en lite klageinnlegg... må bare få det ut

[Anonym bruker]

jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget - annet enn å få det ut!

 

Har en samboer som egentlig er verdens beste.. bare snill og god! Og han gleder seg vel minst like mye som meg til vårt første barn kommer til verden. MEN! Han jobber utrolig mye.. han har en "vanlig" heltidsjobb + at han driver eget firma i tillegg, som stort sett tar opp alle kvelder og helger. Dette er et firma i oppstartsfasen. For ca to år siden ble vi enige om at jeg skulle ta meg av store deler av husarbeidet osv, slik at han kunne få mer tid til firmaet sitt. Tanken var for det første at dette på ingen måte skulle vare evig (jeg er opptatt av jobb og karriere selv, og er absolutt ikke interessert i å gjøre alt "drittarbeid" for han..), og for det andre at hvis han lykkes med firmaet sitt så vil det komme oss begge til gode i form av bedre økonomi osv..

 

Men i det siste så føler jeg meg mer og mer frustrert over den evige jobbingen hans.. det tar liksom aldri slutt!! I tillegg nærmer jeg meg slutten av svangerskapet og er sikkert ekstremt hormonell (i tillegg til trøtt og sliten).. Men jeg føler at den innsatsen jeg gjør hjemme ikke blir verdsatt i det hele tatt. I dag f.eks så ble han liksom litt sur og syntes jeg maste fordi jeg spurte om han ikke kunne vaske badet før det ble altfor sent. Klokka var allerede 21.30 og jeg ville legge meg tidlig. Det skal sies at å vaske badet liksom er hans oppgave hver helg, og at vi ble enige om på fredag (!) at det skulle gjøres lørdag eller søndag.

 

Men så klarer jeg ikke å si noe til han i kveld, om at jeg føler meg såret, og lite verdsatt etc, fordi da tenker jeg at jeg "forstyrrer" han enda mer i arbeidet. Og da ligger jeg her i senga, og får ikke sove og er bare lei meg og frustrert.

 

Og merker at mens jeg skriver dette så synes jeg selv at jeg fremstår som en veldig lite selvstendig dame som bare danser etter samboers pipe. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg er en veldig selvstendig kvinne. Problemet er rett ogs lett at jeg for første gang i løpet av vårt forhold har problemer med å ta opp noe med han, fordi jeg føler jeg har a) tatt det opp så mange ganger uten å komme noen vei, det passer liksom aldri for han har alltid så mye å gjøre. jeg tenker liksom at det er bedre å snakke om dette senere når han er over den travleste perioden - samtidig som jeg vet at så snart denne travle perioden er over så dukker det opp noe nytt som er viktig å få gjort.

 

Hmm...jaja, hva jeg ville oppnå med dette er som sagt uklart! Men jeg har fått det ut (noe av det i hvert fall - om enn usammenhengende.) og det føles litt bedre!!

 

HVis noen har lest alt - så tusen takk for det

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det var godt å få ut det tenker jeg

 

Er vel sikkert ikke råd eller tips du er ute etter, ikke har jeg noen heller, men lykke til med resten av svangerskapet og fødselen

[Anonym bruker]

Klage skal vi alle på lov til en gang ibalndt, er bare sunnt det tenker jeg, for da letter man liksom litt på trykket. Skjønner det at det ikke er noe gøy og ikke føle seg noe særlig verdsatt, er ingen god følelse og kjenne på. Selvom det er lett for meg og si, siden jeg ikke er deg.. så tenker jeg at det aller beste for både deg og han er at du sier det slik du føler det. Bare legg alle kortene på bordet og si det rett og slett. Da slipper du og gå inne med det og la deg gnage på deg og han ha en smule irritabel kjæreste, som han ikke helt forstår hvorfor oppfører seg sånn (kanskje?).

 

Føler meg iallefall veldig igjen. Skyld på kormonen, for det har vi alle rett til når vi er gravide . Sier bare: "stå på krava!" .

 

Hilsen en som leste alt sammen.

[Anonym bruker]

Skrik ut, begynn å gråt! Få sagt akkurat det du vil si!

Ender det ikke helt slik du kunne tenke deg, så skyld på hormonene:) Kanskje han trenger å få den rett i fleisen, og forstå at du er så sliten som du er.

 

Husk på at han jobber nok så mye som han gjør, også for å "lette hverdagen" for deg mtp økonomien. Mens han er helt oppslukt i det, glemmer han kanskje det følelsesmessige.

Jeg har også inntrykk av at mange menn jobber for å slippe å tenke. Kanskje er han litt stresset med tanke på at han skal bli far. Ikke på en negativ måte altså.

 

Men jeg mener ikke at du skal la det fortsette slik.

Si at du savner kjæresten din. At du vil ha han ved din side. Du ønsker litt mer hjelp fordi du er sliten. Du er redd for om dette kommer til å gå ut over den lille som kommer. Du er redd for å måtte oppdra barnet alene. At du også er nervøs for hvordan ting kommer til å bli når dere får barn. Men at du ikke har tenkt å gjøre det du kan for at dere skal være lykkelige.

[Anonym bruker]

"Men at du ikke har tenkt å gjøre det du kan for at dere skal være lykkelige."

 

Det var en blanding av to setninger:D

 

Ikke gi opp, men gjøre det du kan for at det skal fungere.

 

 

01.44