Gå til innhold

Har vondt i mammahjertet. Skolestart.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Håper inderlig at det blir bedre etterhvert, storegutten min er så stille og mutt og vil vi skal være med han på skolen. Alle vennene hans er der, men han vil likevel ikke dra.

 

Er så lei meg på hans vegne, mammahjertet husker tilbake på sine skoleår og har bare triste minner. Ble mobbet gjennom seks år og hatet skolen. Han savner barnehagen og vil tilbake.

 

Uff... Bare et hjertesukk på morgenen. Det er så trist nå.. :-(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff jeg forstår at det er vondt for mammahjertet men for all del ikke vis ham hva du føler. Vær positiv og for han med den selvtillliten han trenger, selvom du hadde dårlig erfaring med skolen betyr det ikke han han vil få det.

Det er jo selvfølgelig en stor overgang fra barnehage til skole, men han er stor gutt nå og skal lære masse nytt og spennende, og ikke minst få nye venner ...vær positiv og back han opp.

 

Går så fint atte :)

Skrevet

Uff, ikke greit det der:-( Er selv førsteklassemamma i år og har hatt mange bekymringer på forhånd, siden gutten min ikke kjente noen han skulle begynne i klasse med. I tillegg er det en liten skole og i år var de bare 6 førsteklassinger, alle gutter - så var veldig spent på hvordan det skulle gå. Heldigvis har alt så langt gått fint. Han koser seg og vil helst ikke være med hjem fra SFO;-) Er det er stor skole gutten din har begynt på? Siden han har vennene sine der,så vil han nok sikkert bli tryggere på hele skolesituasjonen etterhvert - er jo mye nytt for de små den første uken, så det tar nok litt tid før han blir varm i trøyen og finner seg helt til rette med de nye omgivelsene og hele situasjonen. Er jo ganske annerledes enn barnehagen (hvis han gikk i bhg da).

Gutten vår var stille og observerende første timene da vi var med ham første dagen. Syns han så så liten og bortkommen ut...men heldigvis tødde han opp da han kom på SFO og fikk leke og særlig da han fikk være med fadderen sin i 6. klasse og hans kompiser å spille fotball;-) Har gutten din fått en fadder som han kan være med? Har du tatt opp med læreren hvordan han har det? kanskje læreren kan passe litt ekstra på så han føler seg trygg nå i begynnelsen.

Lykke til og får håpe det bedrer seg og at han får en fin skoletid:-)

Skrevet

Ta kontakt med læreren og be om råd/veiledning. de har gjerne god kompetanse på dette.

 

har han SFO? Hvordan gikk det evt med tilvenning der i ukene før skolestart? SFO kan være en god arena for å bli bedre kjent med både skolen, de ansatte og de andre elevene

Skrevet

Husk at de går fra å være størst i barnehagen til å bli minst på skolen.De føler jo bare de et par klasser over er kjempestore.

 

Og når de nye kommer så skal alltid de større tøffe seg,lære de ting og kanskje herse litt med de,men det går seg til etter hvert..

 

Nå må de huske alt selv og får mer å tenke på,han føler seg kanske usikker og ny i alt så det er nok bare en reaksjon som er helt normal..

 

Husker når min gutt startet i første,var ikke høy i hatten han heller og kom stadig hjem å sa han skulle ønske han hadde en storebror eller storesøster på skolen...

 

Jeg ba læreren følge litt ekstra med i friminuttene,og etter en stund gikk det mye lettere..

Skrevet

Jeg føler så inderlig med deg! Og kjenner at mamma-hjertet blør med deg.

 

Vet du, vi hadde samme runde med min nevø, og etter å ha tatt en lang prat med ham, viste det seg at han var redd pga friminutt og alt for store områder i SFO. Han følte at han ikke hadde noen kamerater.

 

Moren tok kontakt med klasselærer, som satte opp venne-grupper. - helt tilfeldig sammensatte grupper, som skulle bidra til samhold elevene i mellom. I tillegg til å ha vennegruppene som lekte sammen på skolen, så var det også hjemmebesøk.

 

Disse gikk på rundgang hjemme hos de forskjellige, og det var et perfekt tiltak!

 

I dag koser han seg!

 

Ønsker deg lykke til!

Skrevet

Tusen takk for oppbakking, råd og tips, alt taes med. :-))

Vi har vært der et par gang i dag og tittet litt, han ønsket det selv. Det gikk bedre utover dagen heldigvis.

Nå er det helg og vi skal snakke litt med ham og se til uka hvordan det går. Om han har det på samme måte skal vi snakke med lærer.

 

Det er en forholdsvis liten skole, hvor småtrinnene er et stykke unna ungdomsskolen, så det er positivt synes jeg.

 

Har tenkt mye i dag, og alle de vonde følelsene fra i morges er også godt blandet med mine egne erfaringer fra barneskolen. Skal være flink til å skille dette heretter og ikke la min bekymring smitte over på ham.

 

 

Tusen takk for svar! :-)))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...