avstandsforhold!! Hva mene dere om dette?

[Anonym bruker]

 

Snakket med typen min nå, vi skal spare sammen penger til sånn vi kan bo sammen, etter jul eller engang.. Og nå sa han at han mente vi burde spare penger nå framover enn å reise til hverandre, han bor i England jeg her i Norge, og jeg spurte mener du 1 gang før jul liksom, på 4 måneder?!?! Hvordan i all verden skal det funke?!

 

Lei meg..

[Gjest]

Hvis det ikke funker kan du like gjerne bruke pengene det koster å flytte sammen på noe helt annet

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke det skal ta slutt...

[Anonym bruker]

Er det så lite liv laga at dere ikke tåler å være fra hverandre et par mnd så er det jo bedre at det blir slutt så fort som mulig heller enn etter at dere har bodd sammen en mnd eller to vel.

[Anonym bruker]

 

Ingen som skjønner meg da?

[Anonym bruker]

Selvsagt skjønner alle deg! De er bare vrange. 4 måneder uten kjæresten er jo supertrist :-( Men det er tross alt en god ting at han er såpass rasjonell, det tegner godt for fremtiden. Og du klarer det selvsagt når du biter tenna sammen og fokuserer på gleden du vil oppleve når dere endelig er sammen!

[Sånn kan det gå]

Litt avstand må man da kunne takle, ellers er det ikke mye verdt.

 

Eldstesønnen vår er begynt å studere her i Norge mens kjæresten skal studere i utlandet i et halvt år, så de kommer ikke til å se hverandre nå før langt ut i desember og de ser ikke mørkt på det selv om de bare er 19 år begge to. "Tåler det ikke såpass er det jo ikke noe å satse på." sier han.

Neste halvåret etter at hun kommer tilbake til Norge vil de være på hvert sitt sted her i landet fram til sommeren slik at de kan møtes med noen ukers mellomrom. Neste studieår skal de så søke seg til samme studiested og få seg leilighet sammen. Framtidsplanene har de altså klare og stoler på hverandre og froholdet og tror på at det vil holde på tross av avstanden i en periode.

 

Synes "typen" din høres fornuftig ut som vil spare på reisepenger og heller ha det litt romsligere seinere.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen hadde avstandsforhold i 3 år, jeg bodde i utlandet og han her i Norge. Jeg studerte og ville fullføre det først, så vi hadde til dels ganske lange perioder der vi ikke så hverandre. Tror det lengste var 10 uker i strekk. Det er en vanesak og faktisk ikke så ille, men da må man ha et liv som fungerer uten mann i hverdagen.

 

4 måneder er lenge men ikke umulig. Kommer jo også litt an på hvor lenge dere kjenner hverandre, les hvor stabilt forhold har dere?

[Anonym bruker]

 

Vi har vært sammen i 6-7 mnd nå, og kjenner familien hans godt, han kjenner min familie, blitt gode venner med hans venner og det føles som vi har vært sammen mer enn det vi faktisk har..

 

Opplevde SA nå forrige uke, og vi begge gledet oss til barnet. Men nå er jeg litt lei meg men skjønner det kanskje var litt greit siden vi får mer tid til å planlegge ting og få det økonomisk stabilt..

 

Jeg har brent meg mange ganger før, vært i 1 avstandsforhold før og han var utro .. Er litt redd for det skal skje igjen.. Vi har kontakt så å si hele dagen hver dag, han sender søte sms gjennom hele dagene og jeg går på skole akkurat nå som jeg trives veldig godt med.

 

Han mistet fírmaet sitt for to år siden og jobber seg hardt oppover... Han har vært verdens beste kjæreste så langt, og vet det kommer til å gå bra sånn sett ,men savner ham så sykt og er redd for a han skal gå lei meg, selv om det ikke virker sånn for øyeblikket...

 

HI

[Anonym bruker]

 

Du må bare stole på ham!...