Stebarn med lus.

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet om det på anonym, men får ikke særlig med svar.

Stedatter kom til oss med ekstreme mengder med lus. Faren var borte, og jeg spurte henne om det. Vi satte i gang behandling. På bare et par dager er hele familien vår smitta av lus. Jeg har lus, han har lus, ungene våre har lus, og hun har enda lus.

Jeg behandler oss, og hun behandler seg selv, etter eget ønske, faren hjelper henne litt. Hun har langt tykt hår ned på rompa. Det er vanskelig å gre og det er vanskelig å få i middelet. Jeg tror vi er klar, så dukker det opp nye lus, jeg grer hver dag, gjerne flere ganger for dagen. Steriliserer lusekam, og styrer på. Hun påstår selv at hun ikke lenger har en eneste lus igjen. Det kan umulig være tilfellet, da jeg grer mine barn mer, og de har nesten ikke hår i sammenligning.

 

Det viser seg at hun har visst om at hun hadde lus, hun har ikke sagt noe. Hun sier at mora ikke visste om det, men samtidig er det litt motsetninger i det hun sier, og mora har visst om det. Jeg mener at mora umulig ikke kunne vite om det, fordi det dreide se om så enorme mengder. Jeg så lus når jeg satt attmed henne på sofaen.

 

Vi klipper oss nå kort hele gjengen, jeg sender ikke barna i barnehagen med lus, og jeg vil helst ikke informere alle om det. Hun derimot nekter å klippe håret til en mer lusevennlig frisyre slik at hun kan greie å bli kvitt lusene. Eller hun gir uttrykk av at hun ikke vil klippe seg. Noe jeg kan forstå da hun har langt fint hår. Men langt fint hår mister sin glans når man kan se både lus og egg.

 

Hun har ikke vært ansvarlig nok til å flette håret, sette det opp, ikke smitte andre, holdt seg unna de små med kosing og klemming, og hun har heller ikke gidd beskjed.

 

Jeg er ordentelig fortvila nå, godt mulig jeg greier å komme lusa til livs her i huset, men så snart hun kommer på neste samvær får vi jo samme problemet igjen om hun fortsetter å stikke hodet i sanden og ikke vedkjenne seg jobben med å stelle håret for lus. Hun vil heller ikke si fra ti venninnene sine som hun garantert har smitta / fått det fra, hun vil ikke gi beskjed på skolen (nå har vi henne hjemme, men det går jo ikke i all evighet)

 

Jeg vil at hun skal klippe håret kort, slik at det er praktisk mulig å få behandlet og luka ut alt av lus og egg. Faren støtter henne, og det samme gjør mora. Vel jeg har ikke sagt noe høyt om hva jeg synes, men har spurt om det er et alternativ at hun klipper seg kort, og fått nei på det.

 

Jeg forstår ikke at hun heller vil ha langt hår med lus, enn kort hår uten lus. Særlig nå når hun ser hvor mye jobb det er når en hel familie skal behandles.

 

På anonym fikk jeg bare svar av typen sikker på at det ikke er ungene dine som har smitta henne. Vel det var ingen tegn til lus før hun kom, ungene våre har svært få lus, og hennes hår er fullt av det. Jenta vår var hos frisøren en liten uke før hun kom, og frisøren sa ingenting. Jenta vår har tynt babyhår enda, og ikke så mye, så det er lett å se.

 

Jeg får jo jobben her, jobben med kjemming og vasking, eller nå svært kort klippte unger, de er hos frisøren nå, vi var så heldige at de fikk komme til, siden alle lus var kjemmet ut.

 

Jeg er så frustrert, i fremtida har jeg lyst til å kreve luse kjemming når hun kommer til oss, det er halvt en spøk, men det er så frustrerende å ikke kunne selv være sikker på at hun faktisk er lusefri. At jeg må stole på henne og hennes mor, de som lot det gå så langt uten å ta tak i det. Jeg synest mora er lat og udugelig når det gjelder det meste, og jeg stoler ikke på henne med dette.

Stoler heller ikke på faren, da han synest det er ok at hun ikke informerer venninnene sine fordi det er flaut, hun hadde vært på tur med venninne like før hun kom her. Også siden han synest det er helt ok at alle oss andre i familien skal klippe oss korte, men la henne få fortsette med det lange håret. Han er så vag, og rund i kantene, han tar ikke skikkelig affære.

 

 

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg... Jeg hadde klikka hadde jeg vært i dine sko!! Greit nok, det er ingen som kan noe for at de får lus. Men, har man først fått det må man gjøre alt man kan for å bli kvitt det, det gjelder først og fremst foreldrene, men også de litt større barna (over 10 år iallefall).

 

Jeg foreslår at du gir mannen din et ultimatum; han får ta affære sammen med moren eller alene og klippe håret til jenta om nødvendig. Mor får ta seg av videre lusekurer og jenta kommer ikke til dere på samvær før hun er lusefri igjen. Det hadde jeg gjort. Du har tross alt gjort alt som står i din makt frem til nå, for å bli kvitt lusen.

[Kyllingbein]

Hei. Ja dette er håpløst.

 

Men jeg lurer veldig på hva slags lus du har fått i hus? Jeg har jobbet mye med barn som har vært utsatt for lus, og hadde det selv en gang , selv om dette er 7 år siden- lusekurene tok ikke knekken på dem, men det gjorde kammen (kombinerte med kur) - Ei uke med kammen morgen og kveld - og litt ellers og jeg så aldri snurten av dem igjen. og jeg hadde laangt og om ikke så tykt - veldig mye hår. Brukte den kanskje i to uker for sikkerhetsskyld.. Alle barn som har fått dette mens jeg har jobbet med de brukte samme regime og ALLE ble kvitt lusene i løpet av ei uke eller to.

 

Synes heller ikke du kan forlange at jenta skal klippe håret - for jeg nekter å tro at de ikke lar seg fjerne..

 

MEN, det du kan forlange er at en voksen (da helst far og mor da det er deres ansvar) skal kjemme håret hennes en omgang etter at hun har prøvd litt selv. Det er sannsynlig at hun trenger litt hjelp til dette - og det har foreldrene ansvar for å følge opp. Hadde også krevd at enten blir dette fulgt opp - ellers må hun være hos mor til hun er kvitt lusene. Og far kan også holde seg unna til han tar ansvar forsåvidt..

[Anonym bruker]

Vi begynner å få bukt med problemet. Jeg sjekker meg selv, mann og unger hver dag med kam, og vi har tatt kur. Hun har tatt sine to ganger og vi må vente et par dager før vi tar omgang nummer to. Vi kombinerer kjemming hver dag, og kuren slik den skal gjøres. De små har ikke brukt middel, kun kjemming.

Hun sier hun ikke har mer lus, og at hun ikke har funnet noe, men det er ingen voksne som har oppsyn med det. Faren er for tiltaksløs. Skal ikke mer en to egg som overlever til før det skjer igjen. Så er litt "nervøs" for dette.

Mora har fått beskjed. Hun er lus fri nå, og har ikke vært på skolen med lus, så skolen trenger ikke få beskjed, så hun er fonøyd med det. Venninnene vil hun ikke si noe til, så vi får håpe de har gitt beskjed til sine egne foreldre, og at de tar ansvar, noe de sikkert gjør. Om ikke får vi en ny runde.

 

Det er tidkrevende og kostbart, og så klør det. Det er ikke alltid at vi har mulighet til å være hjemme på denne måten. Men hun er her bare når faren er hjemme, han jobber ute, og har helt fri når han er her.

[*-*]

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig, men samtidig syns jeg det er veldig enkelt, stebarn eller ikke stebarn. Du skriver ikke hvor gammel jenta er, men her hvor vi bor er det iallefall veldig enkelt - man melder fra til læreren på skolen som sier fra om at det er lus i klassen og ber alle foreldre sjekke barna sine, uten å si hvem det gjelder. Er barna mye sammen med andre barn i ulike klasser så melder flere lærere fra til foresatte i de berørte klassene. Det å få gitt beskjed til andre barn og foreldre burde ikke være noe problem tenker jeg, og ikke noe jenta kan bestemme selv. Folk må få beskjed når det er lus i omløp og informasjonen skal kunne være anonym.

Når det gjelder jenta selv så må dere bare bestemme at en voksen skal lusegre henne og ha ansvar for behandling til lusene er borte. Jeg har selvlusegredd mine stebarn utallige ganger, både når de selv har hatt lus og når det har vær lus i omløp på skolen og alle er bedt om å sjekke. Selvfølgelig hadde det greit om mor eller far gjorde det, men er de hos oss når det skjer og far er borte så er det en selvfølge at jeg sjekker dem, da er jo jeg den voksne foresatte. Det er kjedelig og slitsomt å sjekke langt hår for lus, men det må gjøres. Jeg er litt forbauset over at dere lar jenta velge å sjekke seg selv og deretter gjør dette til et problem - jeg er voksen, men hadde aldri klart å sjekke, langt mindre gre ut, håret mitt for lus selv.

 

Dere bør rett og slett få inn noen rutiner tenker jeg. Har stedatteren din eller andre i husholdet lus så skal de sjekkes/behandles/ gres etter boka av VOKSNE i huset til lusa er borte. Og er det oppdaget lus så skal alltid skolen varsles som igjen skal varsle de andre elevene. Dette tenker jeg må være de aboslutte rutinene - så får heller dere voksne krangle om hvem som skal gjøre det, bare det blir gjort!

[Anonym bruker]

Poblemet er ikke primært at hun hadde lus. Problemet er at hun hadde så ekstremt med lus. Det gikk et par dager før vi oppdaget det, og da var alle oss også med lus.

Når vi fikk lus så raskt alle mann, må mora også ha fått lus, det er rart at det kun smitter i et hjem. Mora har fått beskjed, og sa hun har nå sjekket seg selv og ikke funnet noe hos seg.

Problemet er også at hun visste hun hadde lus, men ikke sa noe til verken oss, eller til sin mor. Men bare lukket øynene, og håpte det skulle forsvinne av seg selv.

 

Det var på slutten av ferien vi merket det, så skolen trengte ikke få beskjed, da hun ikke gikk på skolen med lus. Men venninnene hennes har nok også fått det, for de var sammen, og de går alle på samme skole/klasse. Hun ville ikke at de skulle få beskjed, så jeg tenkte at skolen kunne få beskjed så kunne alle få brev. Hun ville ikke gi beskjed til skolen, fordi om det er anonymt, så sjangsene for å bli smittet nå er absolut til stede.

Problemet er at faren støtter henne i det. Problemet er at det er hun som får bestemme. Akkurat som med kjemmingen, hvorfor skal hun få bestemme at hun skal kjemme selv, og ikke en voksne? Faren støtter henne i det også. Jeg mener at voksne må gjøre dette.

 

Problemet er at jeg som har de mest fornuftige løsningene her ikke blir hørt (løsningene som alle andre mødre her foreslår, kjemme, behandle, informere) Jeg har ikke noe jeg skal ha sagt for jeg ikke er forelder.

 

Jenta er 12 år. Det er nok ikke henne som er opphavet i vennegjengen, hun har jo fått det en plass hun også. Hun hadde så mye at man kunne se lusene når man satt attmed henne, og det så ut som hun hadde flass, med alle eggene.

[Anonym bruker]

Når stebarna mine var små hadde de ofte lus. Lusekammen var fremme med nesten nesten hvert eneste samvær, og fant vi lus måtte de ha en kur. De var ikke alltid like glad i å sitte i ro, særlig ikke når de var veldig små.

Når vi fikk barn, gikk vi for å ha kortklippede barn. Nå er stebarna store og har ikke det problemet lengre. Vi har flyttet og her er ikke mye lus, bank i bordet. Har fått et par lapper med hjem, men ikke funnet noenting.

 

Er man i et miljø, skole barnhage der det har vært epedemi så får de lus, er man et sted det ikke er lus, slipper man klar. Er det lus i skole/barnhage er det rart med det, da får ungene gjerne lus også. Men det er litt av et styr.