Kan dette kalles og være en form for spiseforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Jeg kan gå en hel dag uten og selv være klar over at jeg ikke har spist en eneste ting. Merker det ofte ikke på kroppen i det hele tatt, så er derfor vanskelig for meg noen ganger og få det med meg før det har gått veldig mange timer siden sist jeg spiste.

 

Er ikke opptatt av at jeg ikke skal spise ditten og ikke spise datten og når jeg blir oppmerksom selv på at jeg ikke har spist på kanskje 10 timer, så dytter jeg meg i noe mat, selvom at jeg ikke nødvendigvis er sulten.

 

Har snakket med fler som syntes dett kan gå under å kalles spiseforstyrrelse.. Hva syntes du?

[Anonym bruker]

Tja, alt kan jo psykologiseres og diagnostiseres. Personlig synes jeg det er veldig tullete. Hvis du er frisk, gjør det absolutt ingenting om du en gang innimellom ikke spiser mer enn ett måltid ila en dag. Hvis du er feilernært, er det et problem.

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Arrester meg om jeg tar feil. En spiseforstyrrelse, er ikke det noe man med vilje og mening påfører seg selv?

[Anonym bruker]

Hi:

Jo det er nettopp dette jeg også har ment. Dersom man leser på Winkipedia så står det: "En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir overopptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.".

 

Jeg tror jeg faktisk er mer fornøyd med min kropp en det gjennomsnittet av kvinner her i Norge er. Jeg har kurver og har kjempe fornøyd med det. Joda, noen ganger når jeg skal kjøpe med nye bukser og jeg sliter så med og finne noen som sitter fint både her og der skulle jeg ønske at jeg hadde modellfasongen for og bare gjøre shoppingen enklere .

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik deg, vært slik i mange år. Kjenner ikke så mye til sultfølelsen. Spiser små måltider også da, så jeg tror kroppen er vant med det.

 

Men hvis jeg spiser ett stort måltid f.eks om kvelden etter 22.00, er jeg derimot styggkvalm av sultfølelse når jeg våkner.

[Anonym bruker]

Er på akuratt samme måte som deg. Jeg kan lett gå en hel dag uten mat. De aller fleste dager spiser jeg kun 2 ganger og da normale måltider! har rett og slett ikke matlyst!!

 

Jeg er helt fortvilet over situasjonen. Det har nemlig ført til at jeg har gått i skikkelig sparebluss og blir bare mer og mer overvektig pga forbrenningen min har tatt seg en laaang ferie. Har prøvd å skaffe legehjelp, men de klarer ikke hjelpe meg....

[Anonym bruker]

Jeg vil heller si at du lytter lite til kroppens signaler og har et forstyrret spisemønster, noe som ikke har noe med spiseforstyrrelser å gjøre. Jeg er enig med Wikipedia her. Hvor ofte du spiser på denne måten er viktig. Du bør spise mer jevnlig for egen helses skyld og for å være et godt forbilde for ungene dine.

[Anonym bruker]

Ja bør absolutt prøve og spise mer og oftere. Spiser nemelig ikke noe større måtlider når jeg først spiser heller en det som er normalt når man spiser 3 - 6 måltider daglig. Merker også at forbrenningen min er litt på ferie, for jeg har ikke ned selvom jeg spiser lite. Underernært vet jeg faktiks ikke om jeg er, men jeg vet jeg har jernmangel, men dette ligger også i familien.

 

HI.

[Anonym bruker]

Dersom man leser på Winkipedia så står det: "En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir overopptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.".

 

Jeg må nesten kritisere winkipedia litt, det stemmer ikke helt at man absolutt er opptatt av kropp og utseene for å ha spiseforstyrrelse.

 

Det kan også ha en del med psyken å gjøre, noen overspiser når de misstrives eller ikke har det bra, mens andre slutter å spise. Går man sånn lenge kan det føre til overvekt og overspising, eller at man utvikler et vansklig forhold til mat (fordi mat rett og slett blir kvalm når man har kommet så langt).

 

Jeg har aneroksia som jeg fikk i forbindelse med en lang fødselsdepresjon, det hadde ingenting med at jeg var missfornøyd med utseene mitt på noen måte. Jeg hadde drept for den kroppen jeg hadde før:(