Organdonor/Blodgiver

[Anonym bruker]

Dagens glade!

 

Jeg vil oppfordre dere til å bli blodgiver, og/eller organdonor.

 

Du kan finne en hvit og grønn brosjyre på helsestasjonen eller hos legen din, og legge donorkortet i lommeboken din.

 

Det gir i hvertfall meg som har mulighet, til å føle at jeg gjør noe bra og ikke minst viktig.

Du kan redde liv!

 

www.organdonasjon.no

www.giblod.no

 

-----------------------------------------------------------------

 

Og for å få en liten diskusjon, siden vi er nå på en mammaside;

Er du donor/blodgiver selv?

Hadde du vært villig til å donere bort organene til dine barn?

 

God natt, til dere som ennå er våken! Ha en fin dag, alle!

[valkyrien]

Jeg har vært blodgiver, kan ikke det nå lenger på grunn av medisiner.

 

Organene mine vil jeg ikke gi bort, og ville heller ikke gitt bort organer fra ungen min.

[Lilleleen]

Jeg er ikke blodgiver, men organene mine kan du få hvis jeg dør.

 

Jeg trenger jo unansett ikke organene mine når jeg er dø, da er det en fin tanke at noen kanskje kan leve videre med dem.

Donorkortet ligger i lommeboken og alle mine nærmeste vet om det )

 

 

[Lilleleen]

Glemte å svare på det siste spm. Jeg syntes det er en fin tanke at noen kan leve videre hvis barnet mitt dør. Så jeg er villig til å donere bort organene til mitt barn....tror jeg ihvertfall nå. Håper aldri at jeg må ta stilling til det.

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke donere organene dine, Valkyrien?

[Anonym bruker]

Får ikke være bloddonor. Ville være det, men ble avvist siden jeg er atopiker. Er gjerne organdonor og har kort i lommeboka, men tenker de ikke vil ha organene så lenge de ikke vil ha blodet...

 

Selvfølgelig hadde jeg donert til mine barn, men det er begrenset hva de kan få så lenge jeg er i live. Hadde ofret livet for det også, jeg, men der plumper man i et etisk dilemma og lovbrudd :-S

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan ikke være blodgiver pga en blødersykdom, men har donorkort og gitt beskjed til mine nærmeste at jeg ikke har behov for organene mine når jeg tar kvelden.

 

I prinsippet sier jeg ja til å donere bort organene til barna (gud forby at jeg noen gang må ta det valget), men jeg vet også at det å miste et barn er en enorm påkjenning, så det er umulig å si om jeg hadde orket å tenke på det om jeg havnet i den situasjonen. Så jeg vet ikke.

[Anonym bruker]

jeg går med donorkort i lommeboka, og alle de nærmeste (foreldre, søsken og samboer) vet at jeg vil donere bort alt som kan brukes når jeg dør!!

 

Og da mener jeg ALT!! og det som ikke kan gis til andre mennesker kan de eventuelt bruke til å forske på (hvis det er nødvendig).

 

Jeg er desverre ikke blodgiver for øyeblikket, da jeg er gravid - men jeg synes alle skal og bør gi blod! Plutselig trenger vi det selv en dag!!!

 

Og jeg ville uten tvil donert bort organenen til mine barn. Jeg tror det ville gitt meg en følelse av at noe godt i hvert fall kom ut av en så tragisk opplevelse som å miste egne barn. Så jeg tror faktisk det ville hjelpe meg i sorgen! Men jeg skjønner at alle ikke tenker sånn..

[Gjest]

Jeg skal faktisk avgårde for å gi blod om et par timer nå.

Jeg er blod- og beinmargsdonor. I tillegg har jeg informert mine nærmeste om at jeg ønsker at mine organer skal brukes hvis jeg brått skulle falle fra.

 

Mine barn...jeg tror jeg hadde vert villig til det. Det kunne være godt å tenke på at et så "unødvendig" dødsfall, et barn som ikke har fått levd, i det minste kunne hjelpe andre og på det viset leve videre.

[Anonym bruker]

Er organdonor, men får ikke lov å gi blod.

[valkyrien]

Jeg kan ikke gi noen rasjonell forklaring på det, men jeg føler det er feil. På samme måten så ville jeg heller ikke tatt imot et organ fra en annen død person.

[valkyrien]

Jeg kan ikke gi noen rasjonell forklaring på det, men jeg føler det er feil. På samme måten så ville jeg heller ikke tatt imot et organ fra en annen død person.

[Anonym bruker]

Er organdonor, men klarer ikke gi blod....Er litt pysete der. Men hadde gjort det om noen av mine nærmeste trengte det.

Prøver å rekrutere familien som organdonorere, da jeg syns det er viktig at man tar stilling til dette.

 

Og så jeg må si det er tragisk at Norge ikke klarer å ha et register der du kan registrere deg som organdonor.

[Gjest]

De er veldig flinke til å stikke i Blodbanken, så om det er vondten du er redd for, har du ingenting å frykte

 

Når det gjelder register, så er jeg glad vi ikke har det i Norge.

Mange land som har dette, sliter med rekrutteringen, og selv om så mange som 90% er positive, klarer de kanskje å få 20% til å melde seg inn.

Så lenge man har informert familien om valget, og fylt ut et donorkort, så er det mer enn godt nok.

Etter hva jeg vet, er det ingen pårørende som har sagt nei til organdonasjon når de har visst at den avdøde er positiv til donasjon.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært blodgiver fra jeg var 18 og frem til jeg var 26 år. Sto da også som beinmargsdonoe.

Nå kan jeg ikke lengere gjøre det.

 

Jeg vil donere bort organene mine om de kan brukes.

Samme med ungenes.

Mannen vil også være organdonor.

 

 

[Anonym bruker]

Flott å se at det er flere av oss som er donorer/ blodgiver.

Spre gjerne tanken, det har jeg gjort:) Man vet aldri hva som kan skje senere samme dag.

 

HI

[Anonym bruker]

Får ikke lov til å gi blod da jeg bodde i England under kugalskapen. Vet ikke om de da vil ha organene mine heller.

[Anonym bruker]

Hvis du kan skrive "jeg er organdonor" så er du ikke organdonor...;-)

[Anonym bruker]

Jeg er uegnet til å være blodgiver pga antistoffer mot Rhesus. Vet ikke om noen vil ha organe mine hvis noe skulle skje, men de er kanskje bedre enn ikkeno

 

Vel bekomme hvis jeg skulle parkere tøflene, har donorkortet i lommeboka og alt i orden.

[Anonym bruker]

Var blodgiver tidligere. Det ble nedprioritert i en travel hverdag, men jeg har stadig planer om å melde meg aktiv igjen...

Står også oppført i benmargsgiverregisteret, og har gitt beskjed til mannen min om at jeg ønsker være organdonor hvis det skulle bli aktuelt. Har også organdonorkort i lommeboka, i tilfelle gud forby mannen i en evt sånn situasjon ikke kan svare for meg.

 

Jeg hadde også vært villig til å donere bort organene til mine barn (huff, for en grusom tanke), men den avgjørelsen ville jeg tatt i samråd med mannen min.

[Lille-Pernille]

Har gitt blod og blodplater i en årrekke. Må imidlertid vente minimum 1 år etter fødsel før jeg igjen får lov til å gi.

Blodgiver vil jeg være så lenge jeg kan!

 

Mine, mitt barns eller øvrige families organer vil jeg aldri gi bort.

 

Kan forøvrig nevne at "donasjonskort" er null verdt dersom familien motsetter seg det hvis aktuell problemstilling...

[Anonym bruker]

Er registert og godkjent blodgjevar, men kvar gong eg får innkalling har eg karantene! (tannlege ol.) Fekk faktisk innkalling i dag, men var hos tannlegen tidlegare i dag! Tenkte eg skulle ringe å høyre om å få time når tannlegekarantena er over! :-) (sjølv om eg hatar alt som heiter sprøyter, blod, blodprøvar og i det heile tatt er eg positivt innstilt, det er jo veldig viktig!) Eg har ikkje gått det skrittet at eg har skrive på organdonorkortet, fordi eg syns heile konseptet er utruleg ekkelt og fælt å tenkje på(men dog veldig viktig, og heilt rett, eg klarar berre ikkje heilt tanken..), men eg trur dei næraste veit at eg sjølvsagt vil donere organene mine når eg døyr..

[Anonym bruker]

Jeg er blodgiver. Har fylt ut donorkortet, men går aldri med lommebok. Så for min del hadde det vært fint med et donorregister. Burde vært litt som Statskirken, innmeldt ved fødselen og man burde aktivt måtte melde seg ut.

 

Jeg har ingen nytte av organene mine når jeg er død. Tenk så fint det er ditt barn som trenger en lever, en nyre, hjerte eller lunge for å få et langt liv?? Men ingen vil gi..

 

Som hun over ta absolutt alt som kan brukes og bruk resten til forskning.

[Gjest]

Ja, et donorkort i seg selv er null verdt, men om man informerer familien om at man er positiv til donasjon, så er det så og si ingen pårørende som motsetter seg det når de er i den situasjonen.

 

[ungmortil3]

Henger meg på denne og oppfordrer alle til og bli blodgiver og/eller organdoner.

 

Er selv organdonor og har vært det i nå snart 3 år. Er ikke blodgiver fordi jeg er gravid for tiden, men så fort jeg er ferdig med ammingen skal jeg nok melde meg som blodgiver også .

 

Ville selfølgelig donert et organ til barnet mitt dersom det hadde vært mulighet for det. Håper at jeg ville vært en potensiell match dersom det noengang ville skjedd sønnen min noe som tilsa at han ville hatt behov for en organdonasjon.