Å være stemor er vanskelig til tider...

[Helenen]

Er det noen her som er stemor og som til tider syntes dette er vanskelig? Vil gjerne komme i kontakt med andre i min situasjon.

Jeg er stemor til ei jente på 7 og mamma til ei på 5. Venter vårt første felles barn. Skriv gjerne en PM =)

[Anonym bruker]

Jeg burde ha tenkt meg bedre om før jeg gikk inn på tanken om å få felles barn. En blir jo bundet til forholdet til evig tid da, i alle fall jeg som ikke vil gjøre felles til skilsmissebarn. De ukene jeg er uten "bonusbarn" koser jeg meg. Det føles fritt og deilig. Stebarnet er ikke vant med å måtte gjøre noe/ tenke på hvordan maten kommer på bordet og klærne i skapet. Det er ikke lett for en stemor å snu denne trenden. Far er så enig, men klarer ikke gjennomføre noe av det vi snakker om, så jeg føler meg veldig alene. I samværsukene bare gleder jeg meg til å skuffle rotet inn på rommet til stebarnet og lukke døren. Det høres forferdelig ut, men slik er det. Det viktigste er at hun ikke merker at jeg syns hun er egoistisk og storforlangende og til tider ganske ufordragelig. Det er jo egentlig bare de voksne sin feil. Hun er likevel på mange måter snill mot meg, og jeg er omsorgsfull og god mot henne slik som jeg er mot mitt eget barn. Men jeg klarer ikke få de dype følelsene for henne. Det er som å passe en venninnes barn. Da også kan en bli trøtt og bare vente på at det skal bli hentet.