Et paradoks? Ang barn og pensjonister.

[Iselilja]

Jeg er så heldig å være hjemme i fødselspermisjon nå som eldstemann har startet på skolen. Det betyr at vi slipper å stå på døren til barnehagen med fireåringen når det åpner klokka 7, for så å rushe avgårde til SFO. Vi får gode morgener, og lange ettermiddager sammen. Vi kan gå til skole og bhg og la bilen stå (gunstig både for kropp og miljø, og ikke minst et par koselige rusleturer daglig). Vi har god tid til å være sammen, til ro rundt måltider, til lekselesing og fritidsaktiviteter.

Slik hadde det ike vært hvis både jeg og min mann var i full jobb, slik det blir til høsten når mellomste begynner på skolen.

 

Mange familier har ikke mulighet til at en av foreldrene eller begge kutter ned på stillingsprosenten, og jobber mindre enn 200 prosent tilsammen. Ikke minst er det vanskelig for eneforsørgere. Det fører selvfølgelig til lange dager i bhg og på skole/SFO, mindre familietid og mer stress for barna.

 

Samtidig kan foreldrene våre gå av med pensjon ved 62 år (mange), mens de fortsatt har flere friske, gode leveår fremfor seg. Jeg unner selvfølgelig foreldrene mine operakvelder i Verona, cruise på Nilen, elvepadling i i Amazonas, turer til St. Petersburg, Roma, Paris og hvor de nå har vært de siste årene siden de ble pensjonister. Pensjonisttilværelsen er jo livets dessert. Men jeg skulle også ønske at barnebarngenerasjonen fikk det roligere.

 

Er det et paradoks at små barn må stresses avgårde lange dager allerede fra ettårsalder (eller før), mens friske "godt voksne" kan nyte sine parasoldrinker på en strand i Bahamas?

[___]

Jeg er helt enig med deg at det er hinsides å gi friske mennesker pensjon, uansett hvor gamle de er. Etter min mening burde hele øvre pensjonsalder fjernes og så måtte man heller finne seg i å jobbe så lenge man var frisk nok til å ha en jobb. Jeg mener til og med at folk ikke bør få pensjon selv om de ikke greier den jobben de er i når de er for eksempel 65, hvis de kan greie en annen jobb. Om det er dårligere betalt bør man tåle det og greier man bare 50% kan man heller få 50% pensjon og 50% jobb.

 

Nå synes ikke jeg at det bør legges til rette for at småbarnsforeldre heller skal jobbe så mye mindre. Etter min mening har vi alt for mange oppgaver i samfunnet som burde vært ordnet, til at det åpner for noe særlig ekstra fritid, hverken for den ene eller den andre.

[skilt]

Poamin jeg er så uenig som det går an å være. Som HI nevner er pensjonisttilværelsen livets dessert, og den som er en frisk og oppegående 65 åring, burde IKKE straffes for det. Hun bør ikke bli straffet ved å bli nektet innvilget pensjon enda hun er gammel nok til det, kun fordi hun er ved god helse og har tatt godt vare på seg selv. Hun har akkurat like stor rett på å nyte desserten slik som nabokona på samme alder, med dårlig rygg og beinskjørhet. Mennesker med gode gener som itillegg har tatt vare på helsa si gjennom riktig kosthold og trening kan være friske nok til å jobbe om så hvor lenge.

 

Å det med at småbarnsforeldre ikke bør ha fritid er jo helt hinsides. Er vel gjerne pga slike som deg og dine vittige meninger at skilsmisse% bare stiger. Eldre par skilles, og unge ambisiøse par med barn, skilles pga for mye jobbing , og for lite tid til hverandre, både som foreldre og kjærester..!

[___]

Jeg er av den mening at alle i samfunnet i utgangspunktet bør yte etter evne og få etter behov. Jeg tror også at for de fleste eldre mennesker gjelder det at de på sikt hadde vært lykligere om de hadde fått liv til og krav om å jobbe lenge. Begge mine foreldre er for eksempel over vanlig pensjonsalder (68 og 74 år gamle). De er fortsatt i jobb begge to og er faktisk meget tilfredse med tilværelsen. Selv om de ikke jobber 100% føler de seg nyttige, de har en grunn til å stå opp om morgenen og de nyter helger og freier med stort behag. Nesten alle vennene deres er pensjonister. De fleste av dem er lite fornøyde med livet. Det tar ikke mange årene før de begynner å kjede seg.

 

Jeg har selv små barn og vet det kan være hektisk. For mange kan det være greit å jobbe litt redusert en periode, men å legge opp til noe særlig mer av det enn det som er vanlig nå tror jeg ikke er ønsklig. Da synes jeg det er viktigere at det settes inn resuser på å bedre miljøet, styrke helsevesenet, forbedre infrstruktiren osv.

 

Eldre par skilles vel foresten sjelden pga for mye jobbing. De skilles vel heller fordi de blir gående sammen hele dagen uten noe fornuftig å ta seg til. Jeg tror nok ikke skilsmissestatestiken har blitt særlig påvirket av mine meninger. Så stor inflytelse har jeg nok ikke.

I min fammilie er det foresten veldig få skillsmisser, bare en faktisk. Det på tross av at de fleste lever omtrent som jeg har skisert. Skillsmissen kom i en fammilie der mor valgte å være hjemmeværende mens barna var små.

 

[___]

Jeg mener foresten ikke at småbarnsforeldre ikke skal ha fritid. Jeg skrev at jeg mener vi ikke bør prioritere så mye mer fritid enn de har nå. Det er en vesentlig forskjell.

[Formerly known as Tina]

Pensjonister har gjort seg fortjent til å nyte livet de siste årene!! De har jobbet og stått på i mange mange år. Hvis bare syke eller de med dårlige helse skal få gå av med pensjon betyr vel det av dersom jeg (27 år) plutselig skader ryggen min kan jeg gå av med pensjon nå?!

 

Jeg har selv et ønske om at når jeg blir gammel så er jeg frisk nok til å reise alle de stedene jeg ikke har fått reist til enda. Nå er jo min viktigste oppgave i livet å ta vare på barnet mitt og de barna som kommer etterhvert!!

 

Jeg er også enig med at det fort kan bli mye stress for de små barna i hverdagen. Personlig har jeg og mannen min tenkt at når jeg begynner i jobb igjen skal jeg ha 20% ulønna permisjon frem til barna begynner i skolen eller lengere (dersom det lar seg gjøre med jobben). Hvis man ikke har "råd" til det tenker jeg at man kanskje burde planlagt det litt bedre i forkant (dersom det lar seg gjøre). Feks i USA må man spare penger for å kunne være hjemme med barna sine.. Det er jo mulig å tenke på samme måte her også.

[___]

Hvis du skader deg slik at du ikke kan jobbe mer i dit liv kan du gå av med pensjon, ja. Det kalles uførepensjon.

 

Vet dere at det foreløpig ikke er et eneste årskull som har betalt inn nok til trygden mens de var i arbeid att det er nok til å betale pensjonen deres? Alle forventer at neste generasjon skal jobbe mer slik at de kan "nyte pensjonisttilværelsen".

Å reise rundt å se hele verden på skattebetalerenes regning synes jeg ikke burde være å annse som noen rettighet, selv om man har pasert 62, 65, 67, 70 eller hva dere nå regner som en akseptabel alder for å la seg forsørge av barna våre.

[Magandang anak ko]

Jeg ser poenget ditt HI.

 

Ingen andre i verden har så mye fritid som nordmenn gjør. Det er ingen grunn til at vi i teorien burde stresse så mye for å få hverdagen til å gå opp som vi gjør. Utfordringen er ikke nok fritid, men å forvalte denne på best mulig måte.

 

Jeg synes det er underlig at pensjonsalderen senkes samtidig som gjennomsnittlig levealder øker. Det er helt greit at det er livets dessert, som dere sier, men hvorfor skal man ha rett på 15-20 år med pensjon til å reise og leve livet? Mange er i god form til langt opp i 70-årene, så hvorfor ikke jobbe og bidra litt hvis man er i stand til det?

 

Mange forholdsvis spreke pensjonister sitter mye alene, kjeder seg og føler seg unyttige. Hvorfor ikke bruke tiden sin på noe meningsfyllt? Feks. spreke pensjonister kan bidra i hjemmehjelpen ved å dra på besøk og prate litt med brukere, til en kaffekopp? Eller hjelpe til i klubber eller fritidsaktiviteter for barn? Leksehjelp? Mulighetene er uendelige for de som ønsker å ha noe å gjøre og føle seg nyttige i samfunnet:o)

 

Og faktum er at det i mange bransjer er mangel på både arbeidskraft og kompetanse, slik at vi må importere arbeidskraft, samtidig som vi har (unge) pensjonister som kan bidra med begge deler. Det at pensjonsordningene koster samfunnet mye penger er også et poeng som må med i debatten.

[Formerly known as Tina]

Men det tar lang tid å få uføretrygd. Man skal prøve mye annet først, kurs, andre jobber osv.

 

Jeg tror nok at innen jeg går av med pensjon så er pensjonsalderen økt endel (egentlig ikke meg imot). Pensjonsalderen må følge gjennomsnittlig levealder. Nå lever vi så lenge at norge egentlig ikke har råd til det. Det kommer vel også en tid der det blir normalt at man må spare til pensjonen og at man får en pensjon som er lagt til minimun levestandar eller noe sånt. Hvis ikke må vi rett og slett jobbe mer og lengere.

 

Jeg føler at rettigheten til å nyte pensjonisttilværelsen kommer dersom man har "jobbet inn" pengene gjennom en lang arbeidstilværelse. Jeg personlig elsker å jobbe (har jo da også verdens beste jobb i barnehage) og hadde blitt veldig deppa dersom jeg ble ufør eller av andre grunner ikke kunne jobbet. Det å jobbe er en del av livet mitt frem til jeg blir gammel. MEN når jeg blir gammel vil jeg føle meg fortjent til å nyte det!!

[Gjest]

Vil ikke si at det er et paradoks, da jeg ikke liker å sette to grupper opp mot hverandre. Men jeg syns absolutt at det er et paradoks at friske mennesker kan gå av når de er 62 år all den tid vi har for få arbeidstakere i dette landet.

 

Videre mener jeg at foreldrepermisjonen burde vært utvidet til ca 18 mnd.