Dr.grad eller ikke dr.grad?

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Om ikke lenge blir det avgjort om jeg får et dr.gradsstipend eller ikkee. Jeg har en god sjanse til å få dette stipendet, jeg har lagt mye arbeid i søknaden og var i utgangspunktet veldig motivert. Jeg lurer på om jeg begynner å få kalde føtter, fordi jeg vet hvor mye arbeid som kreves og hvor mye press det er. Kan en sånn jobb kombineres med den hektiske tilværelsen som småbarnsmor? Hvordan takle presset?

 

Dette er vel et luksusproblem - det er en unik mulighet til å lære seg fagfeltet på en grundig måte, bedrive forskning, være i rivende utvikling osv osv. Men er jeg dyktig nok? Greier jeg dette? Det er mange andre spennende og givende jobber der ute også...!

 

Noen som har vært eller er i samme situasjon? Hvordan synes dere at det går?

[Neijasså...]

Har doktorgraden, og har aldri angret på det. Ja, det er mye arbeid og dårlig lønn, men det er en utrolig erfaring å ha med seg og åpner mange dører karrieremessig. Hvis du vil forske senere så må du i praksis ha doktorgraden (i hvert fall innenfor mitt fagfelt).

 

Nå tok jeg graden før jeg fikk barn, men det var mange småbarnsforeldre blant mine medstudenter. De måtte rett og slett bare være enda mer strukturerte og effektive, men det var ingen problemer med å kombinere jobb og familie. Mange andre jobber med høyt arbeidspress også.

 

Go for it! )

[miriams]

Hei!

 

Jeg er i ferd med å ta min doktorgrad ( er ferdig om litt over ett år forhåpentligvis), og har to små barn under fem år.

Kan ikke si jeg har angret ett minutt.

 

Nå er det litt forskjellig hvordan man tar doktorgraden, og på hvilket materiale. Jeg har kunnet styre min egen arbeidstid, og har derfor jobbet masse om kvelden etter at barna har lagt seg. Har derfor fått både i pose og sekk,- en spennende jobb og samtidig mulighet til å hente barna innen rimelig tid.

Fantastisk. Go for it (

[Iselilja]

Jeg er i samme situasjon som deg

 

Etter mye ettertanke har jeg bestemt meg for å gå på. Jeg har en ganske rigid jobb når det gjelder arbeidstid i dag, og det frister med fleksitid. I tillegg trives jeg veldig godt i universitetsmiljøet. Alle jeg har snakket med på instituttet stortrives. Jeg blir den siste av mine foreldres barn og svigerbarn til å ta en doktorgrad, og alle i familien har anbefalt meg å gå i gang. Man stiller mye friere som stipendiat enn vanlig arbeidstaker (i alle fall innen mitt felt).

 

Oppgaven min er veldig godt definert, og godt gjennomtenkt. Jeg kan jobbe intenst klinisk og på lab'en i perioder, for så å ta skrivingen hjemme. Dette er viktig for meg, da jeg får omtrent en time reisevei hver vei, og har tre små barn hjemme.

 

Jeg har, som deg, hatt flere perioder med kalde føtter, men er nå klar for å sette i gang så snart fødselspermisjonen er over

 

[Store My]

Selvfølgelig skal du gjøre dette! Jeg gjennomførte min doktorgrad på normert tid med to små barn og en mann som var mye borte. Hvis du arbeider strukturert klarer du dette helt fint, og det går helt utmerket å kombinere med tilværelsen som småbarnsmor. Bruk kontortiden din på en gjennomtenkt måte (for eksempel skriver jeg ofte om morgenen og forsøker å legge møter til ettermiddagen - funker bra for meg) og tenk på at du også har kveldene til å arbeide så lenge barna er små (det er mye som kan gjøres mellom 19 og 22). Du er dyktig nok og du greier det. Om du jobber hardt går det helt fint :-) Visst er det press, men det er det jamen i mange andre jobber også, og i en stipendiatstilling rår du mye over din egen tid, noe som i hvert fall gav meg en følelse av frihet. Jeg har fortsatt forskerkarrieren og sitter dag i en toppstilling innenfor mitt fagfelt. Den muligheten - og den friheten som følger med - hadde jeg aldri hatt om jeg ikke for noen år siden hadde tatt et modig valg. Så, gjør det!

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Takk for gode svar!!

 

Nå ble jeg litt gira igjen. Nå er det som nevnt ikke sikkert at jeg får dette stipendet, men det er flere muligheter, og det blir noen avklaringer fremover.

 

Jeg har jobbet noen år på universitetet, og om jeg skal fortsette å jobbe der vil jeg ta en doktorgrad sånn at jeg får "mitt" ekspertområde som jeg kan forske videre på. Jeg ser også for meg at det blir lettere å undervise når jeg blir tryggere på eget fagfelt.

 

Og fleksitid er supert i småbarnstiden - det gjelder å finne tidspunkt som passer for meg. Det er supert å kunne for eksempel jobbe noen timer på kveldstid eller en lørdag for å ha mindre stress i hverdagen. Fleksitid har man også i andre jobber, men som ei over her- jeg trives også i universitetssystemet.

 

Men det er noen skumle tinger som venter om jeg får jobben:

 

1. At jeg må holde forelesninger

 

2. At jeg må delta på internasjonale konferanser - og engelsken min trenger en oppfriskning.

 

Ellers så synes jeg fagfeltet er spennende, jeg liker å tilegne meg kunnskap, trives med forskning, er glad i å skrive.

 

Jeg fikk litt varmere føtter nå, håper det varer )