Blir så skuffa og sint på mannen min....

[snaijka]

Jeg absolutt HATER og bo hvor vi bor!! Jeg er oppvokst på landet, med få naboer, og lang avstand mellom husene. For 5 år siden kjøpte vi hus. Det er enebolig i rekke, endehuset. Og tett i tett med hus og rekkehus. Hagen er liten, og naboen legger seg i alt..hva har vi kjøpt nå? hva pusser vi opp nå? osv osv.. Takler ikke bo her lenger!! Men mannen min er egen og sta!! Han vil ikke en gang diskutere det. Han synes tydelig vis det er greit her,,og da er den saken oppe og avgjort!! Jeg har spurt om vi ikke kan få takstmann hit for å vurdere husets verdi, siden vi har pusset opp masse her. Og så dra i banken og spørre hvor mye mer lån kan vi eventuelt få.. Men han vil ikke.. Blir så frustrert og lei meg...

Jeg ber ikke om en herskapsbolig.. Vil bare bosette meg utenfor den store "gryta", slik at jeg kan rusle rundt i min egen hage, uten forstyrrelser...kunne sitte i sofaen forran stuevindu uten å måtte blende gardinene for å unngå innsyn av forbipasserende.

 

Er det for mye forlangt???!!???

[Gjest]

Tja, dere må jo være enige om hvor dere vil bo..? Kompromisser er jo en del av det å være et par.

 

Jeg er også oppvokst i ingenmannsland, og er ikke interessert i å bo sånn

Dermed er vi begge fornøyde med å bo i et lignende område som du beskriver.

[Jenny**]

Er ikke for mye forlangt at han skal høre på hva du har å si, men det å finne ut hvor dere skal bo er noe dere må finne ut i fellesskap.

Og for å finne ut det må dere snakke sammen.

Ingen av dere har større grunn til å bestemme noe slikt enn den andre,prøv å bli enige.

 

 

[snaijka]

kompromisser, ja! Men føler ikke at det er noe kompromiss dette...Han liksom bare bestemmer!! Har hele tiden angret dette huskjøpet vårt.. Men det var første gang vi skulle kjøpe hus, og var utålmodige siden vi helst ville ha det i orden før gutten vår skulle starte 1 klasse.

[ღMadame_mim ღ]

jeg synes ikke det er for mye forlangt at han skal høre på dine meninger også!! Du tross alt med på å betale på det huset du ikke trives i!

 

jeg er selv født og oppvokst på landet og kunne aldri tenke meg å bo som sild i tønne i et byggefelt.

 

Et kompromiss for dere kunne kanskje være å kjøpe en enebolig med romslig hage i et byggefelt hvor det ikke er fullt så tett mellom husene? Du kan sette opp en forholdsvis høy hekk rundt huset og vips så føler du at du kan nyte privatlivet :-)

[snaijka]

Han er bare så STA!! vi kan ikke gjøre ditt, og vi kan ikke gjøre datt!!! blir så sinna!!

[The Bad Gal]

Kan han lokkes, tror du? Friste med nærhet til sjøen eller fiskevann, plass til en kul bil i oppkjørselen, tomleplass for ATW, crosser eller noe annet gøy i nærheten av huset, fruktrær i hagen så du kan bake han eplekaker og lage syltetøy, plass til å lage basseng i hagen,, spille høy musikk på svært anlegg uten at naboen klager, stå ute å grillle biff på verandaen i bare trusa og andre manneting?

 

Sånne stapeiser må taes med list, nytter nok ikke ta sutre/klagemetoden til han.

 

Finnes masse eldre boligfelt med eneboliger som har god størrelse på hagen, der man likevel ikke er langt unna alt av folk. Vi har det slik, og stortrives. Kunne heller ikke bodd slik du beskriver, ei heller langt utenfor alt og alle.

[snaijka]

Eplekake og truserusling kunne han kanskje lokkes med )

 

list altså!?!

 

 

[The Bad Gal]

Der ser du, alle har sin valuta, du må bare finne ut hva hans er. (fra dr.Phil ang. barn og oppdragelse, men funker på vrange mannfolk også)

 

Peil deg inn på et område og finn masse positivt med det, som faller i hans favør, altså, og så starter du forhandlingen;-)

[Ugl@]

Trikset er å få mannfolka til å TRO det er deres idè...list er tingen.

[snaijka]

Hm.. får prøve det ja!