Fortell meg om deres drittdag:o

[Anonym bruker]

Idag har alt gått skeis. Begynte i natt med at (snart) 3åringen tisset på seg i sengen, måtte opp kl 3.30 og bytte alt av sengetøy og dusje av henne. Så fikk ikke jeg sove igjen. Sto opp 5.30 til vanlig tid. Fikk barnet i bhg og begynte på jobb. Der var alt kaos, sykdom, bunker som hopet seg opp, ja, i grunn bare kaos. Stup trøtt.

45min etter jeg vanligvis er ferdig kunne jeg gå. Hentet et surt barn i bhg, som overhode ikke hadde sovet. Hyl og skrik fra jeg kom til jeg fikk henne hjem. Inn i dusjen for å spyle av møkk, hyl og skrik. Laget middag, hvor hun fant ut at hun kunne kaste hele grønnskakssuppen+ saftglasset på gulvet. Den 3uker gamle spisestolen er helt ødelagt.

Jeg holder på å pusse opp her hjemme, så alt er bare kaos i tillegg, og jeg er av den typen som ikke klarer å legge meg om ikke putene er dandert i sofaen.

Fikk henne i seng for 15min siden, og nå kommer hun inn i stuen og sier at hun har mistet bæsjen i sengen sin. Jenten sluttet med bleie for 5mnd siden, så hvorfor 2uhell kom idag, vites ikke. Så var det å ta sengetøyet til spyling i dusjen, før det kunne puttes i vaskemaskingen.

 

Holly luck!

[Anonym bruker]

huff...skal ikke være enkelt bestandig nei. Men hvorfor er stolen ødelagt? skjønte ikke helt den.

Håper morradagen blir bedre.

 

Er lenge siden jeg har hatt en skikkelig bedriten dag, og når jeg leser om din så ser jeg at jeg ikke har noe å klage på i dag iallefall

[Anonym bruker]

Spisestol i lyst trekk, og grønnskapssuppe. Har skurt og skurt, men "sausen" har satt seg ordentlig fast. Får ikke vekk flekken (som er en hel suppeskål). Men alle vet jo at lys emøbler og små barn ikke hører sammen. Hadde jeg bare vært så fornuftig før jeg brukte 14 000 på ny spisestue.

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, enkelte dager er bare heelt fantastiske altså.. Får håpe natten/dagen i morgen blir bedre for deg da.

 

Her har nå svigermor kommet innom og gjort livet surt for meg igjen. Merkelig hvordan et menneske liksom kan være så "perfekt" og alle vi andre bare er middelmålige og aldri når helt opp. Høygravid som jeg er skal det riktignok ikke all verden til for å vippe meg av pinnen, men allikevel. Begynner å bli litt lei av kommentarer om kroppen min, og råd om hvordan jeg burde gjøre ting (helst anderledes enn hvordan jeg gjør dem fra før av selvsagt.)

 

Men, men.. Sånn ca 30 år til med dette skal jeg vel klare?? Ingen problem!

[Jenny**]

Får satse på en bedre dag i morgen for dere begge