Gjorde jeg det riktige...?

[Anonym bruker]

Min sønn (6år) skulle sitte på med naboen og datteren hennes i dag som også går i samme klasse, men da de kom så fikk han fullstendig melt-down og hylte og skrek og ville IKKE reise med de.

Jeg forklarte at siden broren var syk og pappa ikke var hjemme kunne jeg ikke kjøre han på skolen.

Jeg forklarte og forklarte, tagg og ba og tilslutt prøvde jeg å true med at han ikke fikk dra på tivoliet som er på stedet i helgen (som han har gledet seg til et år!), men han firte ikke. Gikk helt og fullstendig i vranglås, og siden naboen skulle på jobb måtte jeg bare sende henne av gårde uten sønnen min. Hun foreslo å ta han under armen, men jeg tror nok bare det ville gjort det verre .

 

Nå har jeg ordnet en annen skyss til han og vi har snakket lenge om valg man tar og konsekvenser som følge av de og han skjønner at han overreagerte kraftig, men jeg har holdt fast ved straffen min.

Gjør jeg riktig i det? Eller er det for hard straff å nekte han noe han gleder seg fryktelig til hvert år i forhold til det "gale" han gjorde?

 

Trodde virkelig det skulle få han på bedre tanker å true med det og jeg er redd for at hvis jeg ikke følger opp at det skal sende et signal om at mamma farer med tomme trusler....

 

Huff, føler meg som verdens verste mamma nå!!

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke du gjorde det riktige. Små barn har ikke de samme forutsetninger for å kontrollere føelser og sinne. Jeg hadde forstått det hvis han hadde gjort noe "overlagt" som har var fult klar over var galt. Men en såkalt "melt down" eller "trassanfall" skal ikke straffes på denne måten.

 

De få gangene datteren min har fått et slikt anfall har jeg ikke reagert med å straffe henne, jeg lar henne roe seg ned, ofte er hun fortvilet over at hun ikke klarer å kontrollere egne følelser, og det er vondt for henne. Hun roer seg bedre ned med en klem eller litt alenetid, enn med straff. Straffe henne gjør jeg dersom hun bryter regler eller er uforsiktig etc.

[Anonym bruker]

Gutten er 6år, herregud kvinnemenneske. skjønner du ikke at han er redd? ny situasjon, og det er ikke så arti å skal kjøre med noen andre til skolen rett etter skolestart

[Anonym bruker]

Tror heller ikke du gjorde rett her.. Er enig med hun over. Han kunne nok ikke styre dette.

 

Jeg ville tatt en prat med han. Så kan du si at du skal trekke tilbake denne straffen, og heller finne på noe annet. Alle kan gjøre feil, barn lærer av at foreldrene også gjør feil. Tror ikke han vil tro at du er inkonsekvent om du firer bare denne ene gangen. Bare bytt det mot en annen straff.

[Anonym bruker]

Dere er helt på jordet, man straffer ikke en 6åring fordi han lager setakkel pga redsel. hvordan ville du følt det å bli kjempe redd og så få straff senere?

[Anonym bruker]

Det var jo en artikkel om dette. Hvis foreldrene har vett på å be om unnskyldning når de har handlet urett vil barna utvikle mer empatiske egenskaper. Alle kan feile, det er du som har feilet her, og du bør be om unnskyldning. Det tror jeg nok samvittigheten din forteller deg allerede.

[Himmel og hav]

Nei, du gjorde ikke det riktige. Du overreagerte og følte deg antagelig maktesløs, og grep til stygge trusler. Tenk deg, neste gang du bryter sammen fordi du er sliten, fortvila, engstelig, premenstruell...og så står mannen din og sier: "Skjerp deg. Om ikke du tar deg sammen nå, så får du ikke dra på jentekveld! Jeg teller til 3..."

 

Nå sier jeg ikke at du ikke skal tegne opp konsekvensene av en handling for sønnen din. Men konsekvensen av å gråte en skolemorgen er jo at han f. eks må gå dit, ikke at tivoliet henger opp "adgang forbudt for Per" -skilt.

 

Når han kommer hjem, så bør du ta en prat med han, der du forklarer at du ble fortvila, litt flau overfor den andre mammaen, og at du derfor sa noe som var urettferdig, og som du angrer på. Så kan han få forklare hvorfor han ikke ville kjøre med naboen, og så kan dere bli enige om hvordan dere skal takle en slik situasjon sammen en annen gang.

 

Om du føler at du må opprettholde en "straff" ( ser ikke helt hvorfor dette skal straffes, med mindre han brøt sammen for å terge deg), så be han om å rydde rommet sitt, rake plenen eller noe som han blir ferdig med fort. & års alderen er en brytningstid hos barn. Det er ikke uten grunn at den kalles " den lille pubertet", og akkurat som det ikke alltid var enkelt å være midt i puberteten, så er det ikke alltid så greit å være 6 åring heller...eller mamma til en. Det gode med å trå feil, er at det kan rettes opp igjen :-)

[Anonym bruker]

å bruke ordet true er bare sløkket, man truer vel ikke en 6åring?

 

jeg syns du handlet på feil måte, og som andre sier her, bør du be om unnskyldning etter skolen. når du i senere tid skal "straffe" din sønn, så gjør det med noe som har med saken å gjøre. f.eks din sønn tegner og har kastet fargestiftene utover og han ikke vil rydde, neivel da får han ikke bruke fargestiftene på så og så mange dager, osv.

[Anonym bruker]

Enig i at du overreagerte litt. Bruk konsekvens når han ikke tverrer av redsel. Men hvis dette skjer hver morgen framover, fordi han ser at du gir etter og at han vinner, må du gi en konsekvens som svir. Den konsekvensen du ga passer til 10 åringer som nekter å gå på skolen;) De er så store at de klarer se at det forandrer deres tilværelse.

Han er egentlig så liten at du kan prøve positiv konsekvens med klistremerker. Men noen 6 åringer er tøffe, og kan sidestilles 8 åringer. Dette kjenner du på selv;)

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

"Tror heller ikke du gjorde rett her.. Er enig med hun over. Han kunne nok ikke styre dette.

 

Jeg ville tatt en prat med han. Så kan du si at du skal trekke tilbake denne straffen, og heller finne på noe annet. Alle kan gjøre feil, barn lærer av at foreldrene også gjør feil. Tror ikke han vil tro at du er inkonsekvent om du firer bare denne ene gangen. Bare bytt det mot en annen straff."

 

Jeg er helt med på denne!

Vi har pratet masse sammen nå og jeg har bedt om unnskyldning for at det tok så av. Dette handler om at mamma følte seg maktesløs, ja og handlet i desperasjon og grep det eneste halmstrået jeg fant.

At han var redd er jeg ikke enig i, dette er trass i verste grad og tøying av grenser. Han kjenner naboen godt og har sittet på med henne før.

Jeg har ikke byttet ut straffen med noe enda, for egentlig blir det straff nok å komme for sent på skolen. Dessuten skjønner han hva han gjorde og angrer veldig.

 

Takk for tilbakemeldinger

[Anonym bruker]

"Men noen 6 åringer er tøffe, og kan sidestilles 8 åringer. Dette kjenner du på selv;) "

 

Her har du min 6-åring, men når det er sagt glemmer jeg kanskje bort hvor liten han faktisk er, for han virker så voksen for alderen....sukk....verstingmamma!

 

 

[Anonym bruker]

Pass på hva du truer med. Å frata han en tivolitur han har gledet seg til i ett helt år for noe så smått (ja, jeg mener at dette var en bitteliten overtredelse. Han var tross alt ikke "slem", bare litt irrasjonell og vanskelig) synes jeg er dårlig gjort. Skjønner at man blir litt desperat, men man burde ikke true med noe så stort når det er så smått.

 

Hva med å gi ham muligheten til å "tjene opp" til denne tivolituren igjen? Type: "Selv om jeg sa i dag morges at du ikke skulle få dra på tivoli tror jeg du gjerne vil det, derfor kan du få dra likevel dersom du rydder rommet ekstra nøye/hjelper meg å rydde loftet/drar uten å bråke i morgen tidlig e.l."

 

(nei du er ikke verdens verste mamma. Ingen mødre som prøver hardt, vil barna sine sitt beste, ikke bruker vold og rusmidler, forsøker å rette opp sine feil er dårlige mødre..)

 

[Anonym bruker]

I dette tilfelle ble det feil av deg å true med slikt når han var usikker og redd. Du var i en stresset situasjon, slik er det av og til...vi gjør feil. Hev hodet ditt og gi han en unnskylding når han kommer hjem, si at det kommer konsikvenser for valg i livet, men den konsikvensen du valgte var for streng og at han likevell skal få gå på tivoli. Jeg synes ikke det er riktig å straffe en 6 åring for noe han ikke har kontroll over.

[Anonym bruker]

Hei

Skjønner deg godt jeg! Jeg skjønner at situasjonen var stressende og du ble stresset.. slik skjer!

Men du har fått mange gode svar her og syns du burde følge dem

Du kjenner han og vet best om han gjorde dette for å trasse eller av redsel.

Selv om det virket som han trasset og han kjenner henne som skulle kjøre godt så kan det være usikkerhet bak. Barn har ikke så lett for å sette ord på det som skjer inni dem og da kan det oppleves som trass.

Du virker som en menneskelig og god mor som sikkert løser dette på en grei måte