Gå til innhold

Litt av en bryllupsdag...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fikk jo høre dagen før at han ikke gadd å kjøpe noen gave til meg, men trodde vel ikke helt på han.

Jeg kom hjem fra jobb med sjokolade, roser og en skikkelig kul gave (syns ihvertfall jeg selv). Brukte vel rett under en tusenlapp. Rett i middagslaging med gråten i halsen. Ja, det er en rund bryllupsdag.

Hva hadde dere følt, tror dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Glemte å si at han tilbrakte hele kvelden, fra sju og utover natta, med kompiser.

Skrevet

Da hadde jeg blitt dritskuffa. Virker som dere har store kommuniksjonsproblemer.....med mindre han er en enorm drittsekk.

Skrevet

Da må du fortelle han om dine forventninger, han kan desverre ikke lese dine tanker. Men ikke la det bli anklager om at han ikke er flink nok da blir han bare sint. Feks : "Det er viktig for meg å markere bryllupsdagen vår og at vi da bruker tiden sammen til noe koselig og kjøper noe fint til hverandre for å vise hverandre at vi setter pris på det vi har sammen. Du kunne selfølgelig ikke vite dette, men jeg følte det som om du ikke setter pris på meg når vi ikke markerte dagen vår. Da ble jeg lei meg og er redd for at du ikke elsker meg lengre. Vi er nok ulike på dette området og jeg forstår jo at du ikke tenker på samme måte, og det må jeg jo akseptere, men fremover ønsker jeg at du alike vel kan gjøre dette for meg. Hva synest du om det?"

Skrevet

Hadde jeg kunne kommunisert slik med min mann hadde vi aldri kranglet... (ikke HI)

Skrevet

Jøss, er det mulig? Min mann passer alltid på vår bryllupsdag og bestiller alltid bord på flott restaurant og ordner barnepass. Vi koser oss og jeg får alltid noe fint i tillegg :-). På vår 5 års bryllupsdag fikk jeg tur med ham til Roma i gave :-).

 

Hvordan har dere feiret bryllupsdagene tidligere?

Skrevet

Hahahaha.... Du får begynne å kommunisere slik da vettu:)

Skrevet

Hvordan har dere feiret de siste 9 bryllupsdagene da?

 

Om dere ikke pleier feire så er det jo ikke så rart at han ikke plutselig begynner med det nå.

Skrevet

Hvordan har dere gjort det før?

Har du fortalt han dine forventninger?

Snakker dere sammen om slikt?

 

Men er sjelden tankelesere og de har en tendens til å legge mindre i slike ting enn oss jenter...

 

Hadde mannen kommet hjem med en stor bukett roser, gave og i tillegg ordnet med barnevakt og bord på en restaurant (slik ei over beskriver) hadde jeg lurt på om mannen var utro!

 

Jeg har verdens beste mann på de fleste områder, men "dette" er ikke han sterke side. Men jeg viste hva jeg giftet meg med, og det er helt greit! Hadde jeg hatt andre forventninger måtte jeg FORTALT han det, og kanskje også gitt forlover/sekretær el noen andre jobb med å minne han på det :-P

Skrevet

Pleier dere å feire bryllupsdagen ellers? Min er ikke flink til det heller, så han får en påminnelse noen dager før. Å gå ut med kompiser er uaktuelt, det hadde jeg syntes var respektløs faktisk.

Skrevet

Du sørget jo selv for å bli skuffet. Han sa at han ikke kjøpte gave, og istedenfor å enten HØRE hva han sa, eller benytte sjansen til å fortelle han at du ville bli lei deg om han ikke kjøpte noe til deg, for du hadde kjøpt noe til han, så valgte du selv å ikke tro på han.

 

Siden du hadde kjøpt både sjokolade, roser og gave, så virker det nesten som at du ville ta ekstra hardt i, bare for å markere hvor mye "bedre" du er til å vise at du setter pris på han.

 

Jeg ville nok blitt lei meg jeg også, om jeg hadde gjort som deg, men jeg hadde ikke satt meg i den situasjonen, for jeg vet at når mannen min sier at han ikke har kjøpt noe, så har han faktisk ikke gjort det. Hvis jeg gjerne vil at han skal kjøpe noe, så sier jeg det rett ut da. Menn tar sjelden hint. Lær av det, så det ikke skjer igjen.

Skrevet

Det viktigste er jo at dere har det bra sammen i hverdagen. Det er en gammel klisje at livet har flest hverdager, men det er det en grunn for:)

 

Hadde han skjønt at du kom til å bli så skuffa hadde han gjort mer ut av det, det er jeg sikker på.

 

Mitt beste tips, det jeg bruker selv, for å unngå skuffelser på jubileer er å avtale på forhånd hva som skal skje. Jeg sier kanskje en uke på forhånd at jeg vil på date eller hva det enn er som skal skje, på bryllupsdagen. Da er det ikke tvil om at du vil at det skal feires.

 

Hadde jeg gjort dette, og kommet hjem med gave og likevel opplevd at mannen tilbragte kvelden med gutta, da hadde jeg begynt å tenke på om kanskje ikke dette ekteskapet var så viktig for ham likevel..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...