Er det noe håp,tro?...

[Anonym bruker]

Samboer sliter med depresjon,men vil ikke søke hjelp for det.Det går opp og ned i forholdet våres,mye pga han:-/ og når han er slik,sier han det ikke er noe vits at vi prøver noe mer.Men dette "går over" hver gang når han kommer ut av den verste fasen i perioden sin..Disse periodene kommer jevnlig,1-2 ukers mellomrom.

Dette sliter så sinnsykt på meg mentalt,jeg går inn i egne depresjoner fordi jeg prøver å holde han oppe og dermed trykker meg selv ned.

 

Jeg føler at jeg har nådd min grense for lenge siden,men klarer ikke å avslutte heller.Når han er bra,er alt bra,men når det er så hyppig som det er,er det velegentlig ikke verdt det?

Har prøvd alt mulig for å få han til få hjelp,men han nekter og sier det er ingenting eller ingen som kan hjelpe..

 

Han har også mye ansvar i hverdagen,og i tillegg et personlig problem,og ingen av disse tingene kan jeg avlaste han med,eller hjelpe han med.Det eneste jeg kan gjøre er å lytte når han vil prate,og kommer med innspill,tanker og ideer ang disse temaene.

 

Men nå klarer jeg ikke mer,men har ikke ork til å gå heller,eller å starte på nytt igjen.I tillegg føler jeg meg råtten fordi jeg "lar ham i stikken":-(

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg,kunne trenge litt trøst:-/

 

Eller aller helst et svar på hva som er rett å gjøre:p