, kanskje behøver han bare å gjøres oppmerksom på det?

 

Joda, vanskelig å gi slipp på barnet sitt, men jeg lot dette skje fordi jeg følte det var rett for HAN, nå er jeg usikker... Dette handler ikke om bare i dag, men hvem han blir oppdratt til å bli.

 

HI