Fra anonym på anonymforumet

[Blåmandag¤]

Er dette så "ille"? NYTT 17:21 25.08.2010

Samboeren min blir lett sur og irritert. Det fortoner seg da sånn at han gjerne blir mutt og stille. Om jeg spør hva det er, svarer han ikke. Han kan da gå resten av dagen, og gjerne noen dager etter uten å snakke til meg.

 

Ser forbi meg, svarer ikke. Går omveier for å slippe å se på meg.

Om det er noe han MÅ si, for eksempel noe om ungene, mumler han det mens han ser en annen vei. Eller spør gjennom dem.

 

Dette skjer ofte, flere ganger i uka. Ignoreringen kan vare fra en dag til kanskje tre-fire.

 

Han kan også bli veldig sint og sjalu. Han har ingen grunn til å være sjalu, jeg kuttet ut kontakten med alle mine mannlige venner da vi ble sammen fordi han ikke likte det, og det ble så mye kjefting. Han hadde ingen grunn til å være sjalu da heller, mne han har hatt dårlig erfaring i andre forhold med kjærester som har vært utro mot han.

 

Sint kan han også bli om vi for eksempel diskuterer økonomi og fordeling av ting hjemme. Han har vært uheldig med jobber, og hatt liten og ingen inntekt de siste årene. Jeg har betalt alt. Jeg har også gjort det aller meste hjemme.

 

Når han blir sjalu/sint, kommer det ofte en del anklager mot meg. For meg er de usanne. Det er også preget av mye kjefting.

Han kan kjefte lenge, før han går.

 

Vi er da gjerne i forskjellige rom. Han kommer da inn til meg, kjefter og går igjen. Da hører jeg at han mumler og snakker med seg selv, om meg. For at jeg skal høre, tror jeg.

 

Han kommer og går slik flere ganger, gjerne i noen timer.

 

Til slutt vil jeg ofte, men ikke så ofte lenger, begynne å gråte.

Da sier han at om jeg ikke hadde hatt en grunn til det, ville jeg ikke grått.

 

Hva sier dere, er dette så ille?

KAn det fikses?

Anonym

 

[V.A.B]

Han høres ut som en psykotisk drittsekk som skulle hatt seg en omgang med noe hardt.

 

Jeg hadde ledd meg i hjel om noen hadde blitt så usaklige og barnslig sjalu som det der, hvor gammel er denne mannen?

 

 

[Blåmandag]

Jeg tror ikke latter er så lurt her.

Han nærmer seg 40 år.

 

Driter i om jeg ikke er anonym mer.

[Gjest]

Hei!

 

Kommunikasjon er så elementært og nødvendig i et forhold og når den skurrer og ikke fungerer føles det så vanvittig håpløst og frustrerende. Har vært igjennom det samme selv.

 

Utifra det du forklarer kan det virke som om samboeren din bærer rundt på noen tunge byrder. Du nevner dette med vanskligheter ifh til jobb, og liten eller null inntekt. Jeg kjenner meg igjen i den situasjonen og vet at det kan være en enorm belastning for selvtilliten når forholdene ikke er bra på jobb. Nå vet jeg ikke hva bakgrunnen er, men min mann har opplevd å ikke bli tatt seriøst på jobben når det gjelder lovmessige forhold og måten han har blitt snakket til. Arbeidsplassen er riktignok en plass vi i bunn og grunn går til for å tjene penger til livets opphold, men det er veldig viktig med trivsel på jobb for at vi skal fungere ellers også.

 

Kanksje han synes det er vanskelig å uttrykke/dele tanker og følelser og kanskje han ikke har et overordnet perspektiv på hva som surrer rundt i hodet hans og dermed regarer med å være innesluttet og mutt.

 

Fryktelig vanskelig for deg som står midt oppi det. Og det minner meg så mye om den situasjonen vi var oppi for noen år tilbake. Min mannhadde det rett og slett bare jævlig og klarte ikke å utrykke dette på en annen måte en sinne, stillhet og fraværenhet. Det var tungt for meg og jeg har fortsatt ikke kommet skikkelig over denne perioden, selv om forholdet vårt har blitt noe helt annet og til det bedre nå.

 

Sett barna i fokus og be han vurdere å få hjelp for deres skyld, feks i form av samtaleterpi? Familievernkontoret tror jeg tilbyr parterapi, du kan forsøke å kontakte dem. Kanskje litt drahjelp, støtte og veiledning er det han trenger. Og ikke minst en jobb hvor han føler han bidrar og blir verdsatt og at han dermed også kan bidra økonomisk.

 

Masse lykke til.

[trillemamma]

Den slags forhold hadde psyket meg ned. Kom deg vekk, eller få profesjonell hjelp før du blir fullstendig ødelagt.

[Gjest irismor]

Signerer trillemamma.

 

Dette er ikke normal oppførsel, ikke finn deg i det.

[Blåmandag]

Det har vært flere jobber, så jeg er ikke helt sikker på om det kan være det..

[Blåmandag]

Ang parterapi, så sa de på familievernkontoret at det ikke var noe poeng for oss å gå i parterapi, dette var noe han måtte ta alene.

 

Det ligger hos han, og han må kvitte seg helt med det.

[Sanchin]

Går han med på å gåi terapi, da?

 

Her er dere nødt til å få hjelp utenfra, du skal ikke akspeptere å ha det sånn!

[Blåmandag]

Ja, han sier det i alle fall. Men ingenting er gjort ennå, annet enn en time på familievernkontoret senere i mnd.

 

De ville som sagt ikke anbefale parterapi.

[moe_]

Hvis gaffa-teip eller superlim ikke fikser det, er det ødelagt.

 

Spøk til side og frem med kommunikasjonen. Hvis mannen må mumle i et rom ved siden av slik at du hører mumlingen men ikke hva som blir sagt - si det til han. Du må også gjøre det klart for han at HAN per nå gjør situasjonen uutholdelig. At du tar / har tatt til tårene, har du jo kun gjort fordi han gjør situasjoner umulige for deg / dere ?

 

Det er ikke din skyld at han er arbeidsudyktig - med mindre du har kvestet han?

 

Mulig at han føler at han gjør for lite for fellesskapet og i steden for å prøve å gjøre det (få seg en hvilken som helst jobb og hjelpe til med regninger og husholdet), så spiller han på din dårlige samvittighet - og du gir han lov (=rett) mtp at du ikke har kontakt med manlige bekjenter lenger.

 

Hvis han ikke vil endre væremåte, må du tvinge han. Gå tilbake til å være dit gamle jeg, ta kontakt med de vennene, mannlige og kvinnelige, som han ikke ville at du skulle ha kontakt med.

Krev at han bidrar til husholdningen - selv om han kanskje eier boligen deres! Krav går begge veier, ellers blir den ene en dørmatte / servitør ...

[Blåmandag]

Takk for svar.