Til alle sykepleiere

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleierstudent, og er fast bestemt på at jeg vil jobbe med demens. Syns dette er intressant, givende og nødvendig.

 

Har allerede fått en deltidsstilling på en dementavdeling. Der opplever jeg at pasientene får feil behandling på mangen måter (ser også mye bra).

 

Det er mangen eldre damer som jobber på sykehjemmet. De har jobbet der i mangen år. De har dannet seg rutiner og vaner som jeg føler ikke samsvarer med undervisningen på skolen.

 

Mangen snakker nedlatende til eller over pasienten, de er slurvete og uhygeniske i stellsituasjoner/matsituasjoner. De løfter pasienter helt feil (med tanke på pleierens rygg). Og uten at jeg har kunnskap om medisin, vil jeg påstå at pasientene er neddopet og feilmedisinerte (den siste er jo ikke mitt område, det er jeg klar over).

 

Jeg syns det er forferdelig å gå på jobb og se hvor uoppdatert denne dementavdelingen er. Jeg har vondt av pasientene, samtidig som jeg syns det er utrolig vanskelig å si i fra. Jeg har ikke jobbet på denne avdelingen i mer enn 1 år, og siden jeg "bare" er en student vil jeg være ydmyk. Jeg vurderer virkelig å ta en prat med avdelingsleder. Men er voldsomt redd for å ikke bli tatt på alvor, siden jeg på en måte er en "uerfaren" student...

 

Så nå lurer jeg på: Dere sykepleiere, hvordan hadde dere reagert visst en sykepleierstudent kom med denne slags kritikk? Hadde det vert ufordragligt eller irriterende? Eller hadde dere vert glad for at noen som ser situasjonen med nye øyner sier i fra?

[Lille-Pernille]

Jeg synes det er fantastisk at det finnes jenter som deg som ønsker en slik "utakknemlig jobb".

Du skal komme med kritikk, men da må du også ha ryggrad nok til å tåle mye motgang. Og det kan du absolutt vente dersom du tør å stå imot uverdige forhold som vi helst ikke ønsker å vite at eksisterer.

 

Lykke til, og takk for at det finnes slike som deg i spl-utdanningen.

 

[Anonym bruker]

Sånn er det stort sett over alt der det jobber spl. og vpl. Det er ett minimum av bemanning med treåringer, og flertall av hjpl. og assistenter som ikke gidder å høre på de som faktisk har utdannelse ang. tiltak og metoder som kan settes i verk. Disse tiltakene og metodene er godt utprøvd, annerkjente og kan gjøre ting bedre, men når resten av de du jobber med ikke har kunnskap om dem er det vanskelig om bare en eller to personer på ei avdeling jobber målrettet med en person og resten bare driter i det. Jeg orka det der i ca. fem år og jobber nå med regnskap...

[☆☆☆]

En av de store fordelene med å har studenter på en avdeling er at det blir stilt spørsmål ved det som blir gjort. Som student har man det privilegiet at man kan spørre "hvorfor gjør du det på denne måten" i situasjoner der man lurer, under dekke av at man tross alt har mye som skal læres før en skal slippes løs på egenhånd.

 

Sykehjem er veldig forskjellige, noen avdelinger løser utfordringer på en god måte, andre ikke. Noen er veldig obs på hygiene, mens på andre avdelinger er det et fremmedord. Det som er helt sikkert er at ingen ting blir bedre før noen tar på seg den utakknemlige jobben det er å røske opp i gamle holdninger, tankemønstere, handlingsmåter og rutiner. Det fører til endel motstand, spesielt fra de eldre pleierene, som mener de kan alt etter å ha jobba der siden krigen, og nekter å innse at en har kommet til nye innsikter siden de ble utdannet (eller enda værre, de ufaglærte som mener de har så mye rutine at de vet utrolig mye mer enn en sykepleiestudent). En risikerer å bli upopulær blant enkelte, men de fleste vil sette pris på at noen gir dem et spark i ræva og får dem til å endre ting til det bedre.

 

Og husk: Aldri gå på akkord med det du mener er riktig i en situasjon for å tekkes kollegaer. Skal du overleve i dette yrket må du kunne gå hjem med god samvittighet!

[Anonym bruker]

Folk som sier ifra er bra! Før du sier ifra bør du tenke gjennom hvorfor du mener det er galt og forhør deg med en av lærerne dine om hvordan du skal gå fram. Det kan være tøft å være den som melder fra om et problem og da bør du ha en trygg person i ryggen som du kan få råd og støtte hos.

 

Her kan du melde fra:

- kolleger

- tillitsvalgt

- nsf

- en lærer

- avd.leder

[Lille-Pernille]

Du vil også med tid og stunder lære deg til at det finnes "flere veier til Rom". Gjør det som passer deg best så lenge du har ryggdekning i form av annerkjente prosedyrer!

[Anonym bruker]

Jeg har enda ikke møtt en hjelpepleier som setter pris på å få ett godt råd. De har jobbet så lenge i gamet at de vet bedre enn alle andre, ihvertfall bedre enn sykepleiere som bare går rundt på stas og ikke kan ta tak i ett tak når det blåser som verst. De går bare rundt med pillene sine og later som de er opptatt. Dersom du sier fra vil du møte stor motvilje og bli møtt av en gjeng sure tryner som ikke tåler kritikk. Du kan like godt venne deg til med en gang at det hjelper ikke å si fra.

[☆☆☆]

Dette vil jeg ta avstand fra. Jeg jobber sammen med mange dyktige, flinke hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som er faglig dyktige og ikke går utenfor sitt kompentanseområde. De er takknemlige for råd, og har mye å bidra med og gir råd tilbake.

 

Jeg har ikke inntrykk av at gamle hjelpepleiere er mer uvillig til å endre seg enn gamle sykepleiere. Det er mennesketypen som avgjør her, ikke hvilket yrke en har. Uansett, de kan ofte gjøre livet surt for de som vil heve kvaliteten på pleien.

 

Jeg opplever langt oftere at ufaglærte ikke innser egne begrensninger, hjelpepleierene kan stort sett nok til å vite hva de ikke kan. Og de fleste av dem veit godt at sykepleiere jobber vel så hardt som dem, og i tillegg har større ansvarsområde. De ufaglærte mangler ofte dette overblikket. De fleste ufaglærte er hyggelige, arbeidsomme og velmenende, men de mangler kunnskapen til å se helhet i avdelingen.

[Anonym bruker]

Hjertlig takk for motiverende svar! Nå ble jeg litt mere sikker i min sak, og kanskje selvsikker nok til å ta et tak.

Takk for svar alle sammen =)

HI

[Anonym bruker]

For å få til endring må du ha tillit. For å få tillit må du jobbe en stund. Du kan starte med å prate med kolleger, få dem til å fortelle hva de tenker om situasjoner og problemstilinger, legg vekt på at du ønsker å lære. Etterhvert kan det bli dialog og åpenhet og dermed er det lettere å nå inn med ny kunnskap.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, å jobbe med mennseker med demens er spennede! Jeg var selv på en skjermet avdeling som student. Givende

 

Hvis jeg var deg ville jeg stilt spørsmål. Når en jobber med de som har demens må en av og til gå litt utenom det vanlige. F. eks bør en være rask i stell (ikke med alle pasientene da) og kan derfor tillate seg å ta noen brodwayer. Men det er jo viktig at en er bevisst hva som er viktig som f.eks ikke å hoppe over munnstell, som dessverre ofte blir gjort etter mine erfaringer.

 

Men still spørsmål. Du er student og det er igrunn naturlig at du gjør det. Kanskje du kan avtale på forhånd med de du går sammen med om at dere skal snakke om det dere har gjort sammen i ettertid.

 

Men viktigst av alt er at du ikke faller for fristelsen til å følge strømmen og bruke enkle løsninger som gagner deg selv best, slik som mange gjør. Jobb etter din egen samvittighet og gjør det du mener er riktig.

 

Lykke til videre i studiet