Kan en psykopat forandre seg? /en med antisosial atferd

[Anonym bruker]

Går det, eller er det plent umulig?

Er det noen vits med terapi?

 

 

[Anonym bruker]

Det skal MYE terapi til, og om du har møtt en sånn mann og du har barn fra før, så kom deg vekk! Jeg har hatt en sånn stefar og min mor trodde hun kunne redde han og forandre han, og barndommen min ble ett helvete.

[Anonym bruker]

Svært lite sannsynlig, de kan kansje få hjelp til den grad at de kan fungere tålelig greit, men hadde ikke turt å leve med en uansett, særlig ikke utsatt barna for den risikoen.

 

[Anonym bruker]

http://no.wikipedia.org/wiki/Psykopat

[Anonym bruker]

Nei!! Men det finnes mennesker med diverse utfordrende trekk, som kan utvikle seg. Men om man seriøst har fått en sånn diagnose, så:nei!

[Anonym bruker]

Jeg har lest det og mye mer på nett om psykopater.

Det er min mann som har mange tegn. Nå kaller man dem vel ikke psykopater, men legger heller vekt på andre ting.

 

Han har fått beskjed om å gå i terapi (i en familiesamtale), og noen andre ting må han bare slutte tvert med. Terapeuten sa at vi ikke burde gå i fellessamtaler, siden alt ligger hos han.

 

Men om jeg går, blir alt mye verre da? Kommer han til å fortsette å plage meg? Hva om jeg innleder forhold senere? Ikke at jeg tør det med det første, men om noen år?

 

Vi hr barn sammen.

[Anonym bruker]

Det er jo frykten som ofte hindrer en i å gå,-nettopp derfor er det akkurat det du må. SPESIELT hvis det er barn med i bildet! De pleier å gi seg når de har funnet seg et nytt offer....(uff,-høres fælt ut, men slik var det for meg-men han har alltid vært et problem å forholde seg til. Men mye værre når vi var gift)

[Anonym bruker]

Ps: Skjønner han selv at det kun er han som er problemet? Om han ikke ser noe av det selv, er det bare å komme seg vekk. Og du vil faktisk kanskje trenge terapi alene for å være sterk nok...

[Anonym bruker]

Men har dere barn sammen?

Har han samvær med dem?

Hvordan har du det nå, lar han deg være i fred?

 

Min har ikke fått diagnosen, men det er mange mange faretegn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skal det. Vil ikke skrive veldig detaljert her.

 

Han sier selv han skjønner det, men jeg tror han bare skjønner at jeg faktisk har tenkt til å gå. Tror det er derfor han sier han skjønner det.

 

Før møtet hos terapeuten skjønte han det ikke, han holdt jo bare på slik fordi jeg hadde gjort sånn og sånn.. Om du skjønner.

[Anonym bruker]

Antisosial personlighetsforstyrrelse er ikke kurerbart.

[Anonym bruker]

Huff, høres kjent ut... Min sa også etter bruddet at han hadde skjønt alt, og alt var hans feil. Det varte helt til han fant en ny, og kjørte samme showet om igjen.. Jeg vil ønske deg lykke til med prosessen din! Måtte du få all den styrken du trenger!!

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å innse det jeg også.

Tusen takk skal du ha, jeg tror jeg trenger det.

[Anonym bruker]

Kan noen være så snille og legge ut på skravle?

[Anonym bruker]

Mannen min har også fått diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse.

 

Han driver på slik som du skrev, han gjorde sånn fordi jeg har gjort det og det.

Han lyver masse, klarer ikke planlegge fremover (liker å ta en dag om gangen som han sier) er aggressiv og virker ikke som han har antydning til empati, og er veldig egoistisk. Dette begynte å vise seg mer og mer etter at vi fikk barn sammen. Og for noen mnd siden fikk han diagonosen fastsatt.

Er det vanlig å personer med slike lidelser er "onde" hele tiden, eller har de også noen goder dager?

Alle disse sidene hos mannen min kommer frem når han blir sint.

 

Flere som sier her at det ikke går ann å kurere dette, har tenkt mange ganger at jeg må ta med meg barnet å dra.. Men det er så vanskelig.

[Anonym bruker]

Min har gode dager også, så lenge jeg trår forsiktig.

Sidene kommer frem når han blir sint, og om andre ting (økonomi, jobb) er vanskelige.

Må ikke finne på å provosere han, bare legge meg flat med en gang.

 

Det er veldig vanskelig, jeg vet. Jeg har ikke gått jeg heller.

[Anonym bruker]

En psykopat forandrer seg som alle andre mennesker, men hvis du tenker forandring i form av å redusere symptomer er sjansene betydelig mindre. Å innse personlighetstrekk og oppfatte dem som så plagsomme at endring er påkrevd er en forutsetning for å starte prosessen med endring. En psykopat er som regel svært fornøyd med seg selv og har ingen feil, det er andres feil og skyld alt. Under den selvsikre overflaten befinner det seg et lite barn som ikke skjønner verden og som er svært sårbar. Det skal stor styrke til for å våge å kjenne på det. Det er svært truende!

 

 

[Anonym bruker]

Ser den. Takk.

HI

[Anonym bruker]

Men å legge seg flat og trå forsiktig et helt liv? + at du etterhvert må lære opp barna til å forholde seg til dette? Jeg var gift med min i 5 år, da skjønte jeg at jeg var iferd med å bli syk, og at jeg ihvertfall for barnas skyld måtte komme meg videre. Har i ettertid skjønt enda bedre hvor sykt mønsteret var, og hvordan det påvirket alle rundt. Det var godt å begynne å leve igjen.

[Anonym bruker]

Jeg vet hvor langt jeg kan strekke han før han tar taki meg. Han har aldri slått meg, bare tatt taki i armene mine å flytta meg,slik at han har kommet seg ut av huset.

 

Jeg er ikke redd for å provosere han, og legger meg heller ikke flat, da jeg ikke er sånn av person. Jeg kjemper for min rett, og blir så utrolig sint da han bare skal fremme sin egoisme etc. Han blir som en liten drittunge når vi diskuterer, siden jeg er flinkere til argumentere (mor som er politikker;)..) går han som regel tom for ord før meg, og da gidder han ikke svare meg, ikke se på meg, ser i taket eller veggen..

Han prøver alltid å legge skylden på meg, men jeg svarer han konsekvent med at dette er din egen feil pga det og det. Vet ikke om det går inn, men jeg må si det høyt slik at jeg vet det selv at det er ikke min feil!

 

Finnes det flere grader i denne lidelsen? Virker kanskje som om min mann har en litt umoden grad av antisosial personlighetsforstyrrelse..

 

Hilsen 12:06

[Anonym bruker]

Ja. Jeg begynner å innse det selv.

 

Har din eksmann samvær med barna? Har han "tatt ut" noe på dem?

[Anonym bruker]

Nei, det høres ikke sånn ut fra det du forteller. Antisosial personlithetsforstyrrelse er en MEGET alvorlig lidelse. Det er ganske håpløst når legfolk spekulerer i om folk har den eller den alvorlige psykiske lidelsen. Det viser at dere ikke skjønner hva det er i det hele tatt,

[Anonym bruker]

Jeg er hun andre, eller hovedinnleggeren.

 

Jeg har provosert ham tidligere for all del. Har også blitt sint og skjelt han ut uten at det har hatt så mange konsekvenser.

 

Det er nå jeg har kommet til det punktet at jeg ikke orker mer bråk, ikke orker mer ignorering, orker ikke flere beskyldninger, orker ikke mer kjeft.

 

Hvor lenge har dere vært sammen? Når merket du det først?

Og hvordan gikk han med på å få satt diagnosen?

[Anonym bruker]

Hun skriver at han har fått diagnosen da, din bedreviter.

[Anonym bruker]

Vår datter bestemte seg for, i en alder av 15 å ikke ha noe samvær med faren. Sønnen vår har fremdeles noe samvær,men samværet har vært problematisk hele veien og svært varierende. Han har "tatt det ut" på barna i form av følelsesmessig manipulering. Eksempelvis om de ikke har vært som han ønsker, har han avvist, forskjellbehandlet, ignorert, spilt på dårlig samvittighet osv..F.eks sa han til sønnen vår(han er 19 år nå) at om han kom og bodde hos han skulle han få både ditt og datt. Sålenge han bor her, får han ingenting...kunne fylt en bok om dette... Han kan også være veldig søt og sjarmerende om det er noe han vil oppnå.