Trenger oppmuntring i å drite i hva andre syns om meg

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere at andre folk ikke liker dere? Hvordan klarer dere å være sammen med folk som baksnakker alle andre (ergo så snakker de bak ryggen din også). Hvordan falle til ro med at den lille omgangskretsen man har ikke er spesielt positiv eller imøtekommende eller hyggelig?

 

Jeg sliter skikkelig for tiden, siden jeg føler at vi ikke passer inn i bygda her. Tenker ofte på hvorfor ting er sånn, hvorfor vi ikke har bedre kontakt med enkelte folk og om jeg bare skal konsentrere meg mer om familien og mindre om alle andre.... men venner er jo så viktig! Hvorfor finner jeg nesten ingen venner som er bølgelengde? Hjelp!! Har jeg blitt helt paranoid av å bo i et lite samfunn??

[Anonym bruker]

det å bo i en liten bygd er vanskelig,jeg kommer selv fra en og flytta derfra da jeg var rundt 20 pga utdannelse.flytta aldri tilbake fordi omgangskretsen min var borte og jeg kjente ingen jeg visste jeg ville komme godt overens med.

 

det som er vanskelig i en bygd er at man blir satt i bås og der sitter du samme f hva som skjer, samme hvor hardt du prøver å komme deg ut.

 

noen som har bare bodd i bygda hele livet blir mer opptatt av hva andre gjør og ikke gjør med livet sitt,så derfor ELSKER noen å baksnakke,kommentere og forsure livet til alle rundt seg fordi de innerst inne er misunnelige.

 

om jeg hadde slike "venner" tror jeg at jeg ville brukt de til sitt,for så å være mer sammen med familien. Med det mener jeg at å være sammen med dem for det sosiale men ikke del dine innerste tanker med de,da får du det helt sikkert i retur av en annen på bygda.

se på de som lett underholdning, grei å være sammen med men ikke noe mer enn det.

 

ikke synk på deres nivå ang baksnakkinga, du kan lytte,men du trenger ikke å si noe selv, bare hør på og la det passere eller begynn å snakk om noe annet.

 

ikke alle vil like deg samme hvor du er i verden,så hev hodet og tenk at du er god nok som du er,er det noen som ikke liker deg så synd for dem!Du liker sikkert ikke alle du heller.

 

husk at familie er også viktig,og de kan bli venner, eks søsken,søskenbarn.ingen skam i å være mye sammen med familien sin!

 

 

lykke til,jeg håper det går seg til en dag...

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar, det varmer hjertet Jeg skal prøve å tenke som du sier