En gutt i barnehagen har mistet pappaen sin...

[Anonym bruker]

Vi kjenner de ikke nok til å sende blomster (fau har sendt). Våre barn leker mye sammen i bhg, men ikke privat. Jeg må gi moren beskjed om noe annet, og det virker rart å skulle ignorere det som har skjedd.

 

Er det merkelig å tilføye noe ala: Vi har tenkt mye på dere de siste dagene, og føler med dere (noe som er også er sant)?

[Anonym bruker]

kan jo hende more synes det er godt å snakke om litt dagligdagse ting også så ikke alt andler om sorgen.

Om dette nylig har sjedd, (i går , i dag)så bør du vel vente litt, noen dager.

[Anonym bruker]

Skjedde torsdagen. Synes det bare virker uhøflig å overse det også.

 

 

HI

[Gjest thricane]

det synes jeg du har helt rett i. kjenner ei som mistet mannen sin, og hun sa i etterkant at det var vanskelig å takle at folk unngikk å snakke med henne pga de ikke visste hva de skulle si.

 

helt naturlig å snakke med henne om det du skal, og så si som du skrev, har tenkt på deg og si i fra om det er noe vi kan gjøre osv.

[Anonym bruker]

Vile bare sagt som du foreslår- at dere har tenkt mye på dem i det siste, og at du mangler ord..Og lagt til at det var virkelig leit å høre, så kan hun selv ta opp temaet, eller ikke, men du har iallefall ikke latt som ingenting! Etter hva hun velger ville jeg kommet med beskjeden når det passet inn...

Vanskelig dette, og ikke noe fasit, mange vil ikke/klarer ikke å snakke om tapet,men vet at mange synst det er vondt at folk bare later som ingenting..

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at du IKKE bør late som ingenting; det er jo veldig dramatisk at hun faktisk har mistet mannen sin, da later man ikke som ingenting og spør om Per kan komme ut og leke med Pål. Det går rett og slett ikke an å ta kontakt med en som er blitt enke for under ei uke siden uten å kondolere.

Det du foreslår høres veldig fint ut. Jeg ville også lagt til at hun bare må si fra hvis du kan hjelpe med barna eller noe annet.

[Anonym bruker]

Jeg ville enten slått av en liten prat med henne om jeg møtte henne, sendt en mld eller skrivd ett brev og lagt i hylla til barnet.

Jeg hadde sagt at jeg var det om hun trengte hjelp til noe, om det var at ungene lekte sammen, prat over en kaffe eller andre ting. Selv om jeg ikke hadde kjent de så godt, så strekker jeg meg langt når familien av mine barns venner har en vanskelig tid.

 

Jeg husker min mor ringte på hos naboen og spurte om de trengte å få vasket huset like før jul når jeg var liten. De hadde hatt dødsfall, en mann som hadde hatt hjerteinfarkt og en kone som hadde sklidd på isen. Mamma brukte noen timer på det, men for de ungene i det huset ble det jul. Så selv om man ikke er mer enn bekjente, nabo osv kan det være kjærkomment at noen tilbyr hjelp på den ene eller andre måten. Også mener jeg at mine barn hadde hatt gått av å se at jeg bryr meg litt, hjelper til om det måtte trengs. Lære mine barn at de skal bry seg litt de også, plutselig endag kan det hende det er oss som står i den situasjonen.

[Ella & gull med smilehull]

Hun setter nok pris på om du kondolerer og sier at dere føler med dem.

Jeg mistet mannen min brått i mai, og synes det var fint at foreldrene i barnehagen turte å si noe om det når jeg traff dem, på den måten visste jeg også at de hadde fått det med seg. Og det varmer ganske mye at folk bryr seg og tar seg tid til å vise det.

Hjelp med barnet på fritiden er en fin ting å si, men er ofte vanskelig for henne å følge opp og faktisk be om. Så dersom du sier noe om det er det lurt om du tilbyr deg konkrete dager og aktiviteter du kan ta med gutten på, ikke nødvendigvis nå med en gang, men også ved senere anledninger.