Blir så himla irritert på nedlatende helsearbeidere

[♥ Lille Gull ♥]

Jeg fant jo ut sent at jeg var gravid. Var 10 uker på vei da jeg fant ut at jeg var gravid. Hadde blødninger hver 14.dag som for meg har vært normalt, men reagerte da jeg var så himla svimmel og kvalm. Testa da positivt, og måtte på tidlig UL for å få en termin.

Var hos legen min og fortalte ståa, og nevnte duotest for han siden jeg rekker å bli 38 innen fødselen. Han skulle se på det, men hadde ikke helt skjønt hva jeg snakka om, for han trodde jeg var mye yngre. Så han reiste på ferie, og no mer ble det ikke ut av det. Jeg tok det opp igjen da han kom tilbake fra 3 ukers ferie. Og da kobla han hva jeg snakka om da jeg nevnte downs og at jeg rakk å bli 38. Så da fikk han ut fingeren og sendte henvisning til Ullevål. Var på Ullevål forrige fredag, men hadde ikke time før kl 13, så mine blodprøver ble derfor ikke sendt før mandag. Min lege ville helst at jeg skulle ta fostervannsprøve med en gang siden jeg var så langt på vei, og grensa for svangerskapsavbrudd er 22 uker hvis det er noe galt, og vi praktisk talt renner ut for tid. Men jeg ville ikke ta det vist jeg ikke absolutt ville. Så legen der sa at vi rekker det akkurat vist vi er heldige, og hun hadde snakket med Danmark hvor blodprøvene blir sendt at dem skulle ta det på hastesak. Slik at mine prøver skulle taes med en gang dem kom ned, og svar ville dem ha 1 time etter dette, og faxe dem rett til Ullevål. Avhengig av postgang så skulle da prøvene være I DK i går eller i dag. Men legen mente jeg skulle ringe og spørre i dag. Derfor så gjør jeg jo så. Ringer Ullevål og spør om dem har fått svar på blodprøvene mine, og forklarer alt til henne. Hun fnyser bare i nesa og sier at det tar minst 7-10 dager å få svar på det, så hun lurte virkelig på hvor jeg hadde fått det ifra. Jeg nevner legens navn, og hva hun hadde sagt. Det kunne da ikke besservisseren av en tlf dame skjønne, og ber meg ringe igjen i morgen. Hun hadde en så nedlatende tone, og det kan man faktisk spare seg for. Man behandler gravide som er i en sårbar situasjon, og er bekymra for om det er noe galt med barnet dems.

Og på toppen av det hele, så sliter jeg med nedtrykk, kynnere og har hatt noen småblødninger av friskt blod og brunaktig art. Er 17+5 i dag, jeg trenger ikke alt dette på toppen. Bekymrer meg for det med blødningene og om vi evt rekker å ta fostervannsprøve og få svar på det, vist blodprøvene tilsier det... Jeg trenger da virkelig litt forståelse ifra helsearbeiderene, ikke en nedlatende pissholdning. Unnskyld for et langt innlegg, men måtte bare få gørra og bekymringene ut...