Vi vet ikke vår arme råd....

[gima]

Hei jenter

 

Håper at noen kan høre på oss og kanskje gi oss råd eller dele lignende erfaringer. Vi er ganske fortvilte om dagen, både jeg og sambo.

 

Vi har ei lita tulle på 19 mnd som begynte i barnehagen for 1 uke siden. Før jeg forteller mer, må jeg si at jenta vår er tvilling men søsteren døde da hun var 2 mnd gammel. Mor og datter har fått et veldig tett forhold og er veldig avhengige av hverandre, mye som en konskvens av det som skjedde med tvillingsøsteren tror jeg.

 

Datteren vår har alltid vært mammadalt, men mer i perioder. Det har aldri vært så galt som nå, og det sliter på den lille familien vår. Om kveldene og nettene når hun våkner opp, er det kun mamma som teller. Kommer mamma inn sovner hun etter 1 min, men kommer pappa inn brøler hun på mamma til han gir etter. Han er som luft for henne. Når mamma kommer inn roer hun seg med en gang og slår ham bort og trekker seg vekk fra ham. Han er en veldig sårbar person, så han tar dette tungt. Han prøver virkelig sitt beste, Vi har nok skjemmet henne ut mtp at vi feks er på rommet hennes til hun sovner, og vi er raske med å komme inn på rommet hennes når hun lager lyd. Lillepia er spesielt mammadalt om kveldene, men også ellers. Dersom jeg trekker meg bort til en annen del av huset og hun er alene med pappaen, står hun og brøler på meg ved trappa.

 

Dette er på hjemmebane og er tungt nok, men nå har hun altså begynt i barnehagen..... Det gikk så fint de tre første dagene. Hun var noen timer alene i barnehagen og viste seg fra sin beste side. Nå har pipa fått en annen lyd. I dag når vi skulle levere henne fikk vi beskjed om å gjøre kort prosess. Jeg er hjemme om dagene og kunne tenkt meg å tatt det litt roligere i bhg om morgenen, men følte at vi måtte komme oss ut derfra så fort som mulig. Ved frokostbordet sa vi hadet og trakk oss ut. Hun hylte og strakk armene mot oss og det gjorde vondt langt inn i hjerterota. En halv time senere (+) ringte jeg bhg og da gråt hun like intenst. De sa at det bare var for meg å hente henne igjen. Når jeg kommer er alt i orden. Jeg vet jo at det er normalt at de får en reaksjon når de skjønner at de faktisk skal være i barnehagen hver dag, men jeg trodde at de skulle kunne la seg avlede og at gråten skulle gi seg etter noen minutters tid.

 

Har dere noen råd eller erfaringer å dele med oss?

 

Tusen takk for svar.

[Kamomille]

I forhold til at hun er mammadalt, så tror jeg dere må la henne få mer tid alene med pappa. Når du ikke er i nærhetetn så MÅ pappa duge. la de derfor få alene tid jevnlig. Hold deg f.eks ute av huset ved leggetid etc.

 

I forhold til barnehage, så kan det være lurt at pappa leverer en periode siden hun ikke er så avhengig av han. Det kan gjøre at leveringen går greiere.

[gima]

Det høres så enkelt ut.

 

Ja, jeg kan godt være ute mer. Det har vi snakket mye om. Nå har det seg sånn at jeg er gravid igjen og ikke eier energi til å gå på butikken en gang (men akkurat det må jo bli bedre). Skal vel alltid finne et sted å gjøre av meg noen ettermiddager.

 

Barnehagen er det verre med. Siden de sliter med mange grineunger i ettårsalderen så har vi blitt rådet til å komme med henne når de er fulltallige og har nok hender til å takle alle. Nemlig kl 09. Det blir vanskelig med jobben til sambo- ihvertfall hver dag.

 

Takk for råd da.

[Gjest]

Vi har også ei mammadalt-jente. Hun ble noe bedre etter at pappen har vært alene med henne i sommer mens jeg har jobbet.

 

I bgh. leverer pappa, da går avskjeden mye lettere.

 

Noen barn trenger lenger tilvenning. Jeg ville ha avtalt en lenger tilvenningsperiode med barnehagen, og fått hjelp til å planlegge gjennomføringen av dette med pedagogen på avdelingen.

[NormaJean]

Enig med kammomille om at ang mamma daltingen så rett og slett pappa ha mer alenetid/ansvar for jenta! Kanskje de ka starte med en fast aktivitet som feks babysvømming?

Ogsá enig om at du kanskej kan trekke deg litt unna ved legging!

Men kanskje ikke gjør alt dette brått og hardt, men viktig at dere er bestemte!

Ikke gi etter! Men det er nok best at dere har en god samtale og er 100% enige om hvordan dere skal gjøre ting! Vær ærlige om at dette blir tøft, men minn far om at jenta trenger han som pappa selv om hun kanskje ikke viser det helt!

 

Barnehagen må man jo bare fortsette å ha en kort avskjed! Jeg syns det er dumt at du drar og henter henne hvis hun ikke slutter å gråte, da vet hun jo at hvis hun bare fortsetter med gråtingen så kommer mamma til unnsetning!

 

Men selvfølgelig, dere kjenner barnet deres best, funker det ikke så funker det ikke!

[Gjest]

Vi har også ei mammadalt-jente. Hun ble noe bedre etter at pappen har vært alene med henne i sommer mens jeg har jobbet.

 

I bgh. leverer pappa, da går avskjeden mye lettere.

 

Noen barn trenger lenger tilvenning. Jeg ville ha avtalt en lenger tilvenningsperiode med barnehagen, og fått hjelp til å planlegge gjennomføringen av dette med pedagogen på avdelingen.

[FruTB]

Det er som om jeg skulle skrevet det selv - helt likt her i heimen. Bortsett fra at pappa duger fin-fint på dagtid og kveldstid - bortsett fra om natta. Bo og jeg er også ekstremt knyttet, noe som merkes litt for godt nå under barnehagetilvenninga.

 

Vi har prøvd i 5 dager nå, og han gråter stort sett hele dagen når vi er der - går vi fra ham blir gråten så intens at han nesten ikke får puste. Og det er ikke snakk om 10-15 min med gråt - han holder ut i timesvis.

 

Nå er han i tillegg blitt syk, så nå vet jeg ikke helt hvordan det går å starte opp igjen.

 

Men jeg startet en tråd om problemene våre på et annet forum, her: http://tilknytningsomsorg.no/forum/showthread.php?t=31237, (jeg er line81), kanskje du finner noen gode tips der? Mange kjempeflinke mammaer med hjertet på rett plass på den siden der

 

 

Det jeg tenker er at du må gi henne mer tid, i hvertfall siden du har mulighet til det (går hjemme). Hvor mye tid har du til rådighet? Noen barn kan trenge både en og to uker hvor mamma/pappa er med hele tiden, for å bli vant med situasjon, omgivelser og menneskene.

 

Jeg vet i hvertfall at hadde jeg vært hjemme så hadde jeg brukt minst en hel uke, gjerne to, på å være i barnehagen hele dagen sammen med Bo. Sitte passivt i bakgrunnen, være kjedelig, men likevel: være tilstede om han trenger meg. La de andre voksne ta hovedansvaret, by opp til lek, osv - sånn at de kanskje blir mer interessante enn meg.

 

Så etterhvert som barnet blir trygg i barnehagen så kan man prøve å forlate det - korte dager i begynnelsen selvsagt. Jeg skulle gjerne satt av 4 uker til dette!

[Gjest]

Vi har også ei mammadalt-jente. Hun ble noe bedre etter at pappen har vært alene med henne i sommer mens jeg har jobbet.

 

I bgh. leverer pappa, da går avskjeden mye lettere.

 

Noen barn trenger lenger tilvenning. Jeg ville ha avtalt en lenger tilvenningsperiode med barnehagen, og fått hjelp til å planlegge gjennomføringen av dette med pedagogen på avdelingen.

[gima]

Hei mammadamen

 

Jeg er så glad for at du forstår og takk for linken. Dere har / har hatt det tøft dere også ser jeg. Fikk noen gode råd av å lese den tråden, bla samsoving en periode. Tror at hun trenger den nærheten, og kanskje det kan gjøre henne rystet for noen timer i barnhagen?!

 

Jeg er hjemme til 14 sept i første omgang, så jeg har noen uker. Hadde jeg bare fått lov av personellet på avd! De vil som sagt gjøre kort prosess ved levering, men jeg må få dem til å skjønne at mi lille jente ikke er som andre jenter. Det sier sikkert de fleste i en slik situasjon, men min lille tulle har en ganske tøff historie bak seg og har levd et ganske beskyttet liv. Overgangen til barnehage med masse barn og voksen blir for mye for henne. Og hun er, som din lille Bo, utrolig utholdende når det gjelder å gråte. Det er så sårt, det er så hysterisk og det kan holde på så LENGE. Hun har en liten hjertefeil også, så jeg liker ikke at hun gråter for mye selv om legene sier at det ikke skal gjøre noe....

 

Håper at det ordner seg for dere. Så ikke på datoer på innleggene dine så vet ikke om første arbeidsdag for deg eller overstått eller ikke?! Hvis den er- gikk det bra? Hvis ikke- funnet noen løsning?

[tintafant-m/2 jenter]

Hei Ene jenta vår begynte i barnehage da hun var 1 år. Hun storkoste seg fra første dag, og alt så ut til å være bra. Etter en måneds tid fikk hun imidlertid en reaksjon og storskrek hver gang jeg skulle gå. Jeg prøvde å være der lengre uten at det hjalp i det hele tatt for hennes del da det tydeligvis var avskjeden som var grusom. Til slutt måtte jeg bare levere henne, si ha det oggå. Hun skrek og jeg skrek. Men barnehagen var suveren der. De hjalp meg gjennom dette med å si at det vil gå seg til etterhvert. De ordnet det slik at hun fikk to kontaktpersoner slik at det hver dag var en av de som tok i mot henne og som trøstet henne når jeg gikk.Kom til ei tid hvor det ike var et "rush" av unger som brukte å komme. Prøvde det med at hun skulle vinke til meg fra vinduet, men da gråt hun bare enda verre. Muligens fordi hun så meg gå 2 ganger??

 

Skjønner at dere synes situasjonen er fæl, og jeg gråt som sagt jeg også hele den perioden for jeg følte meg som verdens verste mor som gikk fra henne.

 

Var det barnehagen som sa du skulle komme og hente henne da du ringte etetr en halv time?? Det synes jeg er dårlig av barnehagen i tilfelle. Jenta di får skrike seg til at du kommer, og det letter ikke situasjonen din. Snakk med dem om det at også de må ta seg tid til jenta di nå i begynnelsen. De bør ha såpass erfaring at de vet at ikke alle barn tilpasser seg barnehagen etter 2 dager slik at de kan gi de barna litt ekstra trygghet og omsorg i begynnelsen. Barna våre er det viktigste vi har, og vi bør kunne forvente at barnehagen tilrettelegger llitt i tilpasningsen.

 

Lykke til videre!

[tintafant-m/2 jenter]

bare en liten ting til. Vet ikke om det blir så mye bedre for faren om han må levere og jenta gråter like fælt. Da kanskje hun knytter ham til den "fæle" opplevelsen og blir mer mammadalt av det. MEN om hun ikke gråter like mye når han leverer, er det nok ok.

[FruTB]

Så bra at du fikk litt ut av linken Vi samsover vi også - hadde tenkt til å slutte nå i høst, men nå venter jeg til han er godt integrert og tilpasset i barnehagen.

 

Jeg har hatt første arbeidsdag ja, men foreløpig har alltid mormoren hans eller pappan vært tilgjengelige. Og nå er han jo syk ...

 

Første ordentlige værealeneibarnehagen-dag blir på onsdag i neste uke :\