Gruer meg litt til alt som skal skje jeg...

[Anonym bruker]

Når jeg leser rundt her på BIM føler jeg liksom at alle gleder seg enormt til de skal føde og endelig se babyen sin.. Dette gjør forsåvidt jeg også. Men jeg går også med en angst i meg. Tenk hvis jeg ikke takler mamma-rollen. Vet jo at det er et stort ansvar, men tenk om jeg ikke er noe flink som jeg alltid har tenkt at jeg ville bli. Synes dette er meget skummelt jeg. Gleder meg jo til å se den lille og jeg håper jo at jeg skal takle alt supert men man vet jo aldri. Synes liksom alle andre mødre takler alle utfordringer og ting på strak arm, akkurat som det skulle være helt naturlig å tenke og handle sånn.

Lurer litt på om det er noen andre rundt omkring som også har en skrekkblandet fryd om det som snart skal skje?

 

Hilsen litt småbekymret førstegangsmamma.

[Anonym bruker]

Det er nok bare du som tror at alle andre takler alt så bra:)

Klart du takler mamma rollen, men du må prøve og feile (litt) sånn som alle andre. Tror det er veldig få som føler at det har absolutt alt under kontroll.

 

Du kommer sikkert til å gjøre det veldig bra, prøv å slappe av og ikke tenke så mye på det, da går det av seg selv:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det verste som finnes er mødre som tror de vet alt. Alle er usikre med det første barnet og det er utrolig viktig å være det, ta imot råd, erfainger osv. De aller fleste er usikre. Husk at det er mange som kan hjelpe deg om du lurer på noe. Du har en barnefar, besteforeldre kanskje annen familie og venner, helsestasjon, jordmor, sykehuset, lege osv. De aller fleste syntes det er stas med en liten baby og kommer sikkert til å bidra masse. Vær flink å spørre om det du lurer på så blir alt mye enklere. Jeg tror du kommer til å klare deg kjempe fint.

[Anonym bruker]

Takk for svar jenter. Bare føler meg usikker akkurat nå. Det er vel alle hormonene og hodet som forbereder seg.. Er jo utdannet innenfor barn og har jobbet flere år i barnehage på småbarnsavdeling. Den biten føler jeg at jeg kan takle fint. Det er mer spedbarns-stadiet som jeg tenker på.

 

Det jeg tenker på er i forhold til hvor mye klær man skal ha på, om barnet får i seg nok mat, når man skal begynne med grøt og lignende. Ja,det er tusen ting jeg har tenkt på. Er glad for at jeg har barnefar her som har allerede vært gjennom det en gang tidligere..

 

Får vel bare vente på at han kommer til verden og tenke at jeg ikke blir verdens verste mamma.

[Anonym bruker]

Hadde det sånn en liten periode mens jeg var gravid. Var vandt med småbarn fra før, tanteunger bl.a. men jeg tenkte ting som : "Kommer jeg til å merke når han er sulten?", "Vil jeg se når det trengs å skifte klær og bleie?", "hvordan veit jeg åssen str babyen skal bruke i klær" OSV.

Var helt rart, selvfølgelig veit du når babyen er sulten, trenger ny bleie osv..Men er veldig normalt at det kommer en sånn frykt eller hva jeg nå skal kalle det. Man veit jo ikke riktig hva man går til, bare at du må være tilgjengelig for dette lille vesenet 24\7

 

Masse lykke til, kommer til å gå kjempebra

[Øyboeren med to små <3]

ta det med ro, det er helt normalt Var til og med veldig usikker med nr 2 også, bare fordi det var et annet kjønn... Men vet du hva, det gikk supert...! Og det vil det gjøre for deg også, det går så naturlig alt, når dbarnet kommer

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord jenter:-) Det hjelper virkelig å høre at jeg iallefall ikke er den eneste som har tenkt sånn :-)

[Anonym bruker]

Tror dette er helt normalt å få en sånn "å-herregud-hvordan-skal-jeg-klare-dette" periode. Hadde den selv. Skulle i tillegg bli alene med babyen da BF plutselig stakk, noe som ikke gjorde det bedre. Men jeg tok en lang prat med venninner som selv hadde barn og mamma, og de hadde alle fått en sånn panikk følelse en kort stund i svangerskapet. Som mamma sa til meg; "Slapp av, det meste kommer automatisk av seg selv". Og hun hadde faktisk rett. Og er det noe jeg er usikker på så spør jeg andre med barn, googler det på nett eller spørr her inne på DIB.

 

Lykke til med det fantastiske du har i vente!

[Anonym bruker]

Tusen takk :-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg hadde det veldig likt deg da jeg var gravid med min første. Jeg hadde en samtale med ei jordmor på barsel som sa noe som jeg gjerne vil dele med deg. " Du må huske at ingen mødre er perfekte. Ingen gjør alt riktig. Men du er bra nok!". Dette har jeg tenkt mye på når jeg føler jeg ikke har strekt til 100%. Jeg er bra nok for barnet mitt, og det er helt sikkert du også. Lykke til :-)

[Ugl@]

Helt normale følelser, tror det er slik for de fleste. Man gleder seg jo, men samtidig er man innerst inne litt redd og usikker også, uansett hvor gammel man er, tross alt noe nytt og ukjent.

Man er spent på fødselen, på om man takler den, smertene, om det går bra både med en selv og babyen.

 

Og så leser man mye om ammepress, amme problemer, ofte har mor og svigermor sine meninger de også, helst motstridene sådan og man føler seg gjerne under angrep som nybakt førstegangsmor fra alle holdt.

 

Man slites mellom behovet for å vise hele verden den nydeligste ungen som er født og behovet for å skjerme ungen mot smitte fra barn i slekta, onkler som stinker tobakk og gamle tanter som skal klype i bollekinna og overøse den lille med ekle kyss.

 

Helst vil man ikke la noen holde ungen annet enn få utvalgte og helst da når man selv skal spise, gå på do eller dusje. En dag man vandrer rundt i kosedress eller morgenkåpe med ene puppen i friluft halve formiddagene pga at vidunderbarnet har hylt og rast 2/3 deler av natta, og da kommer selvsagt den ihjelstyla barnløse TIDLIGERE bestevenninna ramlende inn dørene i stiletthæler og hår og sminke som ser ut som hun kommer rett fra en skjønnhetssalong. Sånt kan jo få en til å få lyst til å begå mord...

 

Men til tross for alt dette og mye mer...det er ganske ok å få unger også....nærheten, den nydelige lukta og det merkelige faktum at når ungen først er det så faller stort sett det meste seg så naturlig uansett.

 

Og selv om mange virker å ta alt så fint og være så flinke utad så har de aller fleste sine mørke stunder med usikkerhet, frustrasjon og følelse av hjelpesløshet.

 

Gratulerer, du har en spennende tid i møte og snart er du en av de som tilsynelatende også tar alt på strak arm ;-)