Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Her er min historie.

Onsdag 18. august begynte jeg å merke litt mensmurring. Torsdag ble de sterkere og jeg sov ikke hele natten. Siden jeg er førstegangs ble jeg litt usikker og tenkte at dette var nok bare maserier. Jupp, det var det forsåvidt. Ringte føden kl, 01.00 og de ville jeg skulle se det an litt. Telte rier frem til 5, de var relativt uregelmessige, men kom i gjennomsnitt hvert 10 minutt. Ringte føden igjen og sa at nå kommer jeg for en sjekk. Ankom Rikshospitalet kl. 7. Ble sjekket og strippet for jeg var ikke helt moden, bare 2 cm, men jeg var igang!!!!! De hadde ikke ledig rom så jeg ble plassert på en pasientrom med andre som skulle ta keisersnitt. Gosj, jeg sleit meg gjennom rier i 5 timer før jeg fikk en fødestue. Var vanskelig å ikke lage alt for mye lyd gjennom riene og enda vanskeligere å jobbe seg gjennom de da de andre på rommet satt å lo og tulla med sitt.

 

På fødestua fikk jeg ligge litt i seng. Det gjorde godt å endelig kunne legge seg litt ned! Så fikk jeg badekar og det var supert. Lindret litt på smertene, men det gjorde også at det stoppet litt opp på 5 cm!

Etter badekar fikk jeg prøve lystgass. Ble helt dopa jeg. Surra og snakka tull en stund så jordmor måtte skru ned styrken. Heheheheh.

Siden badekaret gjorde at fremgangen stoppet litt opp, måtte jeg være litt mer aktiv. Ble satt på fødekrakk en stund, sto i prekestol og lent over sakosekk. Det gjorden susen. Vannet gikk da jeg var på toalettet en tur og jordmor ble strålende fornøyd, da hun slapp å ta det. Tiden gikk og det ble dessverre et bytte av jordmor kl 15.00. Det var utrolig kjedelig da vi hadde så god kjemi og jeg følte meg så trygg på henne. Den nye jordmoren var søt og hyggelig hun og, men jeg "jobbet" ikke like godt sammen med henne.

 

Hun sjekket meg og konstanterte at jeg hadde 9 cm åpning. Jeg ble så glad og tenkte at nå er vi snart der. Jeg kunne snart begynne å trykke ; ) Trodde jeg.......... Det viste seg i trykkeprosessen at hun hadde tatt feil.....jeg hadde ikke 9 cm, men 7. Da raste hele verden liksom sammen!!! Ble satt på drypp som gav meg noen sinnsyke rier. Mistet totalt motivasjonen og jobbet ikke lenger så bra gjennom riene. De kom uten stopp. For å få mer fortgang ble det prekestol og fødekrakk igjen. Det var ikke noe særlig!!! Ser på klokka hele tiden. Den blir 16.00, den blir 17. 00. Jeg orker ikke mer!!! På et tidspunkt kaster jeg fra meg lystgassen og sier at jeg ikke klarer mer, men da kjenner jeg en ubeskrivelig følelse, jeg må trykke. Jippi, hun er på vei. Mannen min og jordmor får løftet meg opp fra fødekrakken og opp i senga for kroppen min klarer ikke. Jeg har ikke mer å gi. Hvordan skal jeg klare å trykke? Det er vanskelig å beskrive de kreftene som plutselig setter inn fra ingen steder. Trykker og trykker og Nora er ute på under en halvtime med pressrier. Jeg selv syntes det tok evigheter. På magen får jeg verdens søteste lille snuppe. 3056 g og 50 cm og ved min side verdens stolteste pappa!!!!

 

Nå koser vi oss hjemme alle mann. Fikk være på sykehuset 1 ekstra dag da ammingen ikke var helt på plass, men får hjelp av ammepoliklinikken, så det går fremover. Nora er verden skjønneste lille godjente!!!

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer kjempemasse med lille jenten! Leit å høre det var en lang og tung første fødsel, men resultatet ble jo bra ;-)

Bare husk at ingen svangerskap og ingen fødsler er like!

 

Kos deg kjempemasse med lille jenten!

Skrevet

Gratulerer så masse med den lille prinsessa! Håper alt går bra med dere, og ønsker der lykke til videre! Kos dere masse fremover! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...