Hvordan har du forandret deg etter at du ble mamma?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært redd for å dø, og har i perioder vært suocidal, men etter at jeg ble mor har jeg fått en fryktelig dødsangst. Helt merkelig. Det er nok den aller største forandringen som har skjedd med meg.

 

 

[Anonym bruker]

Endret meg til det negative, syns jeg.. Mer stressa, ser det negative i ting, surere og mer klønete sosialt, fått angst, blitt veldig usikker. Herregud, stakkars ungen min.. Var jo ikke sånn det skulle bli..

[Anonym bruker]

Jeg ble voksen jeg, fra å være totalt ansvarsløs tenåring uten planer for framtida til å bli et ansvarsmenneske som satte et annet menneske forran seg selv.

Var ung da jeg ble mor, men taklet rollen godt. Vet det ikke er en selvfølge at alle som blir foreldre tidlig blir voksne i prosessen, men heldigvis ble jeg det.

Fikk støtte men minimalt med hjelp av familien, tror det faktisk var det beste for alle også.

Men nå er jeg endel eldre, har flere barn og en mann, ser tilbake og ser at jeg har forandret med lite siden den gang utover det å få mer erfaring og bli litt klokere, men ellers er jeg som da jeg ble mor for første gang, først da jeg ble den jeg egentlig skulle være :-)

 

[Anonym bruker]

Da vi fikk første snupp var vi relativt unge (21 og 22) og uerfarne. Vi syns jo selv at vi var voksne nok i massevis selvfølgelig;)

Andresnupp kom 13 mnd etter så vi ble kastet ut i foreldrerollen i full fart:)

 

Nå har vi fått 3. og siste for 2 år siden og jeg som person ser at jeg har forandret meg mye etter jeg ble mamma!

 

For det første så har jeg vokst veldig på rollen. For det andre så har jeg blitt mer avslappet som person.

Både i forhold til hva jeg kan klare, og hvordan hus og barn ser ut til enhver tid..

Før skulle jeg nok bevise for mange at jeg og mannen min mestret foreldrerollen... Mange som syns vi var litt unge, men det klartevifint og har fått masse skryt fra foreldre, svigerforeldre, barnehage og helsestasjon.

Så som nybakt mamma var jeg mer stresset, barna og huset skulle være perfekte til enhver tid;)

 

Nå ser jeg jo at det ikke går uansett;) Barna er selvfølgelig rene og pene, men litt rot i hverdagen- det får man tåle!

 

Så min erfaring er at jeg har blitt en mer "behagelig" person som klarer å la ting "flyte" litt og som også klarer å la andre hjelpe meg:)

[Anonym bruker]

Blitt veldig obs på det sosiale livet vårt... er vi sosiale nok, har vi nok folk å omgås sånn at gutten vår ikke blir asosial, gjør vi nok gøye ting med andre folk, treffer vi venner nok uten barn... Helt manisk egentlig. Skulle ønske jeg bare kunne drite i det og kose meg med den lille familien min. Før vi fikk barn var jeg ikke så opphengt i dette. Hadde ikke så mange venner, men det plaget meg ikke så mye. Nå er det verre.