frustrert!! med stor grunn..

[Anonym bruker]

gravid med ferieflørten min,men har kjent han lenge..

traff han i sommer,og det sa rett og slett pang mellom oss..

problemet er at vi bor langt unna hverandre,og han har dame og barn..

vet det er fælt gjort.,han sier at det forholdet ikke går bra,at de er sammen for ungene sin del,men dette kan ikke jeg vite..

i dag fortalte jeg han at jeg e r gravid...

enaste han sa det var liksom at jeg må ta det bort..greit nok det,skjønner han godt jeg.

 

men det er det eneste han har sagt.virker som han ha levd som normal i dag..han har vært redd for at dette skulle skje da. men jeg synes det er rart han ikke har sagt noe mere..

normalt at mannfolka oppfører seg sånn?

nevner det knapt?

 

skulle nu ønske at han kunne støtte meg litt ialfall..

 

selv vet jeg ikke hva jeg skal gjøre..har ingen lyst til abort..

men blir alene med mange barb,vet ikke om jeg orker det eller..

 

vanskelig valg ja..ta abort,og bli ødlagt phsykisk,eller beholde,of ødlegge får mange andre:(

 

 

[Anonym bruker]

Kan være litt smart å være føre var...men men...gjort er gjort...

 

Det du må tenke på er hva du ønsker for barnet ditt om du velger å få det. Vil du takle utfordringene dette gir deg?! Vil du kunne gi barnet den omsorgen det trenger som alene mor? Du bør reflektere over hvilken eventuell fremtid dette vil bli for deg og barnet, og om du kan leve med dette. Det er også mulig far ikke ønsker kontakt med barnet. Er det noe du kan leve med og hvordan vil det være for barnet uten en far? Hvordan skal du forklare dette for barnet når det blir større?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde valgt å beholde, og gitt mannen frem til fødsel å bestemme seg for om han ønsket å ta del i dette livet eller ikke, og gi beskjed at valgt er valgt, det er ingen vei tilbake. Det vil si at velger han ingen kontakt, så kan han ikke komme om 10 år og ville inn i livet til ungen.

 

Dermed har han noen mndr på seg til å bestemme seg for om dette er noe han vil fortelle sin familie eller ikke. Ønsker han å bli hos sin familie og ikke fortelle det så er det greit, og jeg hadde oppgitt ukjent far og det var det.

Man trenger ikke ødelegge andre sine liv.

Noen vil gjerne synes at jeg da ikke tenker på ungen oppi alt dette, at ungen ikke får vite hvem far er. Men ikke alle barn har en far, uhell skjer, og jeg hadde heller tatt det på meg selv enn å få mitt barn til å føle seg uønsket ved å si at pappa ikke ønsket deg.

[Anonym bruker]

Kan du stå for det du har gjort når du forteller dette til familien din, og kan du regne med støtte fra dem?

[Anonym bruker]

Behold barnet dersom du vet at du innerst inne ønsker det. Du sier at du blir psykisk syk dersom du tar abort så da er egentlig saken avgjort.

 

Du gir den kommende faren et valg om å delta i barnets liv eller ikke, men barnebidrag bør han ikek få slippe unna synes jeg. Det er to om å lage barn og da må han ta noe av konsekvensen for det.

 

Dumt om dette ødelegger familielivet hans, men han har tabbet seg ut og da får han ta det som det kommer!

[Anonym bruker]

Hvis du egentlig ikke ønsket barnet ville du da ha sagt det til han. Når det kommer til familien din så vær åpen om det, gjerne snu litt på sannheten og fortell at du ikke visste om familien hans før etter samleiet hadde funnet sted. Hvis dette er et barn du kan vie din kjærlighet til og proviere det som skal til for at barnet skal ha det bra og føler at du vil klare å gjennomføre det så før ffrem barnet med stolthet og aldri la det føle at det skal føle seg mindre bare fordi det ikke er en far inne i bildet. Jeg har selv gått lenge som alenemor, nå har jeg funnet meg en skikkelig mann og Barnet mitt føler at det har en far som er der for det.

I bunn å grunn så skal du følge hjertet ditt, ikke hold på håpet at kansje denne mannen ser deg mer enn hva han har gjort til nå. For alt du vet er han en kald jævel som kun gjør som han vil. gi han valget om du velger å beholde " enten er du der eller så ligger du unna" og sett ukjent far på papirene.

 

Krysser fingrene for deg og ønsker deg alt vell, i en posisjon som alenemor vil du møte flere prøvelser og det vil ikke være en lett. Men med god støtte fra familie og venner vil du ha overskuddet til å gjøre det du setter deg for!

[Anonym bruker]

TA ABORT!! Og bruk kondom neste gang!

[Anonym bruker]

er alenmor fra før,så vet hvordan det er ja..tungt..og fra familien får jeg nok ingen støtte.,aldri fått det.jeg gjør sdet meste alene.

klarer aldri og bestemme meg..klarer ikke abort,men vet ikke om eg klare behold eller..

tenkr på at det vokser ett lite barn i magen min..snart iallfall..te nker på hvilket kjønn det er,og hvordan den vili se ut..savne den koslige tiden med mage,men eg vil ikke dette alene eller..

hi